Fru Pigalopp som feministisk aktivist? En feministisk diskursanalyse av Vivian Zahl Olsens tegninger

Abstract

Denne oppgaven handler om Vivian Zahl Olsens tegninger av fru Pigalopp, alle hentet fra boken og tv-serien om Travelt-folket fra 1974. Fru Pigalopp er fremstilt som en bestemt, men morsom figur som gjennom fortellingen observerer og kommenterer fenomener hun opplever gjennom sin egen versjon av en sommerferie. Ferien viker ikke nevneverdig fra en vanlig 70-talls ferietur, men fru Pigalopp reagerer på ting som vanligvis oppfattes som helt normale og hverdagslige. Opplevelsene holder hun sammen med sin egen livsfilosofi som gjenspeiles i tegningenes spenn mellom alvor og sprell. Den «pigaloppske» livsfilosofien blir utdypet gjennom oppgaven da essensen blir billedliggjort gjennom tegningene. Vivian Zahl Olsens tegninger er fargerike og fantasifulle og bærer en naivitet som er interessant å se som motpol til den underliggende kompleksiteten som tegningene kun antyder i overflaten. Det teoretiske grunnlaget har tatt for seg redegjørelser av ulike feministiske diskurser som tegningene er knyttet opp imot og et underliggende spørsmål for oppgaven har vært: Er fru Pigalopp relevant som et nytt og progressivt symbol for kvinnebevegelsens perspektiver? Feminismen som metode poengterer at de ikke finnes mono-kausale sannheter, men at man må se på hele nettverk av diskurser for å skape helthetlige syn der forskjellige forklaringsmodeller konstituerer en slags virkelighet. Analysens hovedoppgave ble å synliggjøre hvorvidt det var mulig å lese tegningene som en type feministisk aktivisme. Tegningene tar for seg en representert sosial verden i møte med fenomener knyttet til 70-tallet. Iscenesettelser av subjektet og fremmedgjøring er begreper som går igjen. Ved å lese Vivian Zahl Olsens tegninger gjennom en feministisk diskursiv analyse forbi kunstnerens eller oppdragsgivers intensjon ble resultatet at tegningene viser både feministisk aktivisme på et grunnleggende plan og at tegningene fremstiller kvinnen forbi en tillært femininitet. I dette lå det også en mulighet for en frigjøring av kvinnefremstillinger og kjønnsrollediskursen. 70-årene ble desenniet som inneholdt store endringer sosialt, kulturelt og politisk, og dette representeres i tegningene av fru Pigalopp. Hennes feministiske aktivisme ble tydeliggjort gjennom å se hvordan linjer, farger og former kom til syne over komplekse og mangfoldige sammenhenger. Analysen viser at fru Pigalopps aktivisme ikke fremstilles med opposisjon som virkemiddel. Der 70-tallsfeminismen var preget av kamp, er fru Pigalopps feministiske aktivisme preget av et autonomt utgangspunkt der frihet fra patriarkatets objektiviserende forenklingssystemer kom til syne. Gjennom dette tydeliggjøres et nytt perspektiv innenfor 70-tallsfeminismen