Artikkelen ble publisert i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift nr 3, 1999Hvor statsvitenskapelig fruktbart er det å definere store deler av det politikerne gjør qua folkevalgte, som lobbying? Mister ikke begrepet om lobbying forklaringskraft dersom det også fanger opp alt fra enkeltpersoners henvendelser overfor Stortinget og stortingsrepresentanter til bedrifters bruk av profesjonelle lobbyister for å påvirke politiske avgjørelser? I påfølgende artikkel setter
forfatteren kritisk lys på det (vide) lobbyingbegrepet som benyttes av norske forskere, og han argumenterer for et snevrere begrep der bruk av betalt ekstern bistand er viktigste begrepskjennetegn. Ved en slik spissing tar vi et «gradert» lobbyingbegrep mht politisk makt og innflytelse, i tillegg til at vi også kan undersøke eventuelle negative virkninger profesjonelllobbying som blir stadig mer vanlig også i Norge - har for vårt styresett
