I løpet av de siste årene har Havforskningsinstituttet mottatt et økende antall meldinger fra publikum om at blåskjell er blitt borte fra steder hvor de vanligvis sanker skjell. I denne rapporten har vi sammenstilt innmeldte observasjoner for 2016. Målet med rapporten er å undersøke om det er fellestrekk mellom de ulike lokaliteter som kan forklare hvorfor blåskjellene er blitt borte.
Antallet henvendelser angående forsvunne blåskjell var 48 for 2016, og det er om lag 10 ganger høyrer sammenlignet med tidligere år. Det er også kommet inn meldinger fra et langt større geografisk område enn tidligere. Det er rimelig å anta at økning i antallet meldinger og nye steder er knyttet til medieomtale av saken, men økningen skyldes ikke utelukkende dette da trenden var økende innen saken ble omtalt i media. Samtidig med meldingene om fravær av blåskjell fra lokaliteter langs hele norskekysten, ble det også rapportert om tilsynelatende normale blåskjellbestander på lokaliteter i nærheten.
En vurdering av mulige årsaker (isskuring, ferskvannsavrenning, økt beiting, næringsvirksomhet, temperatur og miljøgifter) indikerer at det ikke er en felles grunn til bortfall av lokale blåskjellbestander langs hele norskekysten, men dette betyr ikke at de ulike hypotesene kan utelukkes for enkelte av lokalitetene.
Det er rapportert om dødelighet av blåskjell også fra Nederland og Frankrike, i noen tilfeller med mistanke om sykdom. Fremover ser vi et behov for å kartlegge og beskrive nedgangen i blåskjellforekomster langs norskekysten og undersøke tilfeller av akutt dødelighet i blåskjellbestander
