Avhandling (Ph.D.) – Universitetet i Nordland, 2013I denne avhandlingen undersøkes den kunnskapen som erfarne spesialsykepleiere i nyfødtintensivavdelinger stoler på og regner som gyldig i sitt daglige arbeid. Det er en kunnskap som viser seg i handling, og som fører til at sykepleierne selv opplever handlingene basert på denne kunnskapen som riktige. Kunnskapen gir støtte til holdbare handlinger i konkrete situasjoner – handlingskontekster.
Avhandlingen bygger på data hentet fra feltarbeid i to nyfødtintensivavdelinger i Norge, og svarer på følgende problemstillinger: Hvilken kunnskap er det som erfarne spesialsykepleiere i nyfødtintensivavdelingen stoler på og regner som gyldig kunnskap i deres daglige arbeid? Hvordan er denne kunnskapen konstituert?
Et aristotelisk perspektiv på praktisk kunnskap, som dugelighet i en virksomhet, var inngangen til feltarbeidet. Observasjonsmaterialet er i tillegg analysert ut fra Meløes begreper om aktør, virksomhet og blikk, og Gadamers begreper om forståelse som fortolkning og anvendelse. Sykepleierne handler innenfor og med hensyn på en virksomhet sammensatt av ulike handlingskontekster – handlingsrom, – der oppgaven er å behandle og pleie barnet slik at det overlever, vokser og unngår skader. Den kunnskapen som de dugelige sykepleierne stoler på og regner som gyldig i sin utøvelse, uttrykkes først og fremst gjennom måten de organiserer robuste handlingsrom og arbeider effektivt og meningsfullt innenfor disse.
Kunnskapen sykepleierne legger til grunn for sine handlinger er bare tilgjengelig i og gjennom deltagelse i de konkrete handlingskontekstene. Teoretisk og forskningsbasert kunnskap fortolkes, tilpasses, gjøres relevant og anvendes i forhold til utfordringene som møter sykepleierne der. Evidensgrunnlaget oppstår, tolkes frem og er gyldig bare i det konkrete handlingsrommet. Dette er kjernen i begrepet om handlingsrommets evidens; at holdbare handlinger ikke er gitt på forhånd, men blir til gjennom en dynamisk prosess der deltagerne utfordres av hverandre og av situasjonen, og tar avgjørelser og prøver seg frem med handlinger rettet mot å treffe situasjonen presist.
Sykepleierne utvikler sin praktiske kunnskap i bestemte handlingsrom ut fra en forståelse for hvordan de må forholde seg til handlingsrommet, men også ut fra en forståelse for hvordan de kan påvirke og utviklet rommet og dets evidens
