The selection of cod in trap-nets made of cotton has been studied on the fishing localities and in an aquarium. Most of the calculations are made on data from aquarium experiments with five different mesh-sizes. The selection ranges were 2-5 cm, and the mean selection factor calculated from the mesh-size and the length in the middle of the selection range was 4,1

Hylen, Arvid

Norwegian

Brage IMR

Seleksjonsforsøk med Av Arvid Hylen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Innledning I månedene august-mai foregår det et rikt fiske etter kysttorsk mellom holmer og skjær langs nor-skekysten fra Møre til Træna. Fisket drives med torskeruser som settes og trekkes fra små, åpne motorbåter og fra robåter. Fisken fraktes levende i brønnbåter sydover langs kysten, like til Oslo (Sundnes 1957). Fisk under 800 gr har enkelte sesonger utgjort en stor del av fangstkvantumet. Mange har derfor stilt spørsmålet om det ville være gunstig å få ned-satt mengden av småfisk i fangstene. Enkelte for-søk med torskemser av forskjellig maskevidde tyder på at dette kan oppnås ved å øke maskevidden. Ruud (1939) nevner at torskeruser laget av % tom-mers netting fanget fisk ned til 17 cm's lengde, mens ruser av 5 l 4 tommers net'ting fanget fisk ned til 23 cm. Forsøk med torskeruser av bomull med maskevidde 130 mm (Boulanger 1960) viste at alle fisk mindre enn 40 cm slapp ut av rusene, og at alle fisk større enn 86 cm ble holdt tilbake. Fisk i lengdeintervallet 40-86 cm ble dels holdt tilbake og gikk dels ut av rusene. I det følgende skal det omtales en del seleksjons-forsøk som er foretatt med den type ruser som brukes i området Møre-Træna. De er av en annen type enn de Ruud og Boulanger brukte. Materiale og metoder I tiden 16.-25. november 1957 ble det ved Bratt-vær på Smøla utfØrt et orienterende forsøk. En av stedets fiskere ble engasjert, og forsøksfisket ble drevet med 60 ruser (fig. l) i de samme områdene som fisket foregikk. Rusene var laget av bomull, og det var 3 forskjellige maskevidder (15, 14 og 13 omfar), 20 stk. av hver. I sjøen sto to og to ruser med forskjellige maskevidder bundet sammen, og rusene ble tatt opp og tØmt for fisk hver annen dag. Fig. l. Halvdelen av ei torskeruse med litt av ledegarnet. I januar-mars 1958 ble elet utfØrt en del sup-plerende forsøk i Instituttets gamle laboratorium. En bmkte ruser med en maskevidde på henholds-vis 8, 10, ll og 13 omfar. Fisken som ble brukt, var fanget med torskeruser i Smøladistriktet og· ført levende til Bergen. Forsøkene ble utfØrt i et karr som var 5 m langt, 63 cm bredt og 98 cm djupt og bare den bakre delen av rusa ble brukt, idet fisken ble sluppet igjennom et rør direkte inn i elet siste rommet av rusa (fig. 2). Fig. 2. Bakre del av ei ruse i forsøkskarret. Fisken ble sluppet inn i rusa gjennom det svarte l'Øret til høyre på bildet. For-stØrret fra 16 mm film. Resultater Materialet fra forsøkene på fiskefeltet ved Smøla i november 1957 ble meget sparsomt, hvilket gjør at det ikke kan behandles på en tilfredsstillende måte. Det fremgår av tabell l at rusene med en maskevidde på 13 omfar fanget torsk større enn 38 cm, mens rusene på 14 og 15 omfar fanget fisk større enn henholdsvis 32 og 29 cm. De første forsøkene i akvariet ble foretatt den 27. januar 1958, samme dag som fisken ankom. Fisken ble prøvet i ruser med 3 forskjellige maskevidder (tabell I). I rusa med 8 omfars maskevidde kom fisk i lengdeintervallet 59-62 cm seg dels ut av msa og ble dels holdt tilbake. De tilsvarende lengdein-tervallene for rusene med lO og 13 omfar var hen-holdsvis 51-53 cm og 36-39 cm. 1 Tabell l. Seleksjonsforsøk med torskeruser. l Antall fisk Maskevidde Størstefisk Minste fisk Seleksjons «50% Dato gått ut holdt tilbake område lengden» «S.f» Anmerkninger l i forsøket l i seleksjons !omfar\ mm [ området Fiskiforsøk 16jll-25/11 1957 34 13 94,5 « « 52 14 88,1 (( « 61 15 84,2 Akvariiforsøk 27/1 1958 !O! 4 8 152,1 (( (( l 101 11 lO 123,5 12/2 1958 47 20 Il 111,0 11/3 1958 75 25 l Il 111,0 l 23/5 1958 l 50 21 11 111,0 27/1 1958 101 15 13 94,5 Halvparten av den fisken som var med i det fore-gående forsøk, ble gående i akvariet til 7. februar. Da ble den prøvet i ei ruse med en maskevidde på l l omfar. I tiden mellom forsøkene ble fisken foret med fersk sild hver annen dag. Fisken var i dette forsøket meget aktiv i sine forsøk på å komme ut av rusa. Alle fisk mindre enn 40 cm kom seg gjen-nom maskene, og alle fisk større enn 45 cm ble fanget. Den ll. mai 1958 ble elet gjort et nytt forsøk med fisk som var ankommet til laboratoriet samme dag. Maskevidden var i dette tilfellet Il omfar, og alle fisk mindre enn 44 cm slapp gjennom maskene, og alle fisk større enn 49 cm ble holdt tilbake. Neste forsøk ble utført 23. mai etter at fisken var blitt foret hver annen dag siden den 12. mai. I dette forsøket ble elet også nyttet en ruse med maskevidde l l omfar, og de fleste fisk som var med cm 60 50 w40 Cl tO z w30 --' 20 lO 10 50 • • o . o . 15 13 11 10 y: 4,1 X 100 150 MASKEVIDDE omfar' 200m.m. Fig. 3. Sammenhengen mellom maskevidden og lengden midt i 2 seleksjonsområdet. O Akvarieforsøk: ·50 %-lengden• (se teksten). e Akvarieforsøk: Minste fisk holdt tilbake. • Fiskeforsøk: Minste fisk holdt tilbake. cm cm cm cm 39 l 33 30 62 59 3 60,5 3,98 Ikke foret 53 51 2 52,0 4,21 (( « 45 l 40 5 42,5 3,83 Foret 49 l 44 5 46,5 4,19 « l 50 46 4 48,0 4,32 (( 39 36 3 37,5 3,97 l Ikke foret i forsøket, var fra 40-48 cm lange. Fisk i lengde-interval:let 46-50 cm kom seg dels ut av rusa og ble dels holdt tilbake. Seleksjonsforsøk med trål har vist at det er en enkel relasjon mellom maskevidden og den leng-den av fisken hvorav 50 % blir holdt tilbake i trå-len og 50 7o slipper gjennom maskene. Denne 50 7o lengden er lik en konstant multiplisert med maske-vidden (Beverton og Holt 1957), og konstanten kalles seleksjonsfaktoren. Siden det er så få fisk i seleksjonsområclet til de enkelte maskestørrelser, kan ikke 50 %-lengden beregnes, men da selek-sjonsområclet er så lite, 2-3 cm i forsøk hvor fisken hadde vært uten mat i lengre tid og 4-5 cm i for-søk hvor fisken var blitt foret, blir ikke feilen sær-lig stor om lengden midt mellom lengden av minste fisk holdt tilbake og største fisk gått igjennom maskene brukes som 50 %-lengden. Regresjonslin-jen for maskevidden og denne midtverdien går igjennom origo (fig. 3) og proporsjonalitetsfaktoren eller «seleksjonsfaktoren » er 4, l. I fig. 3 er punktene for største fisk holdt tilbake i rusene og største gått igjennom tegnet inn for de enkelte forsøk. Punktene for minste fisk holdt til-bake i forsøkene på fiskefeltet passer godt inn blant punktene for akvarieforsøkene. Diskusjon Om en fisk av bestemt art og lengde skal slippe gjennom en maske vil avhenge av formen på tverr-snittet av fisken, på maskeåpningen og fiskens stør-r ·:e omkrets i forhold til maskens indre omkrets Det er (ifølge Beverton og Holt 1957) rimeLig å anta at det er en enkel relasjon mellom 50 %-leng-den og lengden av den fisken som akkurat fyller cm 80 70 60 50 w ~40 z w -'3) 20 y= ~.07x y= 1,80x 10 20 30 40 \ 50cm, OMKRETS l Fig. 4. Sammenhengen mellom torskens største omkrets og dens lengde. O Bukomkretsen målt på torsk straks etter den ble fanget. e Hodeomkretsen er målt på fisk som har vært lengre tid i fangenskap. ut maskene. Ut fra dette er det mulig· på teoretisk grunnlag å beregne en seleksjonsfaktor, det 50%-lengden lengden av fisken X fiskens største omkrets fiskens største omkrets k 'dd k 'dd X mas ev1 en mas ev1 e I forsøkene på fiskefeltet ved Smøla i november 1957 ble omkretsen rundt buken målt. Denne om-kretsen er proporsjonal med lengden av fisken, og proporsjonalitetsfaktoren er 1,80 (fig. 4) som er noe lavere enn den Sætersdal ( 1958) fant for arktisk torsk. Dette kan henge sammen med fyllingsgraden av magesekken, men det kan også skyldes at kyst-torsken har en mer klumpet kroppsform enn den arktiske torsken (Rollefsen 1954). Den fisken som ble brukt i akvarieforsøkene, hadde gått i fangenskap i lengre tid, og den var meget slunken. I mange tilfelle hadde den også tæret på opplagsnæringa, i det leveren hos enkelte fisk var svært liten. Den største omkretsen på akva-riefisken ble målt rundt hodet. Denne hodeomkret-sen viste seg også å være proporsjonal med lengden av fisken, og proporsjonalitetsfaktoren var 2,07 (fig. 4), som er noe lavere enn den Sætersdal (1958) fant for arktisk torsk. Målinger av diagonalene i maskene i en trålpose under sleping viste at de forholdt seg til hverandre som 3: 2 (Beverton og Holt 1957). Tilsvarende målinger av diagonalene i en ruse med en maske-v,idde på 13 omfar, viser at forholdet ikke er så enkelt. Fisken har anledning til å komme seg ut av rusene i 3 forskjellige rom (fig. l), og forholdet mellom diagonalene i maskene varierer noe fra rom til rom. I det første rommet var forholdet mellom aksene som 2 : l og i midterste rom som 3 : l. Det siste rommet ender i en tut, og den minste diago-nalen nærmer seg derfor O mot enden av rommet. Under forutsetning av at forholdet mellom diago-nalene i trålmaskene var som 2 : 3 beregnet Bever-tan og Holt ( 1957) forholdet mellom største om-krets til den hysa som akkurat gikk gjennom trål-maskene oo· maskevidden til 1,56, men denne ver-n dien er i laveste laget for rusene. Strekket i trådene i rusene er mindre enn i trålen. Dette kan bety at fisken kan utnyute maskens maksimale hul-rom bedre enn i trålen. Kan fisken utnytte hele maskens hulrom (det dobbelte av maskevidden) blir det nevnte forhold 2,0. Brukes denne verdien i be-regningene, blir de teoretiske seleksjonsfaktorene i de tilfelle hodeomkrets og bukomkrets brukes henholdsvis 4,14 og 3,60. Det er sannsynlig at den virkelige verdien av forholdet mellom den største omkretsen til den fisken som akkurat går gjennom maskene og maskevidden er noe lavere enn 2,0. Noe strekk vil det være i tråden, og dette forår-saker at maskene gjør en viss motstand mot å for-andre form. Det er derfor å vente at de teoretiske seleksjonsfaktorer er noe lavere enn de praktiske. I trålforsøk dreier denne forskjellen seg for hyse og rødspette om ca. 8 % (Beverton og Holt 1957). Grunnen til dette kan være at omkretsen av fisken ble målt uten noe trykk. Forsøkene viste at fisk med noe større omkrets enn maskens indre omkrets kom seg gjennom maskene, hvilket det er en svak antydning til fig. 5. Seleksjonsfaktoren i forsøk med trål laget av manilla ligger for arktisk torsk på ca. 3, 7. Grunnen Fig. 5. Torsk i ferd med å presse seg ut av ei ruse. Forstørret fra 16 mm film. 3 til at seleksjonsfaktoren ligger høyere for ruser, til tross for at kysttorsken har en mer klumpet krops-form enn den arktiske torsken, kan være flere. Da rusefangstene til vanlig ikke er særlig store, vil fisken fritt lete seg frem til en maske som er stor nok for den til å slippe ut av rusen. I samme ret-ning virker tidsfaktoren. Rusene står l-2 døg·n i sjøen, mens hvert trålhal bare varer fra 1-3 timer. Fiskene i rusene får derfor større anledning til å prøve forskjellige masker. En kan heller ikke se bort fra at vannstrømmen i trålen under slepingen er av betydning i denne forbindelse. Beverton og Holt ( 1957) viste at ca. Vc1 av spred-ning·en rundt seleksjonskurvene skyldes variasjoner i omkrets av fisk med samme lengde og variasjoner i maskestørrelsen i en og samme trålpose. Resten sluttet de måtte skyldes variasjoner i fiskens akti-vitet og fisk som ikke var i stand til å forsøke å komme ut av trålposene. Et amerikansk seleksjons-forsøk med lysing (Clarke 1957), tyder på at dette kan være riktig. Til vanlig var seleksjonsfaktoren 3,4, men i et av forsøkene gikk seleksjonsfaktoren opp i 4, l. I dette halet var elet kommet en hai inn i trålen, og denne hadde øket fiskens aktivitet. Ff-llgen ble at lysingen bedre utnyttet sine mulig-heter til å slippe ut av trålposen. Akiviteten kan også ha vært noe forskjellig i ruseforsøkene på fiskefeltet og i akvariet. I for-søkene med 13 omfar rusene var det den minste Eisken som ble holdt tilbake i forsøket på fiskefeltet st)6rre enn i akvarieforsøkene (tabell I), til tross for at største omkrets hos fisk av samme lengde var større i sjøen enn i akvariet. Det ligger nær å anta at grunnen til dette skyldes at fiskens aktivitet i sjøen og i akvariet var forskjellig. Fisken som ble brukt i akvariet kunne ha vent seg til å leve inne-4 sperret, og aktiviteten kunne også være noe nedsatt på grunn av næringsmangel i lengre tid. Boulanger ( 1960) fant også en seleksjonsfaktor på 4, l for de torskeruser som var i bruk ved New-foundland. Seleksjonsområdet var i disse forsøkene 48 cm, mens det i akvarieforsøkene var opptil 5 cm. Det større seleksjonsområdet for forsøkene ved Newfoundland kan blant annet skyldes a:t omkrets-sen til fisk av samme lengde varierte mer, og at fangstene var forholdsvis store. Summar:y The selection of cod in trap-nets made of cotton has been studied on the fishing localities and in an aquarium. Most of the calculations are made on data from aquarium experiments with five diffe-rent mesh-sizes. The selection ranges were 2-5 cm, and the rnean selection factor calculated from the mesh-size and the length in the middle of the selection range was 4, l. Litteratw· Beverton, R. J. H. and Holt, S. J. 1957. On the dynamics of exploited fish populations. Fish. lnvest. Ser. Il. 19: 1-533. Boulanger, J. M. 1960. Cod trap selectivity. ICNAF annua! meeting. Document No. 4. Clarke, J. R. 1957. Stimulus - response in mesh selection. Joint Scientific meeting of ICNAF, ICES and FAO in Lisboa 27. May-3. June 1957. Paper No. S-30. Rollefscn, G. 1954. Observations on cod and cod fisheries of Lofoten. Rapj;. Cons. ExjJlor. Mer 136: 40-47. Ruud, J. T. 1939. Torsken i Oslofjorden. Fiskeridir. Shr. Hav-undersroh. 6 (2): 1-71 og 12 sider tabeller. Sundnes, G. 1957. On the transport of live cod and coalfish. ]. Cons. inl. ExjJ!or. Mer 22 (2): 191-196. Sætersdal, G. 1958. Mesh selection data of Arctic cod and had· dock. Report of G. O. Sars' oruise Sept.-Nov. 1957. ICES. C.M. No. 71. 

Seleksjonsforsøk med torskeruser

https://imr.brage.unit.no/imr-xmlui/bitstream/11250/113769/1/fh_1963_02_1-4.pdf

Seleksjonsforsøk med torskeruser

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Brage IMR