'Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Library'
Abstract
Sammendrag
Denne oppgavens hovedanliggende er å sammenligne hovedkarakterene i Agnar Mykles Sangen om den røde rubin og Karl Ove Knausgårds Min Kamp 5 med fokus på selvidentitet som refleksiv prosess. Den amerikanske sosiologen Anthony Giddens sine teorier om identitet i moderniteten utgjør analysens teoretiske fundament. Begge romanene er selvbiografiske verk, og for å sette verkene inn i en sammenheng, har jeg brukt teorier om selvfremstilling, performativ biografisme og dobbeltkontrakt, representert ved Arne Melberg, Jon Helt Haarder og Poul Behrendt.
Analysen viser at romankarakterene Ask og Karl Ove skrives fram som to ontologisk usikre unge menn, og at årsaken til usikkerheten er å finne i karakterenes barndom og forholdet til nære omsorgspersoner. Denne usikkerheten gjør at de strever med å besvare det eksistensielle spørsmålet «hvem er jeg?», noe som igjen resulterer i angst, skam, og manglende evne til å holde sin biografiske fortelling i gang. De er så selvbevisste at det å være autentisk blir en umulighet, og dermed ender de med å føle seg utenfor det fellesskapet de begge lengter sånn etter.
De forsøker begge å besvare det eksistensielle spørsmålet ved å holde seg i gang i sosiale relasjoner, men for begge er det kunstnerdrømmen som har størst innvirkning på deres selvidentitet. De identifiserer seg begge med mennesker som befinner seg i samfunnets randsone, da det samsvarer med det bruddet de ønsker å skape med etablerte konvensjoner. Analysen viser imidlertid at mens Karl Ove gjør alt han kan for å framstå som kunstner, prøver Ask å skjule denne siden av seg selv for å passe inn. For begge blir avstanden mellom levd liv og den de ønsker å være for stor, og selvidentiteten blir av den grunn svært skjør.
Begge romanene har en forteller i historiens nullpunkt, og som vi som lesere vet er sammenfallende med den empiriske forfatteren. Dette setter ulike virkninger i spill, og det skjer i Mykles tilfelle en fordobling av jeget, og hos Knausgård er det snakk om en mangedobling av jeget, i og med at han kommenterer sitt eget prosjekt underveis. Hos Mykle er det et uferdig selv som blir kommentert av det noenlunde ferdige selvet, mens det hos Knausgård foregår en performativ prosess, der selvet skapes underveis i prosessen, også hos forfatteren
