Forholdet mellom land i Øst-Asia regionen er blitt mer anspent. Vil stater som hittil har vært positive til Kinas vekst og avvist å se Kina som en trussel, nå be­gynne å gardere seg mot Kinas voksende styrke gjennom tettere bånd til USA, økt militær oppbygning og diplomatisk beredskap

Tunsjø, Øystein

Norwegian

FHS Brage

IFS InnsiktRivalisering i Øst-AsiaOktober 2010Øystein TunsjøInstitutt for forsvarsstudierNorwegian Institute for Defence StudiesInstitutt for forsvarsstudier og IFS InnsiktInstitutt for forsvarsstudier (IFS) er en del av Forsvares høgskole (FHS). Som faglig uavhengig høgskole utøver FHS sin virksomhet i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, pedagogiske og etiske prinsipper (jf. Lov om univer-siteter og høyskoler § 1-5). Direktør: Professor Rolf TamnesIFS Innsikt er et uformelt og fleksibelt forum for artikler, kommentarer og pape-re innenfor Institutt for forsvarsstudier arbeidsområder. De synspunktene som kommer til uttrykk i IFS innsikt, står for forfatterens regning. Hel eller delvis gjengivelse av innholdet kan bare skje med forfatterens samtykke.© Institutt for forsvarsstudierSkippergata 17cPostboks 890 SentrumN-0104 OSLOEnglish summary: Rivalry in East AsiaMore tension has recently erupted in the relationship between China and some of its neighbours. Will some states that have viewed China’s rise positively and rejected to see China as a threat, now increasingly decide to balance China’s power by increasing its military build-up and develop closer ties with the US?Clashes in the South and East China Sea have highlighted growing friction. A di-plomatic stand-off between China and Japan began in September after a Chinese fishing boat and its crew had been arrested by the Japanese Coast Guard close to the Senkaku (Japanese)/Diaoyu (Chinese) island. The boat and the crew were quickly released, but the captain was held in custody for roughly two weeks. Sovereignty claims, internal aspects, military considerations, and control over resources and sea lanes in the East China Sea were probably drivers behind both Tokyo and Beijing position. However, there is evidence to suggest that China may have overreacted to this event and poisoned the overall relationship between China and Japan. Although Japan also can be blamed for the situation, Beijing showed an ill-considered di-plomatic approach and a lack of crisis management capability. Of course, such a policy might have been taking domestic consideration into account, but China’s diplomatic stand might have undermined China’s successful peaceful rise stra-tegy and initiated balancing against China throughout the region.3Rivalisering i Øst-AsiaForholdet mellom land i Øst-Asia regionen er blitt mer anspent. Vil stater som hittil har vært positive til Kinas vekst og avvist å se Kina som en trussel, nå be-gynne å gardere seg mot Kinas voksende styrke gjennom tettere bånd til USA, økt militær oppbygning og diplomatisk beredskap?Spenningsnivået i Øst-Asia regionen har økt etter en rekke hendelser i Sør- og Øst-Kinahavet den siste tiden. Blant annet har Cheonan-episoden i mars 2010, der et sør-koreansk militært fartøy trolig ble torpedert av Nord-Korea i Guleha-vet, ført til et mer anstrengt forhold mellom Kina og landets nabostater. Enkelte kommentatorer snakker nå om en ny kald krig. Dette er misvisende. Regionen som helhet preges ikke av blokkdannelser og den ideologiske konfrontasjonen som kjennetegnet den kalde krigen.Kaldere klima. Vi finner allikevel indikasjoner på at Øst-Asia er på vei mot et kaldere sikkerhetspolitisk klima. Den siste hendelsen var Japans arrestasjon av det kinesiske fiskefartøy Minjinyu 5179 den 7. september i farvannet rundt de omstridte øyene Senkaku (på japansk)/Diaoyu (på kinesisk). Mannskapet og båten ble raskt frigitt, men den kinesiske kapteinen ble sittende i arrest til 24. september. Dette førte til kraftige protester fra Kina og en tilspisset diplomatisk situasjon mellom Japan og Kina. Mange mener at Japan måtte gi etter for pres-set fra et stadig mer selvhevdende Kina. Fire forhold kan være med å forklare Kina og Japans handlinger: •	 Suverenitetshevelse. Både Kina og Japan gjør krav på havområder og øyer i Øst-Kinahavet. Territoriell integritet og suverenitetskrav har høyeste priori-tet i begge lands utenrikspolitikk. Japans posisjon i forhandlingen med Russ-land over øygruppen Kurilene og Kinas Taiwan-politikk illustrerer dette.•	 Interne forhold. Innenrikspolitisk er både den nye japanske statsministeren Naoto Kan og lederskapet i Beijing opptatt av å vise handlekraft og manøv-rere blant ”hauker” og ”duer”. Det historisk betente forholdet mellom Kina og Japan gjør at nasjonalisme og anti-japansk eller anti-kinesisk agitasjon lett blomstrer opp. Dette vanskeliggjør engasjementpolitikk og kompromiss.•	 Ressurser og sjøveier. Øst-Kinahavet er et havområde med betydelige petro-leumsressurser og store fiskerier. Samtidig er Japan avhenging av fri ferdsel gjennom sjøveiene i området.Militære vurderinger. Øst-Kinahavet er militær-strategisk viktig for både Kina og Japan. Kinas sjønektelsesstrategi baserer seg på militære operasjoner i Øst-Kinahavet, og området vil ha stor betydning i en potensiell konflikt over Tai-wan. Japan, med USA i ryggen, ønsker fortsatt å kontrollere farvannene i Øst-Kinahavet å undergrave Kinas ambisjoner om sjønektelse. Har Kina overreagert? Kinesiske myndigheter protesterte diplomatisk og la be-grensinger på forbindelsene på regjerings- og provinsnivå. Kina varslet brudd i forhandlingene om samarbeid i petroleumssektoren, i luftfartssektoren, i kullin-dustrien og igangsatte handelspolitiske sanksjoner. Rykter om at Kina ville sper-4re eksporten av enkelte typer mineraler som japanerne bruker i sin høyteknolo-giske industri, skapte stor bekymring. Kina pågrep og iverksatte etterforskning av fire japanske statsborgere mistenkt for å ha filmet kinesiske militæranlegg (frigitt noen uker etter den kinesiske kapteinen). Kina har også krevet at Japan skal be om unnskyldning for arrestasjonen og betale oppreisning. Fredelig vekst og naboskap. Selv om hendelsen utfordret viktige kinesiske na-sjonale interesser som territoriell suverenitet, gjør Kina neppe klokt i å la en forholdsvis liten sak forgifte hele forholdet til Japan. Ingen av landende er tjent med en slik politikk. Særlig Kina står her i fare for å skade sin ”fredelige vekst” – strategi. Kina har gjenreist sin stormaktsstatus og konsolidert sin kontinentale posisjon i Øst-Asia regionen gjennom sofistikert diplomati og gode nabofor-hold. At et sterkere Kina tyr til mer maktpolitikk for å ivareta sine interesser er kanskje ikke overraskende, men kan det også undergrave Kinas interesser.Regional balansering? Grunnet stor usikkerhet til Kinas ambisjoner regionalt og globalt har de fleste land i regionen valgt en garderingsstrategi (hedging) som vektlegger samarbeid med Kina, samtidig som man forsikrer seg gjennom mili-tær oppbygning og tette bånd til USA. Men pendelen kan nå være i ferd med å svinge fra gardering mot balansering. Statistikk om verdens forsvarsbudsjetter viser at Asia og Oseania er den regionen som har hatt størst budsjettvekst, og enkelte kommentatorer hevder at regionen står overfor et våpenkappløp. En rekke andre forhold tyder også på økt balansering, samt mulig blokkdannelser og oppdemmingspolitikk:•	 Nylig ankret tre amerikanske angrepsubåter opp i Asias havner samtidig – første gangen siden den kalde krigen•	 Det har vært en opptrapping i marineøvelser mellom USA og allierte i regio-nen, til kinesisk protest og irritasjon •	 Utenriksminister Hillary Clinton uttalte i juni at det var i USAs nasjonale in-teresse at problemer i Sør-Kinahavet løses fredelig og multilateralt, en erklæ-ring som ble tolket i Beijing som innblanding i Kinas anliggende og interesser•	 Det har vært samtaler mellom USA og Vietnam om atomsamarbeid og mer militært samarbeid•	 USA har gjenopptatt militærhjelpen til Indonesia og samarbeidet med indo-nesiske spesialstyrker•	 Den amerikanske marinebasen på Okinawa er ikke flyttet•	 Nedleggelsen av en felles operativ kommandosentral for amerikanske og sørkoreanske styrker i Sør-Korea er utsatt i tre år•	 Forholdet mellom stormakter som USA, India og Russland er også bedretKrisehåndtering. I tillegg til Kinas interne utvikling er det to eksterne forhold som vil være av avgjørende betydning i fremtiden. Det første er at når en stor-makt øker sin relative og absolutte makt, har konflikt med nabostater og andre regionale stormakter ofte oppstått. Kina har mestret å bli en dominerende kon-tinentalmakt i Øst-Asia regionen gjennom en fredelig vekst strategi. Ikke siden slutten på 1970-tallet har Kina vært i krig og landet har løst en rekke grensetvis-ter med nabostater. Men når Kina stadig blir mektigere kan det bli vanskeligere å hindre økt rivalisering, spenning og aggresjon. Det andre er at kontinental-makten Kina synes å ha ambisjoner om å etablere seg som en sjømakt. Dette vil 5utfordre USA, men også andre stormakters posisjon, så som Japan. Mer friksjon og flere hendelser på det åpne hav kan forventes. For å hindre at denne utvik-lingen blir mer konfliktfylt, vil krisehåndtering være viktig. De siste uker og må-neders hendelser tilsier at kinesiske leder, til tross for landets økende makt, kan være tjent med bedre krisehåndtering og sensitivitet overfor sine naboland. På den måten kan Kina fortsette sin vekst uten å utløse våpenkappløp, balansering, oppdemming og konflikt.

Rivalisering i Øst-Asia

HSN Open Archive

NORA - Norwegian Open Research Archives

https://fhs.brage.unit.no/fhs-xmlui/bitstream/handle/11250/99343/Tunsj%c3%b8_okt_2010.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Rivalisering i Øst-Asia

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

FHS Brage

HSN Open Archive

NORA - Norwegian Open Research Archives