Norsk: Dette er en kvalitativ, deskriptiv studie av kommunalt psykisk
helsearbeid i Hedmark. Målet med studien var å utvikle teoretisk og praktisk
kunnskap om psykisk helsearbeid relatert til ungdom ved å undersøke helsesøstres
og psykiatriske sykepleieres opplevelse av psykisk helse hos ungdom,
egen kompetanse og arbeid relatert til målgruppen.
Metoden er fokusgruppeintervju av et utvalg av helsesøstre og psykiatriske
sykepleiere
fra tre utvalgte kommuner i Hedmark. Det ble gjennomført to fokusgruppeintervjuer
i hver gruppe.
Informantene opplever at ungdommer flest har god psykisk helse, men de fleste
av de ungdommer de arbeider med sliter med psykiske vansker. Helsesøstre
og
psykiatriske sykepleiere har ulik fordypningskompetanse via sine videreutdanninger,
og disse utfyller hverandre relatert til psykisk helsearbeid
til ungdom.
Begge profesjonsgruppene mener at erfaringskompetansen
er svært viktig i
deres arbeid. Deres viktigste verdi i arbeidet er ungdommenes behov, men
de forholder seg også til offentlige føringer som lover, forskrifter, planer med
mer. Store deler av arbeidsdagen deres består av samtaler der det viktigste
er å ta ungdommene på alvor, lytte til dem og gi råd som kan styrke dem. Avlastning
ved veiledning fungerer bra for psykiatriske
sykepleiere, men ikke for
helsesøstrene som etterlyser dette tilbudet. Det er store potensialer i det psykiske
helsearbeidet relatert til ungdommer ved å vektlegge et bedre samarbeid
mellom psykiatriske sykepleiere
og helsesøstre. Viktige samarbeidspartnere er
ansatte i skoler, fastleger og BUP. Det psykiske helsearbeidet for ungdom bør
kjennetegnes av tverrfaglighet og samarbeid mellom tjenestene
og være av
god kvalitet i tråd med nasjonale føringer.
Det er behov for videre forskning av ungdommenes behov for psykisk helsearbeid
i kommunene og hvordan dette best mulig kan ivaretas i relevante videreutdanninger.English: This is a qualitative, descriptive study of community mental health
work. The aim of the study was to develop theoretical and practical knowledge
of mental health work related to young people based on experiences of health
visitors and psychiatric nurses, their views on young people’s mental health,
their own competence and their work related to the target group.
The method used is focus group interview with a sample of health visitors and
psychiatric nurses in three municipalities in Hedmark. Two interviews were
carried out with each group. The informants experience that the majority of
young people have good mental health, but most of the youths they meet
at work suffer from various mental health problems. Health visitors and psychiatric
nurses have different in-depth competence from their post graduate
training, which make a complementary approach to mental health work with
young people. Both professional groups consider their experiential competence
as relevant and valuable in their work. The most important guide or
value in their work is the youth’s needs, but they also relate to public laws and
regulations and plans. Most of their daily work consist of conversations where
they consider it most important is to relate seriously to the youths by listening
to them, giving advice and supporting their self-confidence. Psychiatric nurses
experience relief in their work by a well functioning supervision offer, while this
is not available to the health visitors. There is a potential for improvements
in mental health work to young people by emphasizing better cooperation
between psychiatric nurses and health visitors. Besides, it is important to cooperate
with teachers, GPs and psychiatric services for children and youths
(BUP). The hallmark of the mental health work with young people should be
characterized by interdisciplinary collaboration, good quality and in line with
national regulations.
There is a demand for further research of young people’s need for mental health
care and how these needs are addressed in relevant post graduate training
