Hensikten med denne studien var å utforske to ulike treningsregimer med ballistisk
styrketrening, med og uten mulighet til å utnytte koordinasjonen mellom kne- og
ankelstrekker. Dette med hensyn til prestasjon i maksimalt vertikalt hopp. Endringer i 1
repetisjon maksimum (RM) i knebøy, i tillegg til endringer i ”power”, kraft og hastighet i
vertikalt hopp, ble brukt for å predikere prestasjonene i maksimalt vertikalt hopp. Tretten godt
trente idrettsstudenter ble delt i to grupper for en 5 ukers treningsintervensjon. En gruppe
trente hofte-, kne- og ankelstrekker samtidig (MJG), mens den andre gruppen trente hofte- og
knestrekker samtidig, men ankelstrekker isolert (SJG). Begge grupper trente tre ganger i uken.
Etter trening i 5 uker hadde MJG en signifikant større økning i maksimalt vertikalt hopp enn
SJG (p<0.05), selv om begge gruppene hadde økning i 1 RM knebøy (+21±14 kg, p<0.0004).
Flerleddstrening i MJG og forandringer i topphastighet i hopptesten, var de to faktorene som
predikerte 64 % av økningen i maksimalt vertikalt hopp (p<0.003). Ut fra resultatene i denne
undersøkelsen konkluderes det med at MJG var overlegen SJG når det gjaldt økning i
maksimalt vertikalt hopp etter 5 uker med ballistisk styrketrening. The intention of the present study was to explore the effects of two different ballistic
resistance training regimes, with and without the possibility to utilize the proximal to distal
coordination between knee and ankle, upon maximal vertical jump performance. Changes in 1
repetition maximum (RM) squat performance, as well as power, force and velocity variables
during the vertical jump, were used to predict maximal vertical jump performance. Thirteen
well-trained sport science students were divided into two groups for a 5 week training study.
One group (MJG) exercised ballistic squat with plantar flexion in one movement, while the
other group (SJG) exercised ballistic squat and plantar flexion separately, three times per
week. After training in 5 weeks, the MJG improved maximal vertical jump performance
significantly more than the SJG (p<0.05), although both groups increased 1 RM in squat
(+21±14 kg, p<0.0004). Multi joint training and changes in peak velocity together explained
64% of changes in vertical jump height performance (p<0.003). Multi joint training was
superior to single joint training in improving the maximal vertical jump performance after 5 weeks of ballistic trainin
