Bruk av elevresultater i videregående skole

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av hvordan elevresultater tas i bruk i skoleforbedringsarbeid i videregående skole. Kulturhistorisk aktivitetsteori (CHAT) (Engeström, 1987) er studiens teoretiske rammeverk. Datagrunnlaget kommer fra én videregående skole med lang erfaring fra bruk av elevresultater i arbeid med skoleforbedring. Rektor og fire ledere er intervjuet og arbeid med elevresultater er observert i 5 ulike team. Studien viser at rektor gjør avdelingsledere og lærere ansvarlige for elevenes resultater gjennom eksplisitte mål og forventninger til oppfølging og analyser av måloppnåelsen. Avdelingslederne tar i bruk ulike resultater. De bruker resultatene når de skal vurdere måloppnåelsen til avdelingen eller når resultatene ser ut til å være avvikende. Eksamensresultater ser ut til å ha en sentral plass i dette arbeidet. Studien viser at avdelingslederne balanserer de forventningene som stilles til dem, om å være tydelige ledere som tar i bruk resultater, med behovet de har for å ivareta en god relasjon med lærerne som skal utføre forbedringsarbeidet. I samtaler med enkeltlærere eller lærerteam inntar lederne en spørrende tilnærming der de inviterer til dialog og felles undring om resultatene. Studiens funn viser at ledelsens forventninger og innramming får betydning for hvordan lærerteamene prioriterer tiden de får til analyse, og hvordan det samtales om elevresultater. Analysene av det kollektive arbeidet i lærerteamene, viser at det i liten grad er forpliktende mht. forbedring av praksis. Mine funn viser også at samtalene om elevresultater i lærerteamene preges av konsensus, og i den grad teamene uttrykker behov for praksisforbedringer er endringsforslagene inkrementelle. Studien har flere generelle og praktiske implikasjoner. En generell implikasjon er knyttet til forståelsen av den betydningen ansvarliggjøringskonteksten har for praksisen ved den enkelte skole. Studien kan være et bidrag i diskusjonen om hvordan man kan designe mekanismer og rutiner for ansvarliggjøring som balanserer behovet for et eksternt blikk som utfordrer praksis, med behovet for å vise tillit til profesjonen. En viktig praktisk implikasjon er hvordan rektorer utarbeider rutiner for resultatoppfølging som tar hensyn til de iboende spenningene i bruk av elevresultater, og hvordan utfordringene som ledere og lærere møter kan håndteres. En annen viktig praktisk implikasjon gjelder betydningen av at ledergruppen utvikles som et profesjonelt fellesskap, for at avdelingsledere kan støttes og trygges i rollen som skoleleder med resultatansvar