Sammensetningen av leppefiskarter er signifikant forskjellige mellom alle
lokalitetene som ble undersøkt, også mellom lokaliteter som ligger nær hverandre. De dominerende artene var grønngylt og bergnebb alle steder foruten Smøla som bare hadde bergnebb i fangstene. Grønngylt hadde større gjenfangstfrekvens enn bergnebb på alle
lokalitetene dette ble målt foruten de to Tysnes – lokalitetene. Der var det ingen signifikante forskjeller mellom disse to artene

Bjelland, Reidun M.

Browman, Howard I.

Durif, Caroline M.F.

Skiftesvik, Anne Berit

Norwegian

Brage IMR

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGENwww.imr.noArtsfordeling og bestandsstørrelser ????????????????????????????????i de undersøkte områdeneAv Anne Berit Skiftesvik, Caroline Durif, Reidun Bjelland og Howard BrowmanNr. 15-2012April 2012PROSJEKTRAPPORT Distribusjon:ÅpenNordnesgaten 50, Postboks 1870 Nordnes, 5817  BERGENTlf. 55 23 85 00, Fax 55 23 85 31,  www.imr.noHI-prosjektnummer13723-02Oppdragsgiver(e):FHFOppdragsgivers referanse:Prosjekt 900609Tromsø9294 TROMSØTlf. 55 23 85 00Flødevigen4817 HISTlf. 37 05 90 00Austevoll5392 STOREBØTlf. 55 23 85 00Matre5984 MATREDALTlf. 55 23 85 00 Dato: 15. april 2012Rapport:Rapport fra HavforskningenNr15-2012Program:Forsknings- og rådgivingsprogram økosystem kystsoneTittel (norsk/engelsk): Forskningsgruppe:Artsfordeling og bestandsstørrelser for de ulike artene av leppefisk i de undersøkte områdeneØkosystemprosesserForfattere: Anne Berit Skiftesvik, Caroline Durif, Reidun Bjelland og Howard BrowmanAntall sider totalt: 12Sammendrag (norsk): Sammensetningen av leppefiskarter er signifikant forskjellige mellom alle lokalitetene som ble undersøkt, også mellom lokaliteter som ligger nær hverandre. De dominerende artene var grønngylt og bergnebb alle steder foruten Smøla som bare hadde bergnebb i fangstene. Grønngylt hadde større gjenfangstfrekvens enn bergnebb på alle lokalitetene dette ble målt foruten de to Tysnes – lokalitetene. Der var det ingen signifikante forskjeller mellom disse to artene. :Summary (English): The composition of wrasse species are significantly different between all the locations that were examined, even between sites located close to each other. The dominantspecies were corkwing and goldsinny everywhere except Smøla which had only goldsinny in the catches. Corkwing had higher recapture rates than goldsinny on all the sites that was assessed in addition to the two Tysnes sampling locations. There were no significantdifferences between these two species.Emneord (norsk):Leppefisk, artsammensetning, merke -gjenfangstSubject heading (English):Wrasses, specie compositions, mark- recapture4InnholdInnledning……........................................................................................................................... 5Innsamling av materiale ............................................................................................................. 5Resultat……............................................................................................................................... 6Artsfordeling per lokalitet ..................................................................................................... 6Forskjeller i sammensetning av arter mellom lokalitetene ................................................... 9Resultater basert på merke - gjenfangst ..................................................................................... 9Merke-gjennfangst per lokalitet ............................................................................................ 9Bestandsstørrelser på undersøkte lokaliteter....................................................................... 10Estimert populasjonsstørrelse basert på merke – gjenfangst .............................................. 11Oppsummering og diskusjon.................................................................................................... 125InnledningVi har 6 arter av leppefisk i Norge, berggylt (Labrus bergylta), bergnebb (Ctenolabrus rupestris), grønngylt (Symphodus melops), grasgylt (Centrolabrus exoletus), rødnebb/blåstål (Labrus mixtus) og brungylt (Acontholabrus palloni). Den sistnevnte holder til på dypere vann gjennom hele året, og blir bare unntaksvis fanget i forbindelse med fiske etter leppefisk. Vi fikk ikke denne arten i noen av våre fangster, men en fiskerne vi samarbeider med sa at han av og til fikk denne når en av teinene hadde falt utfor en skrent og havnet på dypere vann. Rødnebb/blåstål brukes i liten grad av oppdrettere, men noen tar imot denne arten også. Denne arten blir derfor trolig tatt ut i begrenset omfang og bare i enkelte distrikt. Vi har ikke full oversikt over hvor dette er enda. Grasgylt blir stort sett brukt overalt, men en del oppdrettere ønsker ikke denne arten. De resterende tre artene; berggylt, bergnebb og grønngylt, er mest brukt. Bergnebb og grønngylt er mest dominerende fordi de er mer vanlig i fangstene enn berggylt. De ulike artene av leppefisk er ikke jevnt fordelt i utbredelsesområdet, og det er også lokale variasjoner. Habitatet og også hvilke andre leppefiskarter som er der virker inn på fordelingen. Hver av artene har sin egen livshistorie, og fiske kan derfor ha ulik innvirkning på bestandene. I dette prosjektet har vi vært med aktive leppefiskfiskere på ulike steder langs kysten. Planen var å dekke hele utbredelsesområdet, men prosjektet kom i gang seint og vi fikk ikke klar referansefiskere for leppefisk i hele området før sesongen var på hell. Det var i stor grad fiskerlagene i de ulike områdene som plukket ut fiskere fra deres område med unntak av de som allerede var referansefiskerne for HI, eller hadde samarbeid med oss på leppefisk gjennom andre prosjekt. I denne rapporten tar vi med det som var dekket gjennom dette FHF prosjektet, men vi vil inkludere andre innrapporterte leppefiskdata senere når vi kan bearbeide dette på samme måte som vi har gjort i dette prosjektet. Innsamling av materialeVi ble med leppefiskere ut og drog fangstredskapen som var satt på vanlig måte dagen før av fiskerne. Fisken i fangstenheten ble overført til en beholder med vann (den samme som fiskerne bruker under fisket) og vi tok opp en og en fisk for artsbestemmelse, lengdemåling og merking. Vi bedøvet ikke fisken. Merket er et silikonmerke som ble satt rett under skinnet i forkant av bukfinnene, det er 1-2 mm lang. Merket er satt der for at det skal være minst mulig synlig for predatorer. Fiskene ble så satt ut igjen på samme sted som de ble fanget. Det ble også tatt ut fisk til alderslesing. Vi tok innholdet i en fangstenhet (to dersom det var lite fisk) og avlivet dem med overdose bedøvelse. I tillegg ble skadet fisk avlivet på samme måte, og de ble også tatt med for senere alderslesing.I samme område som vi merket fisk ble det fangstet igjen 1-2 uker senere for å se hvor stor del av leppefisken var merket. Vi vet fra tidligere undersøkelser at leppefisk er svært stasjonær, og på bakgrunn av gjenfangst kan vi derfor beregne hvor stor bestanden er for de 6ulike artene er i det undersøkte området. Imidlertid var det få gjenfangster på Vestnes (3 stk) og på Smøla (0 stk) og bestandsstørrelsene kan derfor ikke beregnes for disse områdene. Forkortelser for lokaliteter og arter brukt i figurer og tabeller:Sted Lokalitet Navn brukt i grafene Arter ForkortelserAustevoll Marholmen Austevoll Berggylt bgHardanger Mundheim Hardanger 1 Bergnebb bnSolesnes Hardanger 2 Grasgylt gaSmøla Brennskaget 1. Smøla 1 Grønngylt ggBrennskaget 2 Smøla 2 Rødnebb/Blåstål rbBomma Smøla 3Tysnes Trongsundet Nord Tysnes 1Trongsundet Sør Tysnes 2Tysvær Stora Håøy TysværVestnes Leirvågen Vestnes 1Furnes Vestnes 2Gjermundnes øst Vestnes 3Gjermundnes vest Vestnes 4ResultatArtsfordeling per lokalitetArtssammensetningen er vist i de etterfølgende figurene som en frekvensfordeling mellom artene på hver av lokalitetene og for hvert fangsttidspunkt på lokaliteten. Tester ble også utført for å se på forskjeller i artsfordelingen mellom to fangsttidpunkt på same lokalitet (Chi-square tests, assosierte sannsynligheter er indikert, NS: ikke-signifikante forskjeller), tabell under figurene. Bare arter i bold vart testet fordi de andre ikke tilstrekkelig representert i materiale. Det er ingen test for Vestnes fordi vi bare var med da vi merket fisken, og fisker rapporterte tilbake for gjenfangsten.7Austevoll26/08 1/09Frekvens0.00.20.40.60.81.01.2Hardanger 1: Mundheim14/7 1/8Frekvens0.00.20.40.60.81.01.2Hardanger 2: Solesnes14/9 28/100.00.20.40.60.81.01.2Tysnes 17/9 16/9Frekvens0.00.20.40.60.81.01.2Tysnes 27/9 16/90.00.20.40.60.81.01.2bgbngaggrbTysvær13/09 22/090.00.20.40.60.81.01.28Bare arter i bold vart testet fordi de andre ikke tilstrekkelig representert i materiale:Sted Art Antall (1) Antall (2) Prosent 1 Prosent 2AustevollNSBg 4 6 1.3 1.4Bn 87 126 29 30Ga 1 2 0.33 0.48Gg 189 278 63 66Rb 20 8 6.6 1.9Hardanger1P=0.002Bg 6 3 0.91 0.59Bn 54 62 8.2 12Ga 231 137 35 27Gg 357 305 54 60Rb 10 3 1.5 0.6Hardanger2P<0.001Bg 1 2 0.25 1.3Bn 221 110 55 70Ga 0 3 0 1.9Gg 178 42 44 27Rb 0 1 0 0.63Smøla Bn 43 - 100 0Tysnes1P<0.001Bg 9 2 2.5 0.6Bn 135 190 37 58Ga 1 0 0.27 0Gg 214 132 59 40Rb 4 2 1.1 0.61Tysnes2NSBg 2 0 0.78 0Bn 20 11 7.8 9.5Ga 3 0 1.2 0Gg 228 102 89 88Rb 4 3 1.6 2.6TysværNSBg 9 3 1.9 0.66Bn 263 274 57 61Ga 0 3 0 0.66Gg 192 170 41 38Rb 1 1 0.21 0.22Vestnes1 Bg 30 - 7.5 -Bn 5 - 1.2 -Ga 16 - 4 -Gg 349 - 87 -Rb 0 - 0 -Vestnes2 Bg 4 - 4.3 -Bn 3 - 3.3 -Ga 5 - 5.4 -Gg 80 - 87 -Rb 0 - 0 -Vestnes3 Bg 4 - 2.2 -Bn 7 - 3.8 -Ga 4 - 2.2 -Gg 168 - 92 -Rb 0 - 0 -Vestnes4 Bg 5 - 9.1 -Bn 5 - 9.1 -Ga 0 - 0 -Gg 45 - 82 -Rb 0 - 0 -9Forskjeller i sammensetning av arter mellom lokaliteteneSelv om alle artene er presentert i figuren under, så er det bare de av artene som er til stede på alle lokalitetene som blir testet (berggylt, bergnebb, grønngylt). Det er signifikante forskjeller i art sammensetningen mellom de ulike lokalitetene. (Chi-square=1107, df=18, P<0.001). Lokalitetaustevollhardanger1hardanger2tysnes1tysnes2tysvaervestnes1vestnes2vestnes3vestnes4Antall0200400600800100012001400Bg Bn Ga Gg Rb Resultater basert på merke - gjenfangstMerke-gjennfangst per lokalitetDer var ingen signifikante forskjeller i gjenfangst mellom de ulike lokalitetene for bergnebb (Chi-square test, P= 0.11), men der var en forskjell for grønngylt (P<0.001). bergnebb grønngyltgjennfangst (frekvens)0.00.10.20.30.4austevollhardanger 1hardanger 2tysnes 1tysnes 2tysværDer var en signifikant forskjell mellom gjenfangst av bergnebb og grønngylt på alle lokalitetene andre enn de to lokalitetene på Tysnes (Chi-Square tests). Vestnes og Smøla er ikke tatt med p.g.a. lav gjennfangst, Smøla 0 gjennfangster og Vestnes 3 gjenfangster.10austevoll hardanger 1 hardanger 2 tysnes 1 tysnes 2 tysværGjennfangst (frekvens)0.00.10.20.30.4bergnebbgrønngyltBestandsstørrelser på undersøkte lokaliteterBeregnet mengde av de ulike leppefiskartene (i de lokalitetene fiskerne dekker i dette studiet).Lokalitet ArterMerket(M)Fanget(C)Gjenfanget(R)Populasjonsstørrelse(Petersen-Lincoln estimator or Schnabel method if recapture>7) og 95% confidence intervalAustevoll bn 87 126 7 1566 ± 23Austevoll gg 189 278 65 802 ± 5Hardanger 1 bn 54 62 5 670 ± 16Hardanger 1 ga 231 137 17 1778 ± 17Hardanger 1 gg 357 305 96 1128 ± 5Hardanger 2 bn 221 110 8 2737 ± 30Hardanger 2 gg 178 42 25 295 ± 4Tysnes 1 bn 135 190 14 1731 ± 18Tysnes 1 gg 214 132 18 1504 ± 15Tysnes 2 bn 20 11 2 110 ± 7Tysnes 2 gg 228 102 20 1122 ± 12Tysvær bg 9 3 1 27 ± 3Tysvær bn 263 274 30 2341 ± 15Tysvær gg 192 170 66 492 ± 311Estimert populasjonsstørrelse basert på merke – gjenfangstBergnebbaustevollhardanger 1hardanger 2tysnes 1tysnes 2tysværEstimated population size for the areas that the fishermen cover050010001500200025003000Grønngyltaustevoll hardanger 1 hardanger 2 tysnes 1 tysnes 2 tysværEstimated population size0200400600800100012001400160012Oppsummering og diskusjonArt sammensetningen er signifikant forskjellig mellom lokalitetene og vi kan antagelig forvente store lokale forskjeller siden en del av lokalitetene i denne undersøkelsen er forholdsvis nær hverandre. Vi vet for øvrig ikke hvor hardt disse lokalitetene har vært fisket tidligere og hvordan dette virker inn på dagens sammensetning av arter. Vi vil prøve å få undersøkt og beskrevet habitatene i løpet av neste sesong for å se om habitatet korrelerer med art sammensetningen. Finner vi en korrelasjon her vil det bli lettere å estimere bestandene i større områder. Det er ikke bare en variasjon mellom lokaliteter, men det kan også være en endring i art sammensetning gjennom sesongen. Vi finner litt av dette når vi tester samme lokalitet på to ulike tidspunkt. Tidligere undersøkelser av leppefisk gjennom sesongen i Lysefjorden i Os kommune, viste at det var til dels store endringer i sammensetningen fra juni til august/september. Det var spesielt grasgylten som viste store endringer i fangstene. Fra å være ganske vanlig i juni når den gyter, var den helt fraværende i fangstene i august/september. Ser vi på dataene fra 2011 sesongen så er det bare lokaliteten ved Mundheim det fanges grasgylt i noe antall. Dette er en lokalitet vi fisket tidlig i prosjektet, i midten av juli, og allerede 1. august er det færre grasgylt i fangstene. Det er generelt lite grasgylt i fangstene på de andre lokalitetene, men vi kan anta at det ville ha vært flere grasgylt på de andre lokalitetene dersom vi hadde fisket tidligere i sesongen.Det er klart mest grønngylt og bergnebb i alle områdene vi fisket, foruten Smøla som bare hadde bergnebb i fangstene. Der det er mye grønngylt er det ofte forholdsvis mindre med bergnebb og omvent. Dette tyder på at de har ulik habitatpreferanse. En får signifikant større gjenfangst av grønngylt enn bergnebb på alle lokalitetene annet enn på de to Tysnes lokalitetene der det var ingen signifikant forskjell mellom de to artene. Grønngylt er muligens mer fangbar enn bergnebben noe som indikerer ulik atferd mellom de to artene. Videoanalyser fra den delen av prosjektet som utvikling av mer selektiv fangstredskap kan muligens gi mer informasjon om dette. I tillegg til habitatundersøkelser vil det også være viktig å få regnet ut arealet som blir fisket for å estimere fisketetthet i ulike områder.

Artsfordeling og bestandsstørrelser for de ulike artene av leppefisk i de undersøkte områdene

Sammensetningen av leppefiskarter er signifikant forskjellige mellom alle
lokalitetene som ble undersøkt, også mellom lokaliteter som ligger nær hverandre. De dominerende artene var grønngylt og bergnebb alle steder foruten Smøla som bare hadde bergnebb i fangstene. Grønngylt hadde større gjenfangstfrekvens enn bergnebb på alle
lokalitetene dette ble målt foruten de to Tysnes – lokalitetene. Der var det ingen signifikante forskjeller mellom disse to artene

NORA - Norwegian Open Research Archives

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGENwww.imr.noArtsfordeling og bestandsstørrelser IRUGHXOLNHDUWHQHDYOHSSHÀVNi de undersøkte områdeneAv Anne Berit Skiftesvik, Caroline Durif, Reidun Bjelland og Howard BrowmanNr. 15-2012April 2012PROSJEKTRAPPORT Distribusjon:ÅpenNordnesgaten 50, Postboks 1870 Nordnes, 5817  BERGENTlf. 55 23 85 00, Fax 55 23 85 31,  www.imr.noHI-prosjektnummer13723-02Oppdragsgiver(e):FHFOppdragsgivers referanse:Prosjekt 900609Tromsø9294 TROMSØTlf. 55 23 85 00Flødevigen4817 HISTlf. 37 05 90 00Austevoll5392 STOREBØTlf. 55 23 85 00Matre5984 MATREDALTlf. 55 23 85 00 Dato: 15. april 2012Rapport:Rapport fra HavforskningenNr15-2012Program:Forsknings- og rådgivingsprogram økosystem kystsoneTittel (norsk/engelsk): Forskningsgruppe:Artsfordeling og bestandsstørrelser for de ulike artene av leppefisk i de undersøkte områdeneØkosystemprosesserForfattere: Anne Berit Skiftesvik, Caroline Durif, Reidun Bjelland og Howard BrowmanAntall sider totalt: 12Sammendrag (norsk): Sammensetningen av leppefiskarter er signifikant forskjellige mellom alle lokalitetene som ble undersøkt, også mellom lokaliteter som ligger nær hverandre. De dominerende artene var grønngylt og bergnebb alle steder foruten Smøla som bare hadde bergnebb i fangstene. Grønngylt hadde større gjenfangstfrekvens enn bergnebb på alle lokalitetene dette ble målt foruten de to Tysnes – lokalitetene. Der var det ingen signifikante forskjeller mellom disse to artene. :Summary (English): The composition of wrasse species are significantly different between all the locations that were examined, even between sites located close to each other. The dominantspecies were corkwing and goldsinny everywhere except Smøla which had only goldsinny in the catches. Corkwing had higher recapture rates than goldsinny on all the sites that was assessed in addition to the two Tysnes sampling locations. There were no significantdifferences between these two species.Emneord (norsk):Leppefisk, artsammensetning, merke -gjenfangstSubject heading (English):Wrasses, specie compositions, mark- recapture4InnholdInnledning……........................................................................................................................... 5Innsamling av materiale ............................................................................................................. 5Resultat……............................................................................................................................... 6Artsfordeling per lokalitet ..................................................................................................... 6Forskjeller i sammensetning av arter mellom lokalitetene ................................................... 9Resultater basert på merke - gjenfangst ..................................................................................... 9Merke-gjennfangst per lokalitet ............................................................................................ 9Bestandsstørrelser på undersøkte lokaliteter....................................................................... 10Estimert populasjonsstørrelse basert på merke – gjenfangst .............................................. 11Oppsummering og diskusjon.................................................................................................... 125InnledningVi har 6 arter av leppefisk i Norge, berggylt (Labrus bergylta), bergnebb (Ctenolabrus rupestris), grønngylt (Symphodus melops), grasgylt (Centrolabrus exoletus), rødnebb/blåstål (Labrus mixtus) og brungylt (Acontholabrus palloni). Den sistnevnte holder til på dypere vann gjennom hele året, og blir bare unntaksvis fanget i forbindelse med fiske etter leppefisk. Vi fikk ikke denne arten i noen av våre fangster, men en fiskerne vi samarbeider med sa at han av og til fikk denne når en av teinene hadde falt utfor en skrent og havnet på dypere vann. Rødnebb/blåstål brukes i liten grad av oppdrettere, men noen tar imot denne arten også. Denne arten blir derfor trolig tatt ut i begrenset omfang og bare i enkelte distrikt. Vi har ikke full oversikt over hvor dette er enda. Grasgylt blir stort sett brukt overalt, men en del oppdrettere ønsker ikke denne arten. De resterende tre artene; berggylt, bergnebb og grønngylt, er mest brukt. Bergnebb og grønngylt er mest dominerende fordi de er mer vanlig i fangstene enn berggylt. De ulike artene av leppefisk er ikke jevnt fordelt i utbredelsesområdet, og det er også lokale variasjoner. Habitatet og også hvilke andre leppefiskarter som er der virker inn på fordelingen. Hver av artene har sin egen livshistorie, og fiske kan derfor ha ulik innvirkning på bestandene. I dette prosjektet har vi vært med aktive leppefiskfiskere på ulike steder langs kysten. Planen var å dekke hele utbredelsesområdet, men prosjektet kom i gang seint og vi fikk ikke klar referansefiskere for leppefisk i hele området før sesongen var på hell. Det var i stor grad fiskerlagene i de ulike områdene som plukket ut fiskere fra deres område med unntak av de som allerede var referansefiskerne for HI, eller hadde samarbeid med oss på leppefisk gjennom andre prosjekt. I denne rapporten tar vi med det som var dekket gjennom dette FHF prosjektet, men vi vil inkludere andre innrapporterte leppefiskdata senere når vi kan bearbeide dette på samme måte som vi har gjort i dette prosjektet. Innsamling av materialeVi ble med leppefiskere ut og drog fangstredskapen som var satt på vanlig måte dagen før av fiskerne. Fisken i fangstenheten ble overført til en beholder med vann (den samme som fiskerne bruker under fisket) og vi tok opp en og en fisk for artsbestemmelse, lengdemåling og merking. Vi bedøvet ikke fisken. Merket er et silikonmerke som ble satt rett under skinnet i forkant av bukfinnene, det er 1-2 mm lang. Merket er satt der for at det skal være minst mulig synlig for predatorer. Fiskene ble så satt ut igjen på samme sted som de ble fanget. Det ble også tatt ut fisk til alderslesing. Vi tok innholdet i en fangstenhet (to dersom det var lite fisk) og avlivet dem med overdose bedøvelse. I tillegg ble skadet fisk avlivet på samme måte, og de ble også tatt med for senere alderslesing.I samme område som vi merket fisk ble det fangstet igjen 1-2 uker senere for å se hvor stor del av leppefisken var merket. Vi vet fra tidligere undersøkelser at leppefisk er svært stasjonær, og på bakgrunn av gjenfangst kan vi derfor beregne hvor stor bestanden er for de 6ulike artene er i det undersøkte området. Imidlertid var det få gjenfangster på Vestnes (3 stk) og på Smøla (0 stk) og bestandsstørrelsene kan derfor ikke beregnes for disse områdene. Forkortelser for lokaliteter og arter brukt i figurer og tabeller:Sted Lokalitet Navn brukt i grafene Arter ForkortelserAustevoll Marholmen Austevoll Berggylt bgHardanger Mundheim Hardanger 1 Bergnebb bnSolesnes Hardanger 2 Grasgylt gaSmøla Brennskaget 1. Smøla 1 Grønngylt ggBrennskaget 2 Smøla 2 Rødnebb/Blåstål rbBomma Smøla 3Tysnes Trongsundet Nord Tysnes 1Trongsundet Sør Tysnes 2Tysvær Stora Håøy TysværVestnes Leirvågen Vestnes 1Furnes Vestnes 2Gjermundnes øst Vestnes 3Gjermundnes vest Vestnes 4ResultatArtsfordeling per lokalitetArtssammensetningen er vist i de etterfølgende figurene som en frekvensfordeling mellom artene på hver av lokalitetene og for hvert fangsttidspunkt på lokaliteten. Tester ble også utført for å se på forskjeller i artsfordelingen mellom to fangsttidpunkt på same lokalitet (Chi-square tests, assosierte sannsynligheter er indikert, NS: ikke-signifikante forskjeller), tabell under figurene. Bare arter i bold vart testet fordi de andre ikke tilstrekkelig representert i materiale. Det er ingen test for Vestnes fordi vi bare var med da vi merket fisken, og fisker rapporterte tilbake for gjenfangsten.7Austevoll26/08 1/09Frekvens0.00.20.40.60.81.01.2Hardanger 1: Mundheim14/7 1/8Frekvens0.00.20.40.60.81.01.2Hardanger 2: Solesnes14/9 28/100.00.20.40.60.81.01.2Tysnes 17/9 16/9Frekvens0.00.20.40.60.81.01.2Tysnes 27/9 16/90.00.20.40.60.81.01.2bgbngaggrbTysvær13/09 22/090.00.20.40.60.81.01.28Bare arter i bold vart testet fordi de andre ikke tilstrekkelig representert i materiale:Sted Art Antall (1) Antall (2) Prosent 1 Prosent 2AustevollNSBg 4 6 1.3 1.4Bn 87 126 29 30Ga 1 2 0.33 0.48Gg 189 278 63 66Rb 20 8 6.6 1.9Hardanger1P=0.002Bg 6 3 0.91 0.59Bn 54 62 8.2 12Ga 231 137 35 27Gg 357 305 54 60Rb 10 3 1.5 0.6Hardanger2P<0.001Bg 1 2 0.25 1.3Bn 221 110 55 70Ga 0 3 0 1.9Gg 178 42 44 27Rb 0 1 0 0.63Smøla Bn 43 - 100 0Tysnes1P<0.001Bg 9 2 2.5 0.6Bn 135 190 37 58Ga 1 0 0.27 0Gg 214 132 59 40Rb 4 2 1.1 0.61Tysnes2NSBg 2 0 0.78 0Bn 20 11 7.8 9.5Ga 3 0 1.2 0Gg 228 102 89 88Rb 4 3 1.6 2.6TysværNSBg 9 3 1.9 0.66Bn 263 274 57 61Ga 0 3 0 0.66Gg 192 170 41 38Rb 1 1 0.21 0.22Vestnes1 Bg 30 - 7.5 -Bn 5 - 1.2 -Ga 16 - 4 -Gg 349 - 87 -Rb 0 - 0 -Vestnes2 Bg 4 - 4.3 -Bn 3 - 3.3 -Ga 5 - 5.4 -Gg 80 - 87 -Rb 0 - 0 -Vestnes3 Bg 4 - 2.2 -Bn 7 - 3.8 -Ga 4 - 2.2 -Gg 168 - 92 -Rb 0 - 0 -Vestnes4 Bg 5 - 9.1 -Bn 5 - 9.1 -Ga 0 - 0 -Gg 45 - 82 -Rb 0 - 0 -9Forskjeller i sammensetning av arter mellom lokaliteteneSelv om alle artene er presentert i figuren under, så er det bare de av artene som er til stede på alle lokalitetene som blir testet (berggylt, bergnebb, grønngylt). Det er signifikante forskjeller i art sammensetningen mellom de ulike lokalitetene. (Chi-square=1107, df=18, P<0.001). Lokalitetaustevollhardanger1hardanger2tysnes1tysnes2tysvaervestnes1vestnes2vestnes3vestnes4Antall0200400600800100012001400Bg Bn Ga Gg Rb Resultater basert på merke - gjenfangstMerke-gjennfangst per lokalitetDer var ingen signifikante forskjeller i gjenfangst mellom de ulike lokalitetene for bergnebb (Chi-square test, P= 0.11), men der var en forskjell for grønngylt (P<0.001). bergnebb grønngyltgjennfangst (frekvens)0.00.10.20.30.4austevollhardanger 1hardanger 2tysnes 1tysnes 2tysværDer var en signifikant forskjell mellom gjenfangst av bergnebb og grønngylt på alle lokalitetene andre enn de to lokalitetene på Tysnes (Chi-Square tests). Vestnes og Smøla er ikke tatt med p.g.a. lav gjennfangst, Smøla 0 gjennfangster og Vestnes 3 gjenfangster.10austevoll hardanger 1 hardanger 2 tysnes 1 tysnes 2 tysværGjennfangst (frekvens)0.00.10.20.30.4bergnebbgrønngyltBestandsstørrelser på undersøkte lokaliteterBeregnet mengde av de ulike leppefiskartene (i de lokalitetene fiskerne dekker i dette studiet).Lokalitet ArterMerket(M)Fanget(C)Gjenfanget(R)Populasjonsstørrelse(Petersen-Lincoln estimator or Schnabel method if recapture>7) og 95% confidence intervalAustevoll bn 87 126 7 1566 ± 23Austevoll gg 189 278 65 802 ± 5Hardanger 1 bn 54 62 5 670 ± 16Hardanger 1 ga 231 137 17 1778 ± 17Hardanger 1 gg 357 305 96 1128 ± 5Hardanger 2 bn 221 110 8 2737 ± 30Hardanger 2 gg 178 42 25 295 ± 4Tysnes 1 bn 135 190 14 1731 ± 18Tysnes 1 gg 214 132 18 1504 ± 15Tysnes 2 bn 20 11 2 110 ± 7Tysnes 2 gg 228 102 20 1122 ± 12Tysvær bg 9 3 1 27 ± 3Tysvær bn 263 274 30 2341 ± 15Tysvær gg 192 170 66 492 ± 311Estimert populasjonsstørrelse basert på merke – gjenfangstBergnebbaustevollhardanger 1hardanger 2tysnes 1tysnes 2tysværEstimated population size for the areas that the fishermen cover050010001500200025003000Grønngyltaustevoll hardanger 1 hardanger 2 tysnes 1 tysnes 2 tysværEstimated population size0200400600800100012001400160012Oppsummering og diskusjonArt sammensetningen er signifikant forskjellig mellom lokalitetene og vi kan antagelig forvente store lokale forskjeller siden en del av lokalitetene i denne undersøkelsen er forholdsvis nær hverandre. Vi vet for øvrig ikke hvor hardt disse lokalitetene har vært fisket tidligere og hvordan dette virker inn på dagens sammensetning av arter. Vi vil prøve å få undersøkt og beskrevet habitatene i løpet av neste sesong for å se om habitatet korrelerer med art sammensetningen. Finner vi en korrelasjon her vil det bli lettere å estimere bestandene i større områder. Det er ikke bare en variasjon mellom lokaliteter, men det kan også være en endring i art sammensetning gjennom sesongen. Vi finner litt av dette når vi tester samme lokalitet på to ulike tidspunkt. Tidligere undersøkelser av leppefisk gjennom sesongen i Lysefjorden i Os kommune, viste at det var til dels store endringer i sammensetningen fra juni til august/september. Det var spesielt grasgylten som viste store endringer i fangstene. Fra å være ganske vanlig i juni når den gyter, var den helt fraværende i fangstene i august/september. Ser vi på dataene fra 2011 sesongen så er det bare lokaliteten ved Mundheim det fanges grasgylt i noe antall. Dette er en lokalitet vi fisket tidlig i prosjektet, i midten av juli, og allerede 1. august er det færre grasgylt i fangstene. Det er generelt lite grasgylt i fangstene på de andre lokalitetene, men vi kan anta at det ville ha vært flere grasgylt på de andre lokalitetene dersom vi hadde fisket tidligere i sesongen.Det er klart mest grønngylt og bergnebb i alle områdene vi fisket, foruten Smøla som bare hadde bergnebb i fangstene. Der det er mye grønngylt er det ofte forholdsvis mindre med bergnebb og omvent. Dette tyder på at de har ulik habitatpreferanse. En får signifikant større gjenfangst av grønngylt enn bergnebb på alle lokalitetene annet enn på de to Tysnes lokalitetene der det var ingen signifikant forskjell mellom de to artene. Grønngylt er muligens mer fangbar enn bergnebben noe som indikerer ulik atferd mellom de to artene. Videoanalyser fra den delen av prosjektet som utvikling av mer selektiv fangstredskap kan muligens gi mer informasjon om dette. I tillegg til habitatundersøkelser vil det også være viktig å få regnet ut arealet som blir fisket for å estimere fisketetthet i ulike områder.

HSN Open Archive

https://imr.brage.unit.no/imr-xmlui/bitstream/11250/116723/1/HI-rapp_15-2012.pdf

Artsfordeling og bestandsstørrelser for de ulike artene av leppefisk i de undersøkte områdene

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Brage IMR

NORA - Norwegian Open Research Archives

HSN Open Archive