Being quantitatively equal the two independent analytical manners of proceeding, viz. distillation in vacuo and microdiffusion after the Conwayprinciple, are recommended for the estimation of different forms of volatile N and urea N. The two methods fill each other out, the distillation in vacuo being a typical rapid method while estimations performed in Conway units are well fit for mass analyses. Sera made at pH= 5,2 either by means of hydrochloric acid or by colloidal iron were used during these investigations. Analytical data showing the content of total volatile N, trimethylamine N and urea N in fresh and stored fish, also in the salted, smoked and frozen state, are given

Hjorth-Hansen, Sverre

Norwegian Bokmål

Fiskeridirektoratets digitalarkiv

FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie Teknologiske undersøkelser (Reports on Technological Research concerning Norwegian Fish Iudustry) Vol. Il. No. 2. Published by the Director of Fisheries Anvendelse av mikrodiffusjon og vakuun1-destillasjon ved bestemmelse av flyktig N og urinstoff N i fisk (Determination of volatile N and urea N in fish by means of microdiffusion and distillation in vacuo.) Av SVERRE HJORTH-HANSEN (Avdeling for Mikrobiologi, Fiskeridirektoratets Kjemisk- Tekniske Forskningsinstitutt) l 9 5 1 A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen I n n le d ni n g. Fiskemuskulaturen og fiskenes organer inneholder, foruten egge-hvitestoffer, også mange andre kvelstoffholdige stoffer. Karakteristisk for de fleste av de1n er at de forekommer i meget små mengder, ofte med bare noen få mg pr. 100 g, mens de øvrige gjør seg sterkt gjeldende i kvantitativ henseende. I benfisk (Teteostei) finnes således trimetylamin-oksyd og kreatin, i b11'ltskfisk (Elasmobranchii) særlig meget trimetyl-an1inoksyd, men også kreatin, betain og urinstoff, i blekkspruter (Cepha-lopoda) og i krepsdyr som reker, bokstavhummer, hummer og krabbe (Decapoda) er innholdet av trimetylaminoksyd ganske høyt. Forøvrig vet vi dessverre for lite,. både kvalitativt og kvantitativt, om innhol-det av disse stoffene i de forskjellige dyr i havet. Disse stoffene spiller en overmåte stor rolle for forståelsen av fiskens biokjemi og danner også grunnlaget for muligheten av å bestemme fiskeriproduktenes hold-barhet ved kje1niske metoder. BoURY og SCHViliNTE (1935), BEATTY og GIBBONS (1937), CONWAY og BYRNE (1935) har angitt analysemetoder som grunner seg på be-stemmelser av flyktig N og HJORTH-HANSEN og BAKKEN (1947) gjennom-gikk eksperimentelt slike metoder komparativt, således undersøkte de l) destillasjon ved atm. trykk og i vakuum og 2) luftgjennomledning, mens de samtidig ga en oversikt over 3) diffusjon i lukket system slik som den gjennomføres ifølge CoNWAY (1947). De var avskåret fra å gjennomføre nærmere undersøkelser av mikro-diffusjonsinåten da det før nevnte arbeide pågikk under krigen. De konkluderte med at korrekte bestemmelser av flyktig N i et hvert fall kunne utføres ved destillasjon ved atmosfæretrykk i sera fram-stilt ved hjelp av saltsyre eller dialysert kolloid jernhydroksyd ved fiske-eggehvitens (hovedfraksjonens) isoelektriske punkt pH = 5,2. Senere ble funnet at man fikk samme tall også når farsen ble under-kastet destillasjon i vakuum mens der var visse vanskeligheter forbundet med anvendelsen av vannuttrekk. De to utveier var derfor enten de-4 stillasjon av farse i spesielt vakuumapparat eller destillasjon av serum enten i vakuum eller ved atlnosfæretrykk. På grunn av spalting av urin-stoff under analysen måtte alle haiprøver destilleres i vakuum. Som bekjent har de flestelaboratorierapparaturfordestillasjon ved atmosfære-trykk og hensyn hertil ble den gang derfor utslagsgivende ved angivelsen av metodikken for benfisk som utgjør størstedelen av alle analyseprøver. Ved Avdeling for Mikrobiologi har vi etter krigen fortsatt under-søkelsene og utvidet dem til også å gjelde visse andre N-holdige stoffer enn flyktig N og trimetylamin N, således tri1netylaminoksyd og urin-stoff som etter spaltning dels er blitt oppfanget som flyktig N under destillasjon i vakuun1, dels etter Conway-prinsippet, to fremgangsmåter vi har t~mnet å ekvivalere hveJ'andJ'e. De gir alltid samn1e resultater og utfyller hverandre på en utmerket måte. Hvis det haster 1neget 1ned en analyse, bruker vi destillasjonsmetoden, gjelder det deri1not masse-analyser utfører vi dem etter Conway-prinsippet idet vi starter analysene den ene dag og titrerer dagen etter. Fordelen ved å anvende Conway-prinsippet er at 1nan, uten større vanskelighet, gjennmnfører 80-90 analyser i løpet av en arbeidsdag. Analytikeren 1nå da ha en medhjelper. I det følgende beskrives metodikken for total flyktig N, trimety-lamin N og urinstoff N, 1nens metodikken for trilnetylan1inoksyd N blir omtalt i en spesiell publikasjon hvor en bekvem ny bestemmelsesrnetode blir beskrevet (Hjorth-Hansen 1951 a). Total flyktig N. 100 g farse av fiskemuskulatur, uten ben og uten skinn, tilsettes 200 ml vann. Der homogeniseres, tilsettes saltsyre eller kolloid jern-hydroksyd til pH = 5,2 og vann til samlet veskevolum 400 ml. Etter oppvarming et øyeblikk til 70° C filtreres og avkjøles til 20° C. Conway-PJ'insippet (Conzvay og Byrne). l ml serum pipetteres over i det ytre rom i en Conv.ray-skål, l ml 0,02-0,01 n HCl i det sentrale rom, lokket legges på (kanten er smurt på forhånd 1ned vaselin), l ml mettet KB02- eller K 2C03-oppløsning tilsettes med hurtigløpende pipette, lokket skyves på plass, veskene i ytre rom blandes ved rotering av skålen og skålen settes til side. Den anvendte saltsyre tilsettes ved framstillingen en skjermet indikator, f.e. bromfenolrødt eller 1netylrødt tilsatt xylen-cyanolblått FF som gir elegant omslag ved pH= 5,8, resp. 5,2 etter ved bromfenolrødt fra gult å ha passert en vakker og intens grønnfarge til sterk purpurfarge, om-vendt ved metylrødt. (Hjorth-Hansen 1951 b). 5 V ak~t~tmdestillasfon. 50 eller 100 ml serum eller 20 g farse bringes over i kokekolben i vakuumapparatet (Hjorth-Hansen og Bakken 1947, side 15) og til-settes 0,5 g frisk brent magnesia, forlaget tilsettes 10 ml 0,05 n H 2S04 og evakueringen settes i gang. Ved ca. 15 mm og ved 45° C destilleres i 15 minutter. Retitrering. Ved Conway-prinsippet brukes 0,02-0,01 n natronlut fra en Bangbyrette med trang utløpsspiss, dog er en byrette uten etterløp absolutt å foretrekke, således Conway- eller Saundersbyretten (1946). En kan likevel oppnå ganske gode resultater med Bangbyrette eller endog med mikrobyrette direkte knyttet til en standflaske, og hvor alle forbindelsesdele er av glass. Ved vakuummetoden brukes 0,05 n NaOH, helst fra en 10 ml mikrobyrette og en av de før nevnte indika-torer som her kan tilsettes i dråper ved hver analyse. Generelle eksempler på analysetall fra bestemmelser av total flyktig N, tatt tilfeldig fra et større materiale: Blindprøver Analyser I l Il I l Il l Ill 1,023 0,842 0,780 0,720 0,508 1,020 0,842 0,780 0,730 0,508 1,021 - 0,780 0,720 0,512 Sammenlikninger. Diffusjon Destillasjon Analyseobjekt mg N/100 g Lagret håbrand •••• o ••• 1. l ••• 43 43 116 115 190 188 Fersk torsk ................... 12 12 Opptinet torskefilet av meget dårlig kvalitet .............. 141 141 Av disse tall og av tall enhver kan erverve seg, vil man lett kunne bedømme nøyaktigheten av analysene når disse gjennomføres på en omsorgsfull må te. 6 Analyse1' av fo1'skfellige p11odukter. Tallene tjener til å gi et inntrykk av hvordan total flyktig N øker, dels når den ferske vare lagres for lenge før den nyttes til et eller annet øyemed, dels når den gjennomgår visse prosesser som salting, røking, koking og frysing. Helt fersk sild . . ................................. 9, 12, 15 mg N 3-4 dager gammel sild .......................... 16, 18, 22 >> >> Fersk sild, saltet under kontroll ......................... 15 >> >> Gammel bedervet sild . . ................................. 76 >> >> Nyrøkt sild } fra markedet ......................... 39 >> >> Kokt nyrøkt sild ...................... , ... 39 >> >> Nyrøkt sild \ framstilt av fullsaltet sild ................ 18 >> >> Kokt nyrøkt sild f under kontroll ...................... 20 >> >> Røket sild av dårlig kvalitet ............................ 90 >> >> Kippers (god vare) . . ................................... 21 >> >> Kippers (mindre god vare) ........................ 68, 71, 91 >> >> Helt fersk to11sk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 >> >> Kokt hermetisert torsk (fin vare) ........................ 17 >> >> Kokt iset torsk, mindre god vare ........................ 42 >> >> Kokt herm. torsk (utenlandsk) ......................... 141 >> >> Torsk, utjenlig til frysing ............................... 26 >> >> Saltet torsk (fin vare) .................... 16, 16, 16, 16, 18 >> >> Saltet torsk (dårlig vare) ................................ 51 >> >> Helt fersk hyse . . ....................................... 12 >> >> Kokt hermetisert hyse (dårlig vare) ...................... 52 >> >> Kokt iset hyse (mindre god vare) ........................ 60 >> >> Helt fersk h~r11~11~e1' (nettopp drept) ....................... 14 >> >> Helt fersk hummerrogn . . ............................... 13 >> >> Helt fersk mantlk ...................................... 14 >> >> Gammel iset marulk .................................... 86 >> >> Fersk hdbrand ...................................... 12, 14 » » Lagret håbrand 0° C, 2 døgn ........................... 16 >> >> 5 )) .......................... 18 >> )) 8 )) .......................... 29 )) )) 11 )) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 3 )) )) 14 )) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 )) )) 19 )) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 )) )) 22 )) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 )) )) 2 dager gammel håbrand ......... · ....................... 17 >> >> Helt fersk mak11ell ...................................... 12 >> >> Kokt makrell (ikke god vare) .................... , ....... 85 >> >> 7 Fersk St;imelke .......................................... 15 n1g N Gmnmel sei1nelke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..... 48 >> >> Fersk seiJ'ogn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 >> >> Helt fersk steinbit ...................................... 11 >> >> Helt fersk bokstav hummer ................................ 21 >> >> Iset fersk J'ødfisk ....................................... 17 >> >> Helt ferske blåskiell .................................. 12, 12 >> >> Friske kokte reker ................ 7, 8, 10, 11, 12, 12, 12, 13 >> >> Fillete reker, nedlagt på glass (fin vare) .................. 16 >> >> Nykokte reker (under kontroll) .......................... 11 >> >> Samme lagret 0° C 10 døgn ............................. 15 >> >> 30 )) .............................. 28 )) )) 4 dager gammel håkfeJ'ring etter forsendelse 20 tin1er, oppr. 1ned is, ved ankomsten uten tydelig lukt av NH3 •••.••..•. 11 >> >> Etter 4 døgn .......................................... 44 » » )) 7 )) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 )) )) )) 10 )) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 319 )) )) Frossen frisk brisling .......................... 12, 12, 13, 15 >> >> Frosset hvalkføtt ........................................ 22 >> >> Samme etter 4 døgn ved 20 o C .......................... 92 >> >> Frosset sei, beviselig gammel da den ble frosset ........... 24 >> >> Trimetylamin N Metodikken er beskrevet både av Beatty og Gibbons (1936) og hos Conway (Microdiffusion Analysis and Volumetric Error, 2 edition, 1947, London) så det skulle egentlig være overflødig å nevne den her. Men for å samle alle disse metodene lett tilgjengelige og med de modifi-kasjoner som er funnet hensiktsmessige å innføre her, nevnes den likevel. Conwayprinsippet (Beatty og Gibbons). Av samme serum som er nevnt under total flyktig N pipetteres l ml over i det ytre rom i Conway-skåler, der tilsettes 1/2 ml nøytral fonnalin i samme rom og l ml 0,02-0,01 n saltsyre i det centrale rom. Lokket legges på og l ml mettet KB02- eller l ml mettet K 2C03-oppløs-ning bringes hurtig inn. Skålen behandles som før nevnt og settes bort. Vaht~tmdestillasion. · 50 ml serum tilsettes 15 ml nøytral formalin (40 °/0 ) og 0,5 g magne-siumoksyd og destilleres som før nevnt. Når det gjelder mengder under l g N ;100 g enten den nå utføres etter Conwayprinsippet eller ved 8 destillasjon i vakuum er denne n1etoden ikke særlig nøyaktig, men ved litt større mengder er den bra og ved riktig store n1engder er den ut-merket. S a11t1nenlikninger. Analyseobjekt Lagret håbrand . . .......... . Diffusjon 1-----2 9 11 Des ti Hasj on mg N/100 g 2,5 8 11 Overensstemmelsen mellom metodene må s1es å være tilfreds-stillende. Analyser av forskfellige prodttkter. Helt fersk sild, egen behandling og kontroll .............. O ,5-2 mg Lettsprengt sild .......................................... 1-2 >> Kaldrøkt sild . . . ........................................ 3-5 >> Kaldrøkt sild, handelsvare .................................. 4 >> Kaldrøkt sild, dårlig handelsvare ............................ 14 >> Kaldrøkt sild frosset, tinet og lagret 5 døgn ved 20° C ............ 59 >> Helt fersk torsk .............................. 0,5, 0,6, 0,8, 0,8 >> Lettsprengt torsk, fin kvalitet. ................... 4, 4, 4, 5, 5 >> Lettsprengt torsk, særlig dårlig kvalitet ........................ 32 >> Helt fersk håkferring .................................. 0,9, 1,5 >> Fersk håkjerring 4 døgn i is . . ............................... 4 >> 6 )) .............................. 16 )) 9 )) .............................. 34 )) Helt fersk sei .............................................. l >> Frossen sei, >>gammel<< . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 >> Helt fersk brisling ........................................ 0,8 >> Bntgde (sendt frossen, mottat opptint) ...................... 27 >> Brugde (sendt frossen, opptint i laboratoriet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 >> Samme, etter 3 døgn ved 20 o C . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 >> Helt ferske rå reker . ............................. · .......... 0,8 >> Helt ferske rå bokstavhummer .............................. O ,5 >> Urin s t off N. Angående bestemmelser av urinstoff N i haisera, se Hjorth-Hansen og Bakken (1947). Da bestemmelsen altså ikke kan skje ved destillasjon ved atmosfæretrykk selv on1 man bruker serum, 1nå analysen utføres enten etter Con\vay-prinsippet eller ved hjelp av vakuumdestillasjon. C on way-prinsippet (C on way) . l ml serum overføres med pipette i det ytre rom i en Conwa y-skål og tilsettes 2-3 dråper av en 5 g/100 g ureasepulver-oppslemming i vann, for eks. Jack Be an pulver fra The Arlington Chemical Cmnpany, Urease Dunning fra Hynson, vVestcott & Dunning Inc. eller Urease Leo fra Lovens Ke1niske Fabrik. Etter blanding henstår skålen ca. 20 minutter hvoretter man videre går fran1 som beskrevet under total flyktig N. Samtidig gjør man blindprøve. V ak~t~tmdestillasfon. 50 ml serum tilsettes 2 ml 5 g/100 g ureaseoppslemning og etter l times henstand 0,5 g brent magnesiumsoksyd. Der destilleres som nevnt under total flyktig N. Man har ytterligere en metode, nemlig den som anbefales av frem-stillerne av Urease Dunning preparatene for urin. Uten å foreta destil-lasjon kan man titrere to alikvote porsjoner av serumet til samme pH med saltsyre idet den ene prøve først tilsettes urease, den annen ikk~. Differansen 1nultiplisert med de resp. faktorer gir urinstoffmengden. Metoden utføres ved kolo11imetrisk indikering, men naturligvis er det 1ntet i veien for å anvende elektrometrisk indikering. Sammenlikninger. Anal yseo b j eld Direkte titrering l Kolorimetrisk / Elektrometrisk Destillasjon l Diffusjon mg N l 100 g Håbrand •••• l 0,714 - - 0,714 )) .... 0,648 - 0,655 0,644 )) .... 0,716 - - 0,725 >) .... 0,570 - - 0,574 )) .... 0,696 - - 0,705 )) •• o. 0,770 0,772 - -)) .... 0,772 0,765 --Overehsstemmelsen mellom metodene er tilfredsstillende. 10 Analyser av forskjellige produkter. Alle prøver er analysert i så friskt materiale son1 mulig. Håbrand . ...................... 0,950 g/100 g 0,970 0,763 0,780 Brugde ........................ 0,760 H åkferring . . ................... O ,560 Skate .......................... 0,747 H aVJntts . . ..................... O, 622 Pigghåeggeblommer .............. 0,627 Andeeggeblmmner ............... O Ing/100 g Hummerrogn ................... 4 Seirog1t ........................ 5 Sild ........................... 4 Sei ............................ 7 Torsk .......................... 8 Havål . ......................... 14 Hummer ....................... 7 Diskusjon. Bestemmelse av total flyktig N, trimetylamin N og urinstoff N i sjødyr, kan etter alkalinisering av prøven utføres ved destillasjon eller mikrodiffusjon. Analyseobjektet må foreligge som tabellen viser: Metode Farse Mikrodiffusj on ............. . Destillasjon: 1. Atmosfæretrykk Analyseo bj ekt l Serum Benfisk, Bruskfisk Benfisk 2. Redusert trykk . . . . . . . . . . Benfisk, Bruskfisk Benfisk, Bruskfisk Mikrodiffusjon er å foretrekke ved masseanalyser, vakuumdestilla-sjon når det gjelder hurtiganalyser. Resyme. Analysemetodikken for total flyktig N, trimetyJamin N og urin-stoff N i fisk er beskrevet og analyseresultater fra fersk fisk og fiske-produkter er angitt. Total flyktig N i helt fersk fisk synes i alminnelighet å ligge 1nellom 7--15 mg/100 g, tri1netylamin N er 1nindre enn 1 mg, benfisk inneholder ubetydelige n1engder urinstoff. 11 Summa ry. Being quantitatively equal the two independent analytical manners of proceeding, viz. distillation in vacuo and microdiffusion after the Conwayprinciple, are recommended for the estimation of different forms of volatile N and urea N. The two methods fill each other out, the distillation in vacuo being a typical rapid method virhile estimations performed in Con-vvay units are v·;rell fit for mass analyses. Sera made at pH= 5,2 either by means of hydrochloric acid or by colloidal iron were used during these investigations. Analytical data showing the content of total volatile N, trimethylamine N and urea N in fresh and stored fish, also in the salted, s1noked and frozen state, are given. Litteratur. 1937 BEATTY og GIBBONS, N. E., ]. Biol. Board Can. 3,77. 1935 BouRY, M. og ScHWINTE, ]. Rev. Trav. Office Peches Mar. 8,282. 1947 CoNWAY, EDWARD ]. Microdiffusion Analysis and Volu1netric Error, London. 1947 HJORTH-HANSEN, SvERRE og BAKKEN, KÅRE. Fiskeridirekto-ratets skrifter Serie Unders. v. Statens Fiskeriforsøksstasjon, vol. l, no. 6. 195la HJORTH-HANSEN, SvERRE. Acta Chimica Analytica. (Under trykning). 1951b HJORTH-HANSEN, SVERRE. Fiskeridirektoratets Skrifter. (Under trykning). 1946 SAUNDERS, ]. A. The Analyst. 71, 528. 

Determination of volatile N and urea N in fish by means of microdiffusion and distillation in vacuo.

https://fdir.brage.unit.no/fdir-xmlui/bitstream/11250/130491/1/tu_1951_2_2.pdf

Determination of volatile N and urea N in fish by means of microdiffusion and distillation in vacuo.

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Fiskeridirektoratets digitalarkiv