Nøttestad, Leif

Norwegian

Brage IMR

Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet Makrellstørja:  Havets gull er tilbake i norske farvann! •Makrellstørje (Thunnus thynnus), også kalt størje og blåfinnet tunfisk, er en fisk i makrellfamilien (scombridae).  •Makrellstørje  er aller største tunfiskarten og beinfisken på kloden   •Makrellstørja blir mer enn 3 meter lang og  over 500 kg tung  • Utbredt over hele Nord-Atlanteren og Middelhavet, men utryddet i Svartehavet.  •Størja kan svømme 70 km/t, krysse Atlanterhavet på 50 dager og dykke ned til 500-1000 m dyp basert på merkeforsøk.  •Makrellstørja har store deler av Atlanterhavet som ”lekegrind”   Fakta om makrellstørje Utbredelse og gyteområder Makrellstørje fiske i Norge Norske fangster av makrellstørje Antall ringnotfartøyer I tillegg kom følgefartøyer Vandringsmønsteret til størja Individprøver fra størjer fanget i Norge 0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 40000 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 Totalt antall = 267 517 individer Lengde/vekt forholdet 0 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 0 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 Lengde (cm) Vekt (kg) Vektspredning 1954-1980 Weight 54 55 56 56 57 57 58 58 58 59 59 60 60 60 61 61 61 62 62 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80304050 Southwest60 West70 Northwest8090100110120130140150160170180190200210220230240250260270280290300310320330340350360370380390400410420430440450460470480490500Årstall Vekt (kg) Vekt ved alder Alder (år) Vekt (kg) Vandringmønster av størja i 1928 Lengde- og vektavhengig vandringsmønster langs norskekysten 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 0 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 TROMS I NORDLAND II TRØNDELAG III MØRE IV SOGN V HORDALAND VI ROGALAND VII LINDESNES ØST VIII N  Weight (kg) 1958             1958         Vekt Alder Årsklasse Troms Nord Trøn Møre Sogn Hdl Roga Lindes 7 1 1957                 13 2 1956                 22 3 1955                 34 4 1954                 49 5 1953                 67 6 1952       x x x x x 88 7 1951                 111 8 1950       x x x x x 137 9 1949                 165 10 1948     x x x x x x 192 11 1947 x x x x x x   x 220 12 1946 x x x x x x     250 13 1945 x x x x x x     280 14 1944 x x x           310 15 1943                 338 16 1942                 Ukentlig utvikling av størjefisket 0 50 100 150 200 250 300 350 400 0 50 100 150 200 250 300 350 Antall Vekt (kg) Antall i vekt pr. uke i område VI og V i 1958. week 29 week 30 week 31 week 32 week 33 week 34 week 35 week 36 week 37 week 38 week 39 week 40 week 41 Beitevandring til norske farvann Norsk vårgytende sild Nordsjøsild Nordøstatlantisk makrell Tobis Størjefangster internasjonalt Størjefangster internasjonalt Størjefangster internasjonalt Hva måtte gjøres for å redde størja fra en fiskeri- og muligens bestandskollaps?  1)Redusere fisketrykket 2)Redusere fisketrykket 3)Redusere fisketrykket Hva måtte så gjøres videre? • Beskytte kjønnsmoden gytefisk gjennom en kraftig begrensning av fisket i de viktigste gyteområdene og periodene (mai-juli) i Middelhavet.  • Øke minimums landingsstørrelse for å beskytte umodne størjer før gyting (30 kg).  • Drastisk redusere overføring av makrellstørje fra ringnotfartøyer til svære oppdrettsanlegg for oppfeiting, og da spesielt de eldste og største individene.  • Bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert (IUU) fiskeri ved å dramatisk øke kontrollregime på havet og på land.  • Komme opp med effektive håndhevings- og straffetiltak inkludert store bøter og fengselsstraffer   Nedgangen i fangstene størst i Middelhavet, trolig på grunn av respons på gjenoppbyggingslanen og økt kontrollregime på sjø og land.  Makrellstørje fangstutvikling  Ingen estimering av under-rapportering siden 2008 (grå skravering)  2011~ 9 774 t; lavest fangst siden 1950  2012: 11 473 t  2013: 13 333 t Makrellstørje bestandsstatus (2014 oppdaterte bestandsberegninger) • F10+ og F2-5 har blitt betydelig redusert de siste årene. • Gytebestanden har vist klare tegn til økning de siste årene, men ikke på samme nivå ved ulike modellkjøringer. • Både størrelsen og økningen i gjenoppbyggingen av gytebestanden er fremdeles usikker. Tidsserier på fangst av størje per enhet innsats (CPUE) Anbefalinger om forvaltning av østlig makrellstørje I lys av resultatene fra de oppdaterte bestandsberegningene, så er det gjentatte positive signaler av gjenoppbyggingsplanen og effektiviteten av forvaltningsmålsettingene satt av ICCAT kommisjonen. Vi kan notere at målet om å oppnå Bmsy i løpet av 2022 med minst 60% sannsynlighet, muligens allerede er nådd eller snart vil bli oppnådd, så bør kommisjonen vurdere å legge til en ny fase til den eksisterende gjenoppbyggingsplanen.  Siden vitenskapskomiteen (SCRS) I ICCAT ikke ble enige om felles rådgivning, har Havforskningsinstituttet gitt vurderinger og anbefalte kvoteråd på østlig makrellstørje til Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD). Bestandsstatus Tunfisk solgt for nesten 10 millioner kroner Størjå e kome tebage te Norge  Makrellstørje fanget av fartøyet ”Vestervon” i norske farvann sensommeren 2013 Verdt sin vekt i gull! Nødvendig med stor plass på kjøkkenet Størjemerke funnet i fjøresteinene ved Namsos sommeren 2012 : en liten detaljinformasjon som ble internasjonal politikk http://tv.nrk.no/program/KOID20006213/havets-gull-makrellstoerja  http://www.nrk.no/nordland/makrellstorje-oppdaget-i-nord-1.11910596  https://www.youtube.com/watch?v=9r9K1RyJ834  https://www.youtube.com/watch?v=8r7EWXD3Zzc  Stor takk til Johannes Hamre Øyvind Tangen Sigmund Myklevold Magnus Tangen  For formidabelt arbeid knyttet til størjeforskningen og formidlingen ved Havforskningsinstituttet og andre steder i perioden 1960-2014 

Makrellstørja: Havets gull er tilbake i norske farvann!

https://imr.brage.unit.no/imr-xmlui/bitstream/11250/283135/3/Makrellst%25C3%25B8rja%2b-%2b%2bHavets%2bgull%2ber%2btilbake%2bi%2bnorske%2bfarvann.pdf

Makrellstørja: Havets gull er tilbake i norske farvann!

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Brage IMR