Obstacle detection and avoidance is a huge area of interest for autonomous vehicles and, as such, has become an important research topic. Detecting and identifying obstacles enables navigation through an ever changing environment. This work looks at the technology used in self-driving vehicles and examines whether the same technology could be used to aid in navigation for visually impaired and blind (VIB) people. For autonomous vehicles, obstacle detection relies on different sensor modalities to provide information on the vehicles surroundings. A combination of the same sensors placed on a white cane could be used to perform free-space assessment over the whole height of the user and provide additional environmental information not available from the cane alone. This provides its own challenges and advantages. The speeds are much slower when dealing with pedestrians and scanning can be achieved by the movement of the cane. However, the weight and size must be significantly reduced. The full system will be integrated into a smart cane and will consist of four main sensors as well as range sensors. The aim of this work is to report on the characterisation of a long range LiDAR (up to 10m) that will be integrated into a smart white cane developed as part of the INSPEX H2020 project

O'Keeffe, Rosemary

Gnecchi, Salvatore

Buckley, Steve

O'Murchu, Cian

Mathewson, Alan

Lesecq, Suzanne

Foucault, Julie

Denne masteroppgaven handler om å kunne anvende samisk tradisjonell reindriftskunnskap, innenfor strategifaget. Deretter kunne knytte denne kunnskapen inn til en kunnskapsverdikjedemodell. Kunnskapsverdikjedemodellen kan brukes som et strategiverktøy, til å utvikle en reindriftsstrategi basert på den samiske tradisjonelle kunnskapen. Hensikten med denne strategien er å kunne bidra til å oppnå en bærekraftig samisk reindriftsnæring. I dagens reindrift med siidaandel blir det kun fokusert på kjøttproduksjon der reineierne er leverandører til store slakterier. De øvrige inntektene, som man kan få ut av reinen utenom reinkjøttet kalles for biinntekter. Dette blir ikke riktig i henhold til den samiske tradisjonelle kunnskapen. Den samiske tradisjonelle reindriftsnæringen fikk hovedinntekten og -nytten ved allsidig utnyttelse av rein, og dens naturomgivelser. Denne hovedinntekten og -nytten var ikke splittet opp til flere yrkesgrupper, som det er tilfellet i dag med dagens reindrift med kun kjøttproduksjon. Oppgaven tar hensyn til den tradisjonelle samiske tankegangen og bygger opp en strategi basert på denne kunnskapen.  Problemstillingen lyder dermed som følgende: «Hvordan kan samisk tradisjonellkunnskap om reindrift, anvendes innenfor strategifaget, presenteres i en kunnskapsverdikjedemodell, og gi en bærekraftig samisk reindriftsnæring?»
For å svare på denne problemstillingen så utfører jeg en kvalitativstudie der jeg innhenter empiri om samisk tradisjonell reindriftsnæring. Undersøkelsen er blitt gjennomført i Vest-Finnmark reinbeiteområde, fordi jeg best har kjennskap til dette området. Kjennskapen til området gjorde at jeg klarte å velge respondenter, som jeg visste hadde stor ekspertise om den tradisjonelle samiske reindriftsnæringen. Denne form for reindriftsnæring fant sted før driftsenheten kom med reindriftsloven i året 1978. Driftsenheten skapte en modernisert reindrift med kun fokus på kjøttproduksjon, som medførte at den tradisjonelle reindriftssamiske tankegangen ble neglisjert.
Ved å anvende samisk tradisjonellkunnskap innenfor strategifaget, kan bidra med strategiutvikling innenfor en samisk reindriftsnæring. Strategiens hovedmål er å utvikle en familiebasert samisk reindriftsnæring, der hovedfokuset er rettet mot allsidig utnyttelse av rein og dens naturomgivelser, samarbeid og relasjoner internt i reindriftsnæringen. Denne undersøkelsen vil med dette utvikle en kunnskapsledelsesverdikjede modell, der infrastrukturen er basert på den tradisjonelle samiske Goahti-systemet. Dette Goahti-systemet har eksistert og fungert godt i den samiske tradisjonelle reindriftsnæringen. 
Funnet mitt viser at den samiske tradisjonelle reindriftsnæringen inneholder rikt med verdifull kunnskap. Denne kunnskapen kan også tas i bruk innenfor strategifaget. Et familiebasert Goahti- system var sterkt preget av samarbeid, læring og relasjoner. Derfor kan dette systemet også brukes, som en infrastruktur i en kunnskapsverdikjedemodell. En strategi som er bygget opp på et Goahti- system kan skape kunnskapsarbeidere innenfor den samiske reindriftsnæringen, og reineiere kan selv få mulighet til å råde over hele verdikjeden. Dermed åpnes det muligheter for at de selv kan innhente primære inntekter fra alle sine tilgjengelige ressurser. Dette kan på sikt resultere i økt produktivitet og nye kvalitetsprodukter, som kan innovere på markedet. En familiebasert samisk reindriftsnæring med kunnskapsarbeidere kan derfor resultere i oppnåelse av bærekraftighet innenfor reindriftsnæringen. I denne masteravhandlingen blir denne tematikken, dypere gjennomgått.
Nøkkelord: Kunnskapsledelse, kunnskapsarbeidere, samisk tradisjonellkunnskap, kjernekompetanse, kunnskapsverdikjede, kvalitet, ressurser, bærekraftig, familiebasert reindriftsnæring

Buljo, Risten Marie Mikkelsdatter

NORA - Norwegian Open Research Archives

Samisk tradisjonellkunnskap kan være nøkkelen til en bærekraftig samisk reindriftsnæring

Denne masteroppgaven handler om å kunne anvende samisk tradisjonell reindriftskunnskap, innenfor strategifaget. Deretter kunne knytte denne kunnskapen inn til en kunnskapsverdikjedemodell. Kunnskapsverdikjedemodellen kan brukes som et strategiverktøy, til å utvikle en reindriftsstrategi basert på den samiske tradisjonelle kunnskapen. Hensikten med denne strategien er å kunne bidra til å oppnå en bærekraftig samisk reindriftsnæring. I dagens reindrift med siidaandel blir det kun fokusert på kjøttproduksjon der reineierne er leverandører til store slakterier. De øvrige inntektene, som man kan få ut av reinen utenom reinkjøttet kalles for biinntekter. Dette blir ikke riktig i henhold til den samiske tradisjonelle kunnskapen. Den samiske tradisjonelle reindriftsnæringen fikk hovedinntekten og -nytten ved allsidig utnyttelse av rein, og dens naturomgivelser. Denne hovedinntekten og -nytten var ikke splittet opp til flere yrkesgrupper, som det er tilfellet i dag med dagens reindrift med kun kjøttproduksjon. Oppgaven tar hensyn til den tradisjonelle samiske tankegangen og bygger opp en strategi basert på denne kunnskapen.  Problemstillingen lyder dermed som følgende: «Hvordan kan samisk tradisjonellkunnskap om reindrift, anvendes innenfor strategifaget, presenteres i en kunnskapsverdikjedemodell, og gi en bærekraftig samisk reindriftsnæring?»
For å svare på denne problemstillingen så utfører jeg en kvalitativstudie der jeg innhenter empiri om samisk tradisjonell reindriftsnæring. Undersøkelsen er blitt gjennomført i Vest-Finnmark reinbeiteområde, fordi jeg best har kjennskap til dette området. Kjennskapen til området gjorde at jeg klarte å velge respondenter, som jeg visste hadde stor ekspertise om den tradisjonelle samiske reindriftsnæringen. Denne form for reindriftsnæring fant sted før driftsenheten kom med reindriftsloven i året 1978. Driftsenheten skapte en modernisert reindrift med kun fokus på kjøttproduksjon, som medførte at den tradisjonelle reindriftssamiske tankegangen ble neglisjert.
Ved å anvende samisk tradisjonellkunnskap innenfor strategifaget, kan bidra med strategiutvikling innenfor en samisk reindriftsnæring. Strategiens hovedmål er å utvikle en familiebasert samisk reindriftsnæring, der hovedfokuset er rettet mot allsidig utnyttelse av rein og dens naturomgivelser, samarbeid og relasjoner internt i reindriftsnæringen. Denne undersøkelsen vil med dette utvikle en kunnskapsledelsesverdikjede modell, der infrastrukturen er basert på den tradisjonelle samiske Goahti-systemet. Dette Goahti-systemet har eksistert og fungert godt i den samiske tradisjonelle reindriftsnæringen. 
Funnet mitt viser at den samiske tradisjonelle reindriftsnæringen inneholder rikt med verdifull kunnskap. Denne kunnskapen kan også tas i bruk innenfor strategifaget. Et familiebasert Goahti- system var sterkt preget av samarbeid, læring og relasjoner. Derfor kan dette systemet også brukes, som en infrastruktur i en kunnskapsverdikjedemodell. En strategi som er bygget opp på et Goahti- system kan skape kunnskapsarbeidere innenfor den samiske reindriftsnæringen, og reineiere kan selv få mulighet til å råde over hele verdikjeden. Dermed åpnes det muligheter for at de selv kan innhente primære inntekter fra alle sine tilgjengelige ressurser. Dette kan på sikt resultere i økt produktivitet og nye kvalitetsprodukter, som kan innovere på markedet. En familiebasert samisk reindriftsnæring med kunnskapsarbeidere kan derfor resultere i oppnåelse av bærekraftighet innenfor reindriftsnæringen. I denne masteravhandlingen blir denne tematikken, dypere gjennomgått.
Nøkkelord: Kunnskapsledelse, kunnskapsarbeidere, samisk tradisjonellkunnskap, kjernekompetanse, kunnskapsverdikjede, kvalitet, ressurser, bærekraftig, familiebasert reindriftsnæring

Munin - Open Research Archive

Norwegian Bokmål

Cork Open Research Archive