The Northeast Atlantic stocks of harp seals
are commercially exploited by Norway
and Russia. The stocks are assessed every
second year by the Joint ICES/NAFO
Working Group on Harp and Hooded
Seals. The assessments are based on modelling, which provides ICES with sufficient information to give advice on both
status and catch potential for the stocks

Haug, Tore

Norwegian

HSN Open Archive

Grønlandssel

The Northeast Atlantic stocks of harp seals
are commercially exploited by Norway
and Russia. The stocks are assessed every
second year by the Joint ICES/NAFO
Working Group on Harp and Hooded
Seals. The assessments are based on modelling, which provides ICES with sufficient information to give advice on both
status and catch potential for the stocks

NORA - Norwegian Open Research Archives

43KAPITTEL  1  ØKOSYSTEM B ARENTSHAVET HAVETS RESSURSER OG MILJØ 2007Fangst av grønlandssel i Vesterisen010 00020 00030 00040 00050 0005-årsperioderAntalldyrRussiskNorsk1946−501951−551956−601961−651966−701971−751976−801981−851986−901991−951996−002001−05Fangst av grønlandssel i Østisen/Kvitsjøen050 000100 000150 000200 000AntalldyrRussiskNorsk5-årsperioder1946−501951−551956−601961−651966−701971−751976−801981−851986−901991−951996−002001−05Figur 1.4.4.1 Gjennomsnittsfangster (i 5-årsperioder) av grønlandssel i Vesterisen, tatt av norske og russiske selfangere i perioden 1946–2005.Mean total catches (in 5-year periods) of harp seals, taken by Norwegian and Russian hunters in the Barents Sea/White Sea in 1946–2005.Figur 1.4.4.2 Gjennomsnittsfangster (i 5-årsperioder) av grønlandssel i Østisen, tatt av norske og rus-siske selfangere i perioden 1946–2005.Mean total catches (in 5-year periods) of harp seals, taken by Norwegian and Russian hunters in the Greenland Sea in 1946–2005.Figur 1.4.4.3 Grønlandssel på drivis i Barentshavet. Harp seals on drifting pack ice in the Barents Sea.Foto: Kjell T. Nilssen1.4.4 GRØNLANDSSELFangstenDen kommersielle fangsten av grønlands-sel drives i dag på to felt: I Vesterisen (Grønlandshavet ved Jan Mayen) og i Østisen (den sørøstlige delen av Barents-havet)/Kvitsjøen. Det er kun norske og russiske selfangere som har drevet fangst på disse feltene i moderne tid. Kvotefastsettelsen for fangsten i 2006fulgte rådgivningen fra ICES. I 2006 del-Tore Haugtore.haug@imr.noStatus og rådØstisbestanden av grønlandssel har nå en årlig produksjon av unger på rundt 360 000dyr. Den teller dermed godt og vel 2 mil-lioner dyr som er ett år og eldre. Tilsva-rende tall for grønlandssel i Vesterisen er ca. 106 000 unger og 618 000 ett år gamle og eldre dyr.ICES’ forvaltningsråd innebærer fangst på et nivå som med stor sannsynlighet vil stabilisere bestanden over en tiårsperiode. Den blandete norsk-russiske ﬁ skerikom-misjons konklusjon vedrørende grønlands-sel for sesongen 2007 følger rådet fra ICES,og er i tråd med Havforsk ningsinstituttets anbefalinger. Under forhandlingene i Fiskerikommisjo-nen i Tromsø i 2000 annullerte Russland sine mangeårige kvoter i Vesterisen. Disse kvotene har derfor i sin helhet vært forbe-holdt norske fangere fra og med seson-gen 2001. For fangsten i Østisen ble det i Fiskeri kommisjonens møte i Tromsø i 2006 oppnådd enighet om at Norge kunne ta ut 15 000 grønlandssel (ett år og eldre dyr, eller et ekvivalent antall unger) av den totale kvoten for 2007.Xtok ﬁ re norske fangstskuter i Vesterisen og to i Østisen. Fangstuttaket for grønlands-sel for årene 1946–2005 er gitt i ﬁ gurene 1.4.4.1 (Vesterisen) og 1.4.4.2 (Østisen og Kvitsjøen). Sistnevnte område er russernes fangstfelt der fangsten drives med helikop-44 HAVETS RESSURSER OG MILJØ 2007 KAP ITTEL  1  ØKOSYSTEM B ARENTSHAVET  Grønlandsselen lever i de arktiske delene av Nord-Atlanteren, først og fremst knyt-tet til områder hvor det ﬁ nnes drivis, men deler av året kan man også støte på dyrene i åpent farvann. Grønlandsselene deles inn i tre ulike bestander. Disse har atskilte kaste- og hårfellingsområder (kaste = føde) på drivis ved Newfoundland, Canada (nordvestatlanterbestanden), i Grønlands-havet mellom Jan Mayen og Grønland (vesterisbestanden) og i Kvitsjøen og det sørøstlige Barentshavet (østisbestanden). Utenom kaste- og hårfellingsperioden i mars–mai gjennomfører grønlandsselene betydelige vandringer etter føde. Vesteris-bestanden bruker områdene rundt Sval-bard og de nordlige delene av Barentshavet som beiteområder i juli–desember, ellers holder disse dyrene seg i Grønlandshavet og Danmarkstredet. Østisbestanden drar normalt på beitevandring om våren og tid-lig på sommeren (mai–juni), slik at dyrene om sommeren og høsten forekommer sammen med vesterisselene både i åpne farvann og langs driviskanten ved Svalbard og i resten av det nordlige Barentshavet. I november trekker østisselene sørover igjen, og fra desember til mai ﬁ nner man dem som regel i de sørøstlige delene av utbredelsesområdet. Grønlandsselene blir vanligvis kjønns-modne i 4–8-årsalderen, men det er observert variasjoner som antakelig kan knyttes til endringer i bestandsstørrelsen og endringer i økosystemets bæreevne. For bestanden i Østisen er det påvist en tydelig økning i alder ved kjønnsmodning fra 5,4 år i 1962–1972 til 8,2 år i perioden 1988–1993. Disse endringene skjedde parallelt med en antatt økt bestands-størrelse som følge av strenge regulerings-tiltak som ble innført i fangstaktiviteten fra 1965. I tillegg er det rimelig å anta at til dels store endringer i økosystemet i Barentshavet, med markant reduksjon i tilgjengelighet av byttedyr, kan ha bidratt til de observerte endringene. Tilsvarende undersøkelser i Vestisen indikerer ingen tilsvarende endringer i dette området, der alder ved kjønnsmodning var 5,6 år for hele perioden.GrønlandsselPagophilus groenlandicusAndre norske navn: Sel og russekobbe, dessuten ulike navn på aldersstadier: kvitunge (diende), svartunge (avvendt årsunge), brunsel (umoden ungsel),  gammelhund (moden sel). Familie: Ekte seler (Phocidae)Maks størrelse: Om lag 200 kg og  1,9 meterLevetid: Kan bli over 30 årLeveområde: Nord-AtlanterenKastetidspunkt: MarsFøde: Fisk og krepsdyr Nøkkeltall:KVOTE 2006: 31 200 1+ dyr i Vesterisen;  78 200 1+ dyr i ØstisenNORSKE KVOTER 2006: Hele kvoten i  Vesterisen; 10 000 1+ dyr i ØstisenFANGST 2006: 961 1+ dyr og 2 343 unger i Vesterisen; 10 041 1+ dyr (9 939 til Norge) og 7 152 unger (147 til Norge) i Østisen.FANGSTVERDI: Fangsten for tida ulønn-som. Fangstverdi utgjør 20–30 % av førstehånds inntektsgrunnlag, resten ﬁ nansieres ved statlige tilskudd.ter og båter. Det totale fangstnivået har i de seinere året ligget under anbefalt kvote. I 2006 ble eksempelvis bare 7 % av den anbefalte kvoten tatt i Vesterisen, mens tilsvarende tall i Østisen var 16 %.En storspiserGrønlandsselene spiser både krepsdyr og ﬁ sk. Krill og amﬁ poder er særlig aktu-elle byttedyr om sommeren og tidlig om høsten, mens ﬂ ere ﬁ skearter, særlig lodde og polartorsk, står på spisekartet seinere om høsten og utover vinteren. Nærings-valget synes å reﬂ ektere dykkemønsteret, ettersom dykk grunnere enn ca. 100 m, der krepsdyrene i hovedsak ﬁ nnes, dominerer om sommeren, mens selene i resten av året også foretar en rekke dypere dykk ned til 400 m. Det er beregnet at østis-bestanden, som har hele Barentshavet som beiteområde, i løpet av et år spiser rundt 3,5 millioner tonn av ulike byt-tedyr i området, hvorav vel 2 millioner tonn er ﬁ sk. Resultater fra nyere studier med satellittsendere på seler viser dess-uten at deler av vesterisbestanden blan-der seg med østisbestanden om sommeren og høsten i beiteområdene i det nordlige Barentshavet, noe som innebærer ytterli-gere beitetrykk i dette området. Grønlandssel bygger opp energireserver i perioder med god mattilgang. Matinn-taket er særlig intenst fra juni til oktober, da de legger opp et betydelig spekklag. Oppbygde fettreserver utgjør en vik-tig energikilde i perioder med mindre næringstilgang, inkludert dyrenes kaste- og hårfellings perioder fra mars til mai. En voksen hunnsel på 165 cm vil kunne øke kroppsvekten fra 80 kg i juni til 145 kg i oktober; en økning på 81,5 %. Harp seals The Northeast Atlantic stocks of harp seals are commercially exploited by Norway and Russia. The stocks are assessed every second year by the Joint ICES/NAFOWorking Group on Harp and Hooded Seals. The assessments are based on mod-elling, which provides ICES with sufﬁ -cient information to give advice on both status and catch potential for the stocks. The input to the model are pup produc-tion estimates, life history para meters and catch statistics. The status for the stocks in 2005 (with 95 % conﬁ dence intervals in parentheses) and identiﬁ ed sustainable catches for 2006 and following years were (1+ animals = one year old and older ani-mals):  Pup production   Size of 1+ population  Recommended catch (1+ animals)GREENLAND SEA  106 000 (71 000–141 000)   618 000 (425 000–845 000)   31 200 *BARENTS SEA/WHITE SEA    361 000 (299 000–423 000)   2 065 000 (1 497 000–2 663 000)     78 200 **Recommended sustainable catch can be taken as 1+ animals or as an equivalent number of pups. If both 1+ animals and pups are taken, one 1+ animal should be balanced by 2 pups for Greenland Sea harp seals, and 2.5 pups for Barents Sea/White Sea harp seals. Fakta om bestanden

Brage IMR

43KAPITTEL  1  ØKOSYSTEM B ARENTSHAVET HAVETS RESSURSER OG MILJØ 2007Fangst av grønlandssel i Vesterisen010 00020 00030 00040 00050 0005-årsperioderAntalldyrRussiskNorsk1946−501951−551956−601961−651966−701971−751976−801981−851986−901991−951996−002001−05Fangst av grønlandssel i Østisen/Kvitsjøen050 000100 000150 000200 000AntalldyrRussiskNorsk5-årsperioder1946−501951−551956−601961−651966−701971−751976−801981−851986−901991−951996−002001−05Figur 1.4.4.1 Gjennomsnittsfangster (i 5-årsperioder) av grønlandssel i Vesterisen, tatt av norske og russiske selfangere i perioden 1946–2005.Mean total catches (in 5-year periods) of harp seals, taken by Norwegian and Russian hunters in the Barents Sea/White Sea in 1946–2005.Figur 1.4.4.2 Gjennomsnittsfangster (i 5-årsperioder) av grønlandssel i Østisen, tatt av norske og rus-siske selfangere i perioden 1946–2005.Mean total catches (in 5-year periods) of harp seals, taken by Norwegian and Russian hunters in the Greenland Sea in 1946–2005.Figur 1.4.4.3 Grønlandssel på drivis i Barentshavet. Harp seals on drifting pack ice in the Barents Sea.Foto: Kjell T. Nilssen1.4.4 GRØNLANDSSELFangstenDen kommersielle fangsten av grønlands-sel drives i dag på to felt: I Vesterisen (Grønlandshavet ved Jan Mayen) og i Østisen (den sørøstlige delen av Barents-havet)/Kvitsjøen. Det er kun norske og russiske selfangere som har drevet fangst på disse feltene i moderne tid. Kvotefastsettelsen for fangsten i 2006fulgte rådgivningen fra ICES. I 2006 del-Tore Haugtore.haug@imr.noStatus og rådØstisbestanden av grønlandssel har nå en årlig produksjon av unger på rundt 360 000dyr. Den teller dermed godt og vel 2 mil-lioner dyr som er ett år og eldre. Tilsva-rende tall for grønlandssel i Vesterisen er ca. 106 000 unger og 618 000 ett år gamle og eldre dyr.ICES’ forvaltningsråd innebærer fangst på et nivå som med stor sannsynlighet vil stabilisere bestanden over en tiårsperiode. Den blandete norsk-russiske fi skerikom-misjons konklusjon vedrørende grønlands-sel for sesongen 2007 følger rådet fra ICES,og er i tråd med Havforsk ningsinstituttets anbefalinger. Under forhandlingene i Fiskerikommisjo-nen i Tromsø i 2000 annullerte Russland sine mangeårige kvoter i Vesterisen. Disse kvotene har derfor i sin helhet vært forbe-holdt norske fangere fra og med seson-gen 2001. For fangsten i Østisen ble det i Fiskeri kommisjonens møte i Tromsø i 2006 oppnådd enighet om at Norge kunne ta ut 15 000 grønlandssel (ett år og eldre dyr, eller et ekvivalent antall unger) av den totale kvoten for 2007.?tok fi re norske fangstskuter i Vesterisen og to i Østisen. Fangstuttaket for grønlands-sel for årene 1946–2005 er gitt i fi gurene 1.4.4.1 (Vesterisen) og 1.4.4.2 (Østisen og Kvitsjøen). Sistnevnte område er russernes fangstfelt der fangsten drives med helikop-44 HAVETS RESSURSER OG MILJØ 2007 KAP ITTEL  1  ØKOSYSTEM B ARENTSHAVET  Grønlandsselen lever i de arktiske delene av Nord-Atlanteren, først og fremst knyt-tet til områder hvor det fi nnes drivis, men deler av året kan man også støte på dyrene i åpent farvann. Grønlandsselene deles inn i tre ulike bestander. Disse har atskilte kaste- og hårfellingsområder (kaste = føde) på drivis ved Newfoundland, Canada (nordvestatlanterbestanden), i Grønlands-havet mellom Jan Mayen og Grønland (vesterisbestanden) og i Kvitsjøen og det sørøstlige Barentshavet (østisbestanden). Utenom kaste- og hårfellingsperioden i mars–mai gjennomfører grønlandsselene betydelige vandringer etter føde. Vesteris-bestanden bruker områdene rundt Sval-bard og de nordlige delene av Barentshavet som beiteområder i juli–desember, ellers holder disse dyrene seg i Grønlandshavet og Danmarkstredet. Østisbestanden drar normalt på beitevandring om våren og tid-lig på sommeren (mai–juni), slik at dyrene om sommeren og høsten forekommer sammen med vesterisselene både i åpne farvann og langs driviskanten ved Svalbard og i resten av det nordlige Barentshavet. I november trekker østisselene sørover igjen, og fra desember til mai fi nner man dem som regel i de sørøstlige delene av utbredelsesområdet. Grønlandsselene blir vanligvis kjønns-modne i 4–8-årsalderen, men det er observert variasjoner som antakelig kan knyttes til endringer i bestandsstørrelsen og endringer i økosystemets bæreevne. For bestanden i Østisen er det påvist en tydelig økning i alder ved kjønnsmodning fra 5,4 år i 1962–1972 til 8,2 år i perioden 1988–1993. Disse endringene skjedde parallelt med en antatt økt bestands-størrelse som følge av strenge regulerings-tiltak som ble innført i fangstaktiviteten fra 1965. I tillegg er det rimelig å anta at til dels store endringer i økosystemet i Barentshavet, med markant reduksjon i tilgjengelighet av byttedyr, kan ha bidratt til de observerte endringene. Tilsvarende undersøkelser i Vestisen indikerer ingen tilsvarende endringer i dette området, der alder ved kjønnsmodning var 5,6 år for hele perioden.GrønlandsselPagophilus groenlandicusAndre norske navn: Sel og russekobbe, dessuten ulike navn på aldersstadier: kvitunge (diende), svartunge (avvendt årsunge), brunsel (umoden ungsel),  gammelhund (moden sel). Familie: Ekte seler (Phocidae)Maks størrelse: Om lag 200 kg og  1,9 meterLevetid: Kan bli over 30 årLeveområde: Nord-AtlanterenKastetidspunkt: MarsFøde: Fisk og krepsdyr Nøkkeltall:KVOTE 2006: 31 200 1+ dyr i Vesterisen;  78 200 1+ dyr i ØstisenNORSKE KVOTER 2006: Hele kvoten i  Vesterisen; 10 000 1+ dyr i ØstisenFANGST 2006: 961 1+ dyr og 2 343 unger i Vesterisen; 10 041 1+ dyr (9 939 til Norge) og 7 152 unger (147 til Norge) i Østisen.FANGSTVERDI: Fangsten for tida ulønn-som. Fangstverdi utgjør 20–30 % av førstehånds inntektsgrunnlag, resten fi nansieres ved statlige tilskudd.ter og båter. Det totale fangstnivået har i de seinere året ligget under anbefalt kvote. I 2006 ble eksempelvis bare 7 % av den anbefalte kvoten tatt i Vesterisen, mens tilsvarende tall i Østisen var 16 %.En storspiserGrønlandsselene spiser både krepsdyr og fi sk. Krill og amfi poder er særlig aktu-elle byttedyr om sommeren og tidlig om høsten, mens fl ere fi skearter, særlig lodde og polartorsk, står på spisekartet seinere om høsten og utover vinteren. Nærings-valget synes å refl ektere dykkemønsteret, ettersom dykk grunnere enn ca. 100 m, der krepsdyrene i hovedsak fi nnes, dominerer om sommeren, mens selene i resten av året også foretar en rekke dypere dykk ned til 400 m. Det er beregnet at østis-bestanden, som har hele Barentshavet som beiteområde, i løpet av et år spiser rundt 3,5 millioner tonn av ulike byt-tedyr i området, hvorav vel 2 millioner tonn er fi sk. Resultater fra nyere studier med satellittsendere på seler viser dess-uten at deler av vesterisbestanden blan-der seg med østisbestanden om sommeren og høsten i beiteområdene i det nordlige Barentshavet, noe som innebærer ytterli-gere beitetrykk i dette området. Grønlandssel bygger opp energireserver i perioder med god mattilgang. Matinn-taket er særlig intenst fra juni til oktober, da de legger opp et betydelig spekklag. Oppbygde fettreserver utgjør en vik-tig energikilde i perioder med mindre næringstilgang, inkludert dyrenes kaste- og hårfellings perioder fra mars til mai. En voksen hunnsel på 165 cm vil kunne øke kroppsvekten fra 80 kg i juni til 145 kg i oktober; en økning på 81,5 %. Harp seals The Northeast Atlantic stocks of harp seals are commercially exploited by Norway and Russia. The stocks are assessed every second year by the Joint ICES/NAFOWorking Group on Harp and Hooded Seals. The assessments are based on mod-elling, which provides ICES with suffi -cient information to give advice on both status and catch potential for the stocks. The input to the model are pup produc-tion estimates, life history para meters and catch statistics. The status for the stocks in 2005 (with 95 % confi dence intervals in parentheses) and identifi ed sustainable catches for 2006 and following years were (1+ animals = one year old and older ani-mals):  Pup production   Size of 1+ population  Recommended catch (1+ animals)GREENLAND SEA  106 000 (71 000–141 000)   618 000 (425 000–845 000)   31 200 *BARENTS SEA/WHITE SEA    361 000 (299 000–423 000)   2 065 000 (1 497 000–2 663 000)     78 200 **Recommended sustainable catch can be taken as 1+ animals or as an equivalent number of pups. If both 1+ animals and pups are taken, one 1+ animal should be balanced by 2 pups for Greenland Sea harp seals, and 2.5 pups for Barents Sea/White Sea harp seals. Fakta om bestanden

https://imr.brage.unit.no/imr-xmlui/bitstream/11250/113950/1/1.4.4_Gronlandssel.pdf

Grønlandssel

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

HSN Open Archive

NORA - Norwegian Open Research Archives

Brage IMR