Mastergradsoppgave i digital kommunikasjon og kultur, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2014.English:
Although the problem of digital privacy is one of the most discussed issues today, there is relatively little research done in the sphere of metaphorical conceptualization of digital privacy. Moreover, the previous research on the topic is characterized by a generalized approach to the analyzed metaphors: Modern privacy discourse is discussed in general without a more defined focus of the analyzed topic.
The aim of this thesis is to investigate metaphorical conceptions about digital privacy in a media discourse dedicated to a specific aspect of digital privacy, namely the “right to be forgotten”. The metaphorical conceptions are examined within the framework of the discourse dynamic approach which sees metaphor as an important tool for understanding people’s conceptualizations and studies metaphor in the dynamics of language use. The thesis focuses on identifying linguistic metaphors and finding systematicity in their usage in 10 newspaper articles dedicated to the topic of “the right to be forgotten”.
The results of the metaphor analysis indicate that there are two main types of systematic metaphors used about different aspects of digital privacy within the “right to be forgotten”: (1) conventionalized systematic metaphors that underlie our understanding of digital privacy, and (2) more specific systematic metaphors that reveal attitudes and evaluations about current digital privacy issues. It is found that the most interesting systematic metaphors reveal how the relationship between data subjects and data controllers is presented in the media: These metaphors are united by conceptualizing data subjects and data controllers as opposing sides and by conceptualizing data controllers as a stronger party.
The results also reveal that some of the metaphors which underlie the understanding of information in “the right to be forgotten” initiative, create major misconceptions of how information on the Internet exists and what limitations individuals have in relation to it.
It is also discovered that none of the traditional conceptions of privacy discussed in previous research was found in the analyzed data. The conclusion is that the general framework might not always be reflected in discussing particular privacy issues. Thus, further examination of more specific aspects of digital privacy might give unexpected results.Norsk:
Selv om digitalt personvern er et av de mest diskuterte spørsmålene i dag, er det relativt lite forskning på området metaforisk konseptualisering av digitalt personvern. Dessuten er den eksisterende forskningen preget av en generell tilnærming til metaforene som analyseres: Det moderne personvernet blir diskutert allment og uten et spesifikt fokus på temaet.
Målet ved denne oppgaven er å undersøke metaforiske begreper om digitalt personvern i en medial diskurs om et spesielt aspekt ved digital peronvern, nemlig «retten til å bli glemt». De metaforiske begrepene er undersøkt innenfor rammen av en diskurs-dynamisk tilnærming som ser metaforen som et viktig verktøy til å forstå menneskers konseptualiseringer, og som studerer metaforen i språkbruksdynamisk perspektiv. Avhandlingen har fokus på identifisering av lingvistiske metaforer og avdekking av systematikk i bruken av dem i 10 avisartikler om «retten til å bli glemt».
Resultatene av metaforanalysen viser at det er to hovedtyper av systematiske metaforer som blir brukt om forskjellige aspekter ved digitalt personvern når temaet er «retten til å bli glemt»: (1) konvensjonelle systematiske metaforer som ligger til grunn for vår forståelse av digitalt personvern, og (2) mer spesifikke systematiske metaforer som avdekker holdninger og vurderinger knyttet til aktuelle temaer som gjelder digitalt personvern. Det viser seg at de mest interessante systematiske metaforene avdekker hvordan forholdet mellom datasubjekter («data subjects») og datakontrollører («data controllers») er presentert i mediene. Disse metaforene har det til felles at de konseptualiserer datasubjekter og datakontrollører som motparter, og at de konseptualiserer datakontrollører som den sterkeste parten.
Resultatene avdekker også at noen av metaforene som ligger til grunn for forståelsen av informasjon innenfor «retten til å bli glemt»-temaet, skaper store misfortåelser om hvordan informasjon eksisterer på nettet, og hvilke begrensninger individer har i forhold til den.
Ingen av de tradisjonelle begrepene om personvern omtalt i tidligere forskning ble funnet i det analyserte datamaterialet. Konklusjonen er at det er mulig at det generelle rammeverket ikke alltid gjenspeiles i diskusjoner om spesielle spørsmål innenfor personvern. Dermed vil videre forskning på mer spesifikke aspekter ved digitalt personvern kunne gi uventede resultater
