Det er i dag en bred enighet om at offentlige rom skal være tilgjengelig og inkluderende for alle mennesker i samfunnet. Samtidig blir Oslo — i likhet med vesten generelt — stadig mer multietnisk. De offentlige rommene på Grønland speiler på mange måter en situasjon som i fremtiden vil bli mer og mer aktuell i de fleste urbane strøk: Mennesker fra hele verden preget av forskjellige sosiale og religiøse normer lever side om side og skal ta i bruk de samme offentlige rommene. I lys av dette dukker det opp flere problemstillinger om hvem rommets brukere er og hva som former denne bruken.
Den feministiske diskursen rundt byplanlegging og arkitektur har i all hovedsak omhandlet kjønn generelt og fremmet viktigheten av kjønnssensitiv planlegging for å oppnå rettferdige og demokratiske offentlige rom. Denne oppgaven har samme tilnærming, men argumenterer i tillegg for viktigheten av å anerkjenne forskjellene innad i kjønn. Religiøse og sosiale normer er — særlig i islamsk kultur — kjønnsavhengige faktorer som legger føringer for hvordan offentlig rom oppfattes og brukes.
Oppgaven kombinerer klassiske teorier om offentlig rom med teori om feministisk urbanisme, territorialisering og offentlig rom i islamsk kultur. Gjennom et casestudie og observasjon av offentlig rom på Grønland innhentes empirisk data som påviser rommets faktiske brukere fordelt på kjønn og religiøs tilknytning. Studien viser at muslimske kvinner er underrepresentert i å bruke caseområdet som en sosial arena.
For å få en dypere forståelse for den kjønnede bruken er det gjennomført intervjuer av muslimske kvinner på Grønland. I lys av funnene fra observasjon og intervju diskuterer oppgaven årsaker til den kjønnede bruken og hvilke tiltak man som planlegger kan gjøre for å fremme muslimske kvinners bruk av offentlig rom
