Artikkelen er publisert i Hjorteviltet 2011Elgbeiting forandrer kvaliteten på blåbærlyng som mus eter. Fjellmarkmus foretrekker tidligere beitet blåbærlyng i næringsrike områder og unngår tidligere beitet blåbærlyng fra områder med liten næringstilgang

Pedersen, Simen

Brage INN

76 Hjorteviltet 2011Høye elgtettheter kan føre til skader på furuforyngelser og redusere beiteressurser og kvaliteten på beitet. På denne måten påvirker elgen deler av økosystemet. På Evenstad har vi hatt flere prosjekter som har studert både de direkte effektene av elg på vegetasjon, men også indirekte effekter på insekter og fugl (se Hjorteviltet 2008).I tillegg har vi nylig i samarbeid med Sve-riges landbruksuniversitet undersøkt hvilke indirekte effekter høye elgtettheter kan ha på blåbærlyng som mat for smågnagere. Det er kjent at beiting kan føre til hurtig gjenvekst som øker smakligheten av planter, eller til produksjon av forsvarsstof-fer som reduserer smakeligheten. Vi under-Elgbeiting forandrer kvaliteten på blåbærlyng som mus eter. Fjellmarkmus foretrekker tidligere beitet blåbærlyng i nærings-rike områder og unngår tidligere beitet blåbærlyng fra områder med liten næringstilgang.Elgbeiting påvirkerkvaliteten på musematenTekst: Simen PederSen, dokTor-gradSSTudenT, HøgSkolen iHedmark, evenSTadFjellmarkmus (skiftet navn fra fjellrotte i 2009). Foto: Jelger Herder.77Hjorteviltet 2011søkte hvordan tidligere elgbeiting påvirker matvalg hos fjellmarkmus (navneendring i 2009 fra fjellrotte). Blåbærlyng er viktig mat for både elg og mus i deler av året. Simulert elgbeite og ”musekafe-teria”I Umeå i Sverige har forskere siden 1999 simulert elgbeite i innhegninger ved å klippe elgens matplanter, deriblant blåbærlyng, i henhold til fire ulike elgtett-heter (0,1,3 og 5 elg per km2). I tillegg har forskerne tilsatt elgmøkk og urin i henhold til de ulike simulerte tetthetene av elg, for å få et eksperiment som mest mulig ligner naturlig elgtettheter og elgbeiting. Disse innhegningene ligger både i næringsfattig og næringsrik skog. Effektene de svenske forskerne finner på vegetasjon gjenspeiler de effektene man har av ”ekte” elgtettheter. Vi fanget ti viltlevende fjellmarkmus som vi satte i bur, for så å tilby dem blå-bærlyng i en såkalt kafeteriatest. Vi brukte et bur per mus hvor vi plasserte bunter av blåbærlyng fra de fire ”elgtetthetene”, en bunt i hvert hjørne. Så slapp vi musene inn i hvert sitt bur og de fikk velge hvor mye blåbærlyng de ville spise fra hver av de fire buntene. Vi brukte mengden blåbærlyng spist som et mål på hvor godt de likte maten. Dersom musene ikke hadde noen bestemt preferanse, antok vi at de ville spise 25 % av lyngen fra hver av de fire buntene. Vi brukte så forskjellen mellom denne ”forventede” mengden (altså 25 %) og den faktiske mengden de spiste som et mål på hva de foretrakk. Effekten avhengig av nærings-tilgangNår musene kunne velge fritt mellom blåbærlyng fra de fire ulike elgtetthetene fortrakk de lyng som var ubeitet (0 elg per km2) framfor lyng som var litt beitet (1 elg per km2), men dette gjaldt kun for blåbær-lyng som hadde vokst på et sted med liten næringstilgang. Da musene fikk blåbær-lyng som hadde vokst med god næringstil-gang foretrakk de lyng som tidligere var litt beitet av elg (1 elg per km2) over lyng som ikke var beitet (0 elg per km2) (Figur 1). Det interessante er at effekten av elgbeite ble totalt snudd på hodet avhengig av om blåbæra hadde vokst på næringsrik eller næringsfattig mark. På næringsrik mark var sannsynligvis næringstilgangen høy nok til at plantene kunne respondere på beiting med økt gjenvekst av næringsrike skudd som musene foretrakk. Ved liten næringstilgang hadde plantene derimot ikke nok ressurser til gjenvekst etter beiting, og musene foretrakk heller å beite på tidligere ubeita blåbærlyng. Vi fant kun denne forskjellen mellom ikke beitet (0 elg per km2) og litt beitet (1 elg pr km2). Musene så ikke ut til hverken å foretrekke eller unngå blåbærlyng fra de to høyeste nivåene (3 og 5 elg pr km2) av simulert elgtetthet; selv om vi fant effekter var de ikke statistisk sikre (Figur 1). Men hva så?Smågnagere er en viktig brikke i økosys-temet, for eksempel som mat for småpre-datorer som rev, røyskatt og rovfugler. Figur 1. Fjellmarkmusenes preferanse av blåbærlyng (± 95 % konfidensintervall) ved ulike simulerte elgtettheter fra henholdsvis næringsfattig og næringsrik mark. Positive verdier viser at musene fore-trekker blåbærlyngen, mens negative verdier viser at de unngår lyngen. 78 Hjorteviltet 2011Andre studier har vist at musebestander er sensitive i forhold til endringer i kvaliteten av blåbærlyng. I dette studiet ser vi at høye elgtettheter har indirekte effekter på små-gnagere gjennom blåbærlyng.Gjennomsnittlige elgtettheter for Norge, Sverige og Finland ligger på henholdsvis 1,3, 1,2 og 0,6 elg per km2, som er nær den tettheten hvor vi fant størst effekt (1 elg per km2). Dermed kan elgen ha en dobbel effekt på smågnagere, ved å beite ned og redusere blåbærdekket i feltsjiktet, men også endre kvaliteten på blåbærlyngen. Det kritiske spørsmålet blir om den lokale næringstilgangen er god eller dårlig. Er den god, vil elgen kunne virke positivt inn på maten til smågnagerne. Er nærings-tilgangen dårlig, vil elgen derimot kunne ha en negativ effekt på maten til smågna-gerne. Det er en rekke faktorer som påvirker smågnagerbestandene både direkte og indirekte. For eksempel kan skogbruket Simulert elg som beiter blåbærlyng. Foto: Inga-Lill Persson.79Hjorteviltet 2011RefeRansePedersen, S, andreassen, HP, Persson, i-l, Julkunen-Tiitto, r, danell, k, Skarpe C. 2011. Vole preference of bilberry along gradients of simulated moose density and site productivity. integra-tive Zoology (i trykk). Nightforce er på lager  Nattkikkerter for rifle. Med innebygget I/R lyskilde, rekkevidde opptil 200m. Justerbar  retrikkel, overlys-beskyttett, rekylsikker. Yukon Genr.1+ kr.6995,-  Nordens største utvalg . Kikkerter, teleskoper, nattkikkerter og riflekikkerter.    Yukon  3x50 Exelon super genr.1+ med IR lys Markedets beste genr.1+. Nattkikkert. Må prøves Tilbud kr.3995,- Hawke Sport HD AO Mil Dot 3-9x50  Tilbud kr.1100,- Ttlf. 7156 5710  fax. 7156 5711 www.tenoastro.no Teno Astro AS 6517 Kristiansund N B183 x  H 64 Kampanjepriser fra Hawke ! Hawke Eclipse 30mm 3-12x56  L4 Dot m.IR Tilbud kr. 2995,- Be om katalog       med priser Simulerte elgtettheter i et næringsfattig område. 0 elg per km2 (over) og 5 elg per km2 (under). Foto: Inga-Lill Persson.påvirke smågnagerbestander indirekte gjennom å endre mengden blåbærlyng i skogen. Men som vi har sett i denne undersøkelsen kan elgen i næringsfattige områder være en av faktorene man må ta hensyn til når man skal forsøke å forstå årsakene til at smågnagerbestandene ikke lenger oppnår tettheter som i tidligere tider.

Elgbeiting påvirker kvaliteten på musematen

HSN Open Archive

Elgbeiting forandrer kvaliteten på blåbærlyng som mus eter. Fjellmarkmus foretrekker tidligere beitet blåbærlyng i næringsrike områder og unngår tidligere beitet blåbærlyng fra områder med liten næringstilgang

NORA - Norwegian Open Research Archives

https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/11250/134699/1/Pedersen.pdf

Elgbeiting påvirker kvaliteten på musematen

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Brage INN

HSN Open Archive

NORA - Norwegian Open Research Archives