-NIBIO har på oppdrag av Ringsaker kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni/juli 2015. Beiteproduksjonen er svært lav. Dette gjelder spesielt for vinterbeite i hele det takserte området, og for sommerbeite innenfor fellesbeitet for husdyr. I lys av at beitetrykket (andel vinterbeitet skudd) trolig er over plantenes tålegrense, anbefaler vi at tetthet av både elg og husdyr vurderes nøye, også mtp. eventuelle endringer i kondisjon på elgbestanden.NIBIO made a moose browsing survey in Ringsaker, Norway in June/July 2015. The availability of
forage for moose is very low. This particularly applies to winter browse throughout the surveyed
area, and all summer forage in areas used for forest pasturing of livestock. Because the browsing
intensity likely exceeds the plants’ browsing resilience, we recommend that the density of both
moose and livestock is thoroughly evaluated, also with regard to possible changes in moose fitness

Bless, Marius

Wam, Hilde K

NIBIO Brage

   WAM HILDE KARINE NIBIO, Skog og utmarksdivisjonen, Seksjon for utmarksressurser og naturbasert næringsliv, 1431 Ås  BLESS MARIUS  NIBIO, Skog og utmarksdivisjonen, Seksjon for utmarksressurser og naturbasert næringsliv, 6630 Tingvoll    NIBIO RAPPORT  |  NIBIO REPORT      TAKSERING AV ELGBEITE RINGSAKER KOMMUNE 2015  VOL.: 1, NR.: 25, 2015      TITTEL/TITLE TAKSERING AV ELGBEITE RINGSAKER KOMMUNE 2015 /  MOOSE BROWSE SURVEY RINGSAKER 2015 FORFATTER(E)/AUTHOR(S) WAM, HILDE KARINE & BLESS, MARIUS  DATO/DATE: RAPPORT NR./ REPORT NO.: TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKT NR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: 10.11.2015 1/25/2015 Åpen / open 650014  ISBN-NR./ISBN-NO: ISBN DIGITAL VERSJON/ ISBN DIGITAL VERSION: ISSN-NR./ISSN-NO: ANTALL SIDER/ NO. OF PAGES: ANTALL VEDLEGG/ NO. OF APPENDICES: 978-82-17-01480-5  2464-1162 5 1  OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: Ringsaker kommune KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Finn Sønsteby (finn.sonsteby@ringsaker.kommune.no) Hilde K. Wam (hilde.wam@nibio.no)  STIKKORD/KEYWORDS:  FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Beitetilbud, beitetrykk, husdyr, skog Viltbiologi, naturforvaltning Forage availability, browsing intensity Wildlife biology  SAMMENDRAG/SUMMARY: NIBIO har på oppdrag av Ringsaker kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni/juli 2015. Beiteproduksjonen er svært lav. Dette gjelder spesielt for vinterbeite i hele det takserte området, og for sommerbeite innenfor fellesbeitet for husdyr. I lys av at beitetrykket (andel vinterbeitet skudd) trolig er over plantenes tålegrense, anbefaler vi at tetthet av både elg og husdyr vurderes nøye, også mtp. eventuelle endringer i kondisjon på elgbestanden. / NIBIO made a moose browsing survey in Ringsaker, Norway in June/July 2015. The availability of forage for moose is very low. This particularly applies to winter browse throughout the surveyed area, and all summer forage in areas used for forest pasturing of livestock. Because the browsing intensity likely exceeds the plants’ browsing resilience, we recommend that the density of both moose and livestock is thoroughly evaluated, also with regard to possible changes in moose fitness.   LAND/COUNTRY: Norge FYLKE/COUNTY: Hedmark KOMMUNE/MUNICIPALITY: Ringsaker STED/LOKALITET: Åstadalen, Mesnali, Moelv, Veldre, Furnes, Neshalvøya  GODKJENT /APPROVED  ROLF RØDVEN  PROSJEKTLEDER /PROJECT LEADER  HILDE KARINE WAM     Wam, HK & Bless, M  1  NIBIO RAPPORT / VOL.: 1, NR.: 25, 2015 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN  NIBIO har på oppdrag av Ringsaker kommune utført taksering av elgbeite i juni/juli 2015, med formål å gi et tverrsnitt av beitetilbudet og beitetrykk i de skogkledde delene av kommunen.  METODIKK Taksten er gjennomført iht. protokoll etablert av Wam, Hjeljord & Solberg1. Totalt 10 takstlinjer ble i forkant av taksten distribuert blant kommunens 5 elgvald, og tilfeldig lagt ut innen hvert vald av NIBIO (se kart i vedlegg A). Taksten ble ikke lagt til spesielle problemområder eller skogtyper, og representerer derfor et tilfeldig utvalg av den skogen som finnes innen hvert vald, og til dels av kommunen som helhet. Langs takstlinjene takserte vi totalt 588 sirkulære prøveflater (radius 2 m), fra Åstadalen i nord til Neshalvøya i sør. Vi registrerte totalt 2 001 trær med krone helt eller delvis innen elgens beitehøyde (30-300 cm), hvorav 281 trær ble valgt ut som representative prøvetrær og undersøkt i detalj for å kunne estimere skuddproduksjon og beitetrykk. Som en naturlig følge av vald- og skogfordelingen havnet halvparten av linjene hhv. innenfor og utenfor sperregjerdet for allmenningenes fellesbeite for husdyr. Beitetilbudet var så ulikt mellom de to områdene at vi oppgir deler av dataene separat for innenfor og utenfor gjerdet.  RESULTATER To hovedtyper beiteområder avtegnet seg i taksten; 1) sterkt grasdominerte åpne områder på setermark og foryngelsesflater, hovedsakelig i mer høyereliggende trakter, og 2) randsoner langs gårdskogene med til dels særs frodig feltsjikt. Produksjonen av beitbart lauvoppslag og furu var svært lav, spesielt innenfor sperregjerdet for fellesbeite (Fig. 1).    Figur 1. Tetthet av trær med krone innen elgens beitehøyde (30-300 cm, gran utelatt) i Ringsaker kommune pr 2015, basert på taksering av et tverrsnitt av skogen.   020406080100120140160Bjørk Rogn Annet FuruTilgjengelige beitetrær pr daaRingsaker innenfor gjerdeRingsaker utenfor gjerdeØstlandet forøvrig (N=13 takster)   Wam, HK & Bless, M  2  NIBIO RAPPORT / VOL.: 1, NR.: 25, 2015 Bjørk utgjorde praktisk talt all tilgjengelig skuddmengde (Fig. 2). Vinterbeitet for elg i Ringsaker anser vi derfor som spesielt lavt, mens elgen sommerstid kan ta ut relativt mer beite fra feltsjiktet (Fig. 3). I 2012 analyserte NIBIO elgmøkk fra området, og fant da også at elgens sommerdiett består av mindre lauv enn det som er typisk for Østlandet (om lag 10-15% mot om lag 30-40%).   Figur 2. Beitetilbud for elg i Ringsaker kommune pr 2015, basert på taksering av et tverrsnitt av skogen og angitt som samlet skuddvekst pr prøveflate = snittlengde på årsskudd (cm) x antall ubeitet skudd/tre x tetthet av trær med krone helt eller delvis innen elgens beitehøyde (30-300 cm, gran utelatt). Merk at å telle skudd på bjørk er upresist. Vi har her brukt tverrsnittet fra alle våre beitetakster (125 cm/tre) både for Ringsaker og for Østlandet.   I feltsjiktet fant vi en svært høy dekningsgrad av blåbær, blant de høyeste vi har sett i våre takster. Dette forklares delvis2 av at andelen skog i høydeklasse III (trehøyde 4-10m, dvs. der skogen er minst lysåpen) var lavere i Ringsaker enn i andre takster (16% vs 31%). På grunn av store arealer med langvarig husdyrbeite er trolig også skogen i Ringsaker generelt mer lysåpen enn forventet.  Figur 3. Dekningsgrad (hvor stor andel av det totale arealet som dekkes av en gitt planteart) av feltsjiktplanter i Ringsaker kommune pr 2015, basert på taksering av et tverrsnitt av skogen. Siden planter kan vokse mellom og over hverandre så kan den totale dekningen summere til mer enn 100%.  020406080100120140160180Bjørk Rogn Annet FuruUbeitet skudd-cm/prøveflate Ringsaker kommuneØstlandet forøvrig (N=13 takster)01020304050Blåbær Annen lyng Gras Bregner Bringebær Høge urter Låge urter LavDekningsgrad feltsjikt (%)Ringsaker innenfor gjerdeRingsaker utenfor gjerdeØstlandet forøvrig (N=13 takster)   Wam, HK & Bless, M  3  NIBIO RAPPORT / VOL.: 1, NR.: 25, 2015 Taksten avdekket et svært høyt beitetrykk på alle treslag, med unntak av gran hvor det ble funnet beiting på kun 6 flater (11 av 750 trær). Gran er derfor utelatt i rapporteringen. Andel beitet av tilgjengelige trær er det høyeste vi noen gang har registrert i våre beitetakster (Fig. 4). Også andel beitet skudd pr prøvetre var høyere enn snittet i våre øvrige takster på Østlandet. Det høye beitetrykket gjelder både innenfor og utenfor sperregjerdet for fellesbeitet. Spesielt bjørk var mer intenst beitet i Ringsaker enn i andre områder, hvilket er naturlig gitt at det knapt er lauvoppslag tilgjengelig. Riktignok var det mange rogn utenfor sperregjerdet, men veksten på disse var konsekvent hardt begrenset pga. langvarig intens beiting (Foto 1, neste side). Den gjennomsnittlige skuddlengden for rogn i Ringsaker var kun 3.1 cm (mot 9.3 cm i øvrige takster).     Figur 4. Beitetrykk i Ringsaker kommune pr 2015, hovedsakelig av elg vinterstid (beiting av andre drøvtyggere og noe sommerbeiting kan ikke utelukkes, men antas å være minimal). Tallene er basert på taksering av et tverrsnitt av de skogkledde delene av kommunen, og omfatter areal fra Åstadalen i nord til Neshalvøya i sør. A) Andel beitet av tilgjengelige trær i elgens beitehøyde (30-300 cm). B) Andel beitet skudd på representative prøvetrær. Dette er hovedsakelig beiting fra siste vinter, men kan også inkludere noe eldre beiting, særlig i områder med mye døende trær. Vi betrakter det derfor som en indeks på «akkumulert vinterbeiting».   0102030405060708090100110Bjørk Rogn Annet Furu% beitet av tilgjengelige trærRingsaker kommune Østlandet forøvrig (N=13 takster)0102030405060708090100110Bjørk Rogn Annet Furu% beitet skuddRingsaker kommune Østlandet forøvrig (N=13 takster)A) B)    Wam, HK & Bless, M  4  NIBIO RAPPORT / VOL.: 1, NR.: 25, 2015   Foto 1. Representativ illustrasjon av tilgjengelig lauvoppslag for elg i Ringsaker kommune: rogn som har vært utsatt for intens beiting over flere år, og som har svært lav skuddproduksjon (gjennomsnittlig skuddlengde var 3.1 cm).    Wam, HK & Bless, M  5  NIBIO RAPPORT / VOL.: 1, NR.: 25, 2015 ANBEFALINGER Produksjonen av beite for elg i Ringsaker kommune pr 2015 er lavt. Dette gjelder spesielt for vinterbeite i hele det takserte området, og for sommerbeite innenfor fellesbeitet for husdyr (Foto 2). Total tilgjengelig mengde vinterkvist er bare 27% av snittet i våre øvrige takster på Østlandet. Et grovt estimat er da at det i Ringsaker må minst 3-5 daa skog til for å dekke døgnbehovet (10-15 kg våtvekt, avhengig kjønn og alder) for én elg vinterstid. I lys av at beitetrykket (her indeksert ved andel vinterbeitet skudd) også er svært høyt og trolig over alle planteartenes tålegrense, anbefaler vi at det gjøres en grundig vurdering av tetthet og kondisjonsutvikling på dyrene.   Foto 2. Representativ illustrasjon av feltsjiktet på foryngelsesflater innenfor sperregjerdet for fellesbeite med husdyr i Ringsaker kommune: sterk grasdominans og fravær av urter.     1 For en mer utførlig beskrivelse av metodikken, se for eksempel http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/101568/BIOFORSK%20RAPPORT%207%20(134).pdf 2 Merk at vi hadde delvis nytt feltmannskap i år. Den nye hovedtaksøren har generelt lagt seg noe høyere på estimering av dekningsgrad, men det relative bildet med dominans av blåbær og gras, samt mer urter (utenfor sperregjerdet) ble også funnet av den andre taksøren, som har vært involvert i tidligere takster.    Wam, HK & Bless, M  6  NIBIO RAPPORT / VOL.: 1, NR.: 25, 2015 VEDLEGG A. KART OVER TAKSTLINJER  2 3 7 8 10 5 4 9 6 1    Forsidefoto: NIBIO www.nibio.no   Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ble opprettet 1. juli 2015 som en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap. Bioøkonomi er basert på bruk og bærekraftig forvaltning av biologiske ressurser fra jord og hav, fremfor en fossil økonomi som er basert på kull, olje og gass. NIBIO skal være nasjonalt ledende for utvikling av kunnskap om bioøkonomi. Gjennom forskning og kunnskapsformidling skal instituttet bidra til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig. NIBIO er eid av Landbruks- og matdepartementet som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og eget styre. Hovedkontoret er på Ås. Instituttet har flere regionale enheter  og et avdelingskontor i Oslo.   

Norwegian

Moose browse survey. Ringsaker 2015

HSN Open Archive

  
 
WAM HILDE KARINE 
NIBIO, Skog og utmarksdivisjonen, Seksjon for utmarksressurser og naturbasert næringsliv, 1431 Ås  
BLESS MARIUS  
NIBIO, Skog og utmarksdivisjonen, Seksjon for utmarksressurser og naturbasert næringsliv, 6630 Tingvoll 
 
 
 
NIBIO RAPPORT  |  NIBIO REPORT  
 
   
TAKSERING AV ELGBEITE 
RINGSAKER KOMMUNE 2015 
 
VOL.: 1, NR.: 25, 2015 
  
  
 
TITTEL/TITLE 
TAKSERING AV ELGBEITE RINGSAKER KOMMUNE 2015 /  
MOOSE BROWSE SURVEY RINGSAKER 2015 
FORFATTER(E)/AUTHOR(S) 
WAM, HILDE KARINE & BLESS, MARIUS 
 
DATO/DATE: RAPPORT NR./ 
REPORT NO.: 
TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKT NR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: 
10.11.2015 1/25/2015 Åpen / open 650014  
ISBN-NR./ISBN-NO: ISBN DIGITAL VERSJON/ 
ISBN DIGITAL VERSION: 
ISSN-NR./ISSN-NO: ANTALL SIDER/ 
NO. OF PAGES: 
ANTALL VEDLEGG/ 
NO. OF APPENDICES: 
978-82-17-01480-5  2464-1162 5 1 
 
OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: 
Ringsaker kommune 
KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: 
Finn Sønsteby (finn.sonsteby@ringsaker.kommune.no) 
Hilde K. Wam (hilde.wam@nibio.no) 
 
STIKKORD/KEYWORDS:  FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: 
Beitetilbud, beitetrykk, husdyr, skog Viltbiologi, naturforvaltning 
Forage availability, browsing intensity Wildlife biology 
 
SAMMENDRAG/SUMMARY: 
NIBIO har på oppdrag av Ringsaker kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av 
kommunen i juni/juli 2015. Beiteproduksjonen er svært lav. Dette gjelder spesielt for vinterbeite i 
hele det takserte området, og for sommerbeite innenfor fellesbeitet for husdyr. I lys av at 
beitetrykket (andel vinterbeitet skudd) trolig er over plantenes tålegrense, anbefaler vi at tetthet av 
både elg og husdyr vurderes nøye, også mtp. eventuelle endringer i kondisjon på elgbestanden. / 
NIBIO made a moose browsing survey in Ringsaker, Norway in June/July 2015. The availability of 
forage for moose is very low. This particularly applies to winter browse throughout the surveyed 
area, and all summer forage in areas used for forest pasturing of livestock. Because the browsing 
intensity likely exceeds the plants’ browsing resilience, we recommend that the density of both 
moose and livestock is thoroughly evaluated, also with regard to possible changes in moose fitness.  
 
LAND/COUNTRY: Norge 
FYLKE/COUNTY: Hedmark 
KOMMUNE/MUNICIPALITY: Ringsaker 
STED/LOKALITET: Åstadalen, Mesnali, Moelv, Veldre, Furnes, Neshalvøya 
 
GODKJENT /APPROVED 
 
ROLF RØDVEN 
 
PROSJEKTLEDER /PROJECT LEADER 
 
HILDE KARINE WAM 
 
 
 
 Wam, HK & Bless, M  1 
 NIBIO RAPPORT / VOL.: 1, NR.: 25, 2015 
BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN  
NIBIO har på oppdrag av Ringsaker kommune utført taksering av elgbeite i juni/juli 2015, med 
formål å gi et tverrsnitt av beitetilbudet og beitetrykk i de skogkledde delene av kommunen.  
METODIKK 
Taksten er gjennomført iht. protokoll etablert av Wam, Hjeljord & Solberg1. Totalt 10 takstlinjer ble 
i forkant av taksten distribuert blant kommunens 5 elgvald, og tilfeldig lagt ut innen hvert vald av 
NIBIO (se kart i vedlegg A). Taksten ble ikke lagt til spesielle problemområder eller skogtyper, og 
representerer derfor et tilfeldig utvalg av den skogen som finnes innen hvert vald, og til dels av 
kommunen som helhet. Langs takstlinjene takserte vi totalt 588 sirkulære prøveflater (radius 2 m), 
fra Åstadalen i nord til Neshalvøya i sør. Vi registrerte totalt 2 001 trær med krone helt eller delvis 
innen elgens beitehøyde (30-300 cm), hvorav 281 trær ble valgt ut som representative prøvetrær og 
undersøkt i detalj for å kunne estimere skuddproduksjon og beitetrykk. 
Som en naturlig følge av vald- og skogfordelingen havnet halvparten av linjene hhv. innenfor og 
utenfor sperregjerdet for allmenningenes fellesbeite for husdyr. Beitetilbudet var så ulikt mellom 
de to områdene at vi oppgir deler av dataene separat for innenfor og utenfor gjerdet.  
RESULTATER 
To hovedtyper beiteområder avtegnet seg i taksten; 1) sterkt grasdominerte åpne områder på 
setermark og foryngelsesflater, hovedsakelig i mer høyereliggende trakter, og 2) randsoner langs 
gårdskogene med til dels særs frodig feltsjikt. Produksjonen av beitbart lauvoppslag og furu var 
svært lav, spesielt innenfor sperregjerdet for fellesbeite (Fig. 1).  
 
 
Figur 1. Tetthet av trær med krone innen elgens beitehøyde (30-300 cm, gran utelatt) i Ringsaker kommune pr 
2015, basert på taksering av et tverrsnitt av skogen.  
 
0
20
40
60
80
100
120
140
160
Bjørk Rogn Annet Furu
T
il
gj
en
ge
li
ge
 b
ei
te
tr
æ
r 
p
r 
d
aa
Ringsaker innenfor gjerde
Ringsaker utenfor gjerde
Østlandet forøvrig (N=13 takster)
 
 
 Wam, HK & Bless, M  2 
 NIBIO RAPPORT / VOL.: 1, NR.: 25, 2015 
Bjørk utgjorde praktisk talt all tilgjengelig skuddmengde (Fig. 2). Vinterbeitet for elg i Ringsaker 
anser vi derfor som spesielt lavt, mens elgen sommerstid kan ta ut relativt mer beite fra feltsjiktet 
(Fig. 3). I 2012 analyserte NIBIO elgmøkk fra området, og fant da også at elgens sommerdiett 
består av mindre lauv enn det som er typisk for Østlandet (om lag 10-15% mot om lag 30-40%). 
 
 
Figur 2. Beitetilbud for elg i Ringsaker kommune pr 2015, basert på taksering av et tverrsnitt av skogen og angitt 
som samlet skuddvekst pr prøveflate = snittlengde på årsskudd (cm) x antall ubeitet skudd/tre x tetthet av trær 
med krone helt eller delvis innen elgens beitehøyde (30-300 cm, gran utelatt). Merk at å telle skudd på bjørk er 
upresist. Vi har her brukt tverrsnittet fra alle våre beitetakster (125 cm/tre) både for Ringsaker og for Østlandet.  
 
I feltsjiktet fant vi en svært høy dekningsgrad av blåbær, blant de høyeste vi har sett i våre takster. 
Dette forklares delvis2 av at andelen skog i høydeklasse III (trehøyde 4-10m, dvs. der skogen er 
minst lysåpen) var lavere i Ringsaker enn i andre takster (16% vs 31%). På grunn av store arealer 
med langvarig husdyrbeite er trolig også skogen i Ringsaker generelt mer lysåpen enn forventet. 
 
Figur 3. Dekningsgrad (hvor stor andel av det totale arealet som dekkes av en gitt planteart) av feltsjiktplanter i 
Ringsaker kommune pr 2015, basert på taksering av et tverrsnitt av skogen. Siden planter kan vokse mellom og 
over hverandre så kan den totale dekningen summere til mer enn 100%. 
 
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
Bjørk Rogn Annet Furu
U
be
it
et
 s
ku
d
d
-c
m
/p
rø
ve
fl
at
e Ringsaker kommune
Østlandet forøvrig (N=13 takster)
0
10
20
30
40
50
Blåbær Annen lyng Gras Bregner Bringebær Høge urter Låge urter Lav
D
ek
n
in
gs
gr
ad
 f
el
ts
ji
kt
 (
%
)
Ringsaker innenfor gjerde
Ringsaker utenfor gjerde
Østlandet forøvrig (N=13 takster)
 
 
 Wam, HK & Bless, M  3 
 NIBIO RAPPORT / VOL.: 1, NR.: 25, 2015 
Taksten avdekket et svært høyt beitetrykk på alle treslag, med unntak av gran hvor det ble funnet 
beiting på kun 6 flater (11 av 750 trær). Gran er derfor utelatt i rapporteringen. Andel beitet av 
tilgjengelige trær er det høyeste vi noen gang har registrert i våre beitetakster (Fig. 4). Også andel 
beitet skudd pr prøvetre var høyere enn snittet i våre øvrige takster på Østlandet. Det høye 
beitetrykket gjelder både innenfor og utenfor sperregjerdet for fellesbeitet. Spesielt bjørk var mer 
intenst beitet i Ringsaker enn i andre områder, hvilket er naturlig gitt at det knapt er lauvoppslag 
tilgjengelig. Riktignok var det mange rogn utenfor sperregjerdet, men veksten på disse var 
konsekvent hardt begrenset pga. langvarig intens beiting (Foto 1, neste side). Den gjennomsnittlige 
skuddlengden for rogn i Ringsaker var kun 3.1 cm (mot 9.3 cm i øvrige takster). 
 
 
 
 
Figur 4. Beitetrykk i Ringsaker kommune pr 2015, hovedsakelig av elg vinterstid (beiting av andre drøvtyggere og 
noe sommerbeiting kan ikke utelukkes, men antas å være minimal). Tallene er basert på taksering av et 
tverrsnitt av de skogkledde delene av kommunen, og omfatter areal fra Åstadalen i nord til Neshalvøya i sør. A) 
Andel beitet av tilgjengelige trær i elgens beitehøyde (30-300 cm). B) Andel beitet skudd på representative 
prøvetrær. Dette er hovedsakelig beiting fra siste vinter, men kan også inkludere noe eldre beiting, særlig i 
områder med mye døende trær. Vi betrakter det derfor som en indeks på «akkumulert vinterbeiting».  
 
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
110
Bjørk Rogn Annet Furu
%
 b
ei
te
t 
av
 t
il
gj
en
ge
li
ge
 t
ræ
r
Ringsaker kommune Østlandet forøvrig (N=13 takster)
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
110
Bjørk Rogn Annet Furu
%
 b
ei
te
t 
sk
u
d
d
Ringsaker kommune Østlandet forøvrig (N=13 takster)
A) 
B) 
 
 
 Wam, HK & Bless, M  4 
 NIBIO RAPPORT / VOL.: 1, NR.: 25, 2015 
  
Foto 1. Representativ illustrasjon av tilgjengelig lauvoppslag for elg i Ringsaker kommune: rogn som har vært utsatt 
for intens beiting over flere år, og som har svært lav skuddproduksjon (gjennomsnittlig skuddlengde var 3.1 cm). 
 
 
 Wam, HK & Bless, M  5 
 NIBIO RAPPORT / VOL.: 1, NR.: 25, 2015 
ANBEFALINGER 
Produksjonen av beite for elg i Ringsaker kommune pr 2015 er lavt. Dette gjelder spesielt for 
vinterbeite i hele det takserte området, og for sommerbeite innenfor fellesbeitet for husdyr (Foto 
2). Total tilgjengelig mengde vinterkvist er bare 27% av snittet i våre øvrige takster på Østlandet. Et 
grovt estimat er da at det i Ringsaker må minst 3-5 daa skog til for å dekke døgnbehovet (10-15 kg 
våtvekt, avhengig kjønn og alder) for én elg vinterstid. I lys av at beitetrykket (her indeksert ved andel 
vinterbeitet skudd) også er svært høyt og trolig over alle planteartenes tålegrense, anbefaler vi at det 
gjøres en grundig vurdering av tetthet og kondisjonsutvikling på dyrene. 
 
 
Foto 2. Representativ illustrasjon av feltsjiktet på foryngelsesflater innenfor sperregjerdet for fellesbeite med 
husdyr i Ringsaker kommune: sterk grasdominans og fravær av urter.  
 
 
 
1 For en mer utførlig beskrivelse av metodikken, se for eksempel 
http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/101568/BIOFORSK%20RAPPORT%207%20(134).pdf 
2 Merk at vi hadde delvis nytt feltmannskap i år. Den nye hovedtaksøren har generelt lagt seg noe høyere på estimering av dekningsgrad, men det 
relative bildet med dominans av blåbær og gras, samt mer urter (utenfor sperregjerdet) ble også funnet av den andre taksøren, som har vært 
involvert i tidligere takster. 
 
 
 Wam, HK & Bless, M  6 
 NIBIO RAPPORT / VOL.: 1, NR.: 25, 2015 
VEDLEGG A. KART OVER TAKSTLINJER 
 
2 
3 
7 
8 
10 
5 
4 
9 
6 
1 
 
 
 
Forsidefoto: NIBIO 
www.nibio.no 
 
 
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ble opprettet 1. juli 2015 som en fusjon av Bioforsk, 
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap. 
Bioøkonomi er basert på bruk og bærekraftig forvaltning av biologiske ressurser fra jord og hav, 
fremfor en fossil økonomi som er basert på kull, olje og gass. NIBIO skal være nasjonalt ledende 
for utvikling av kunnskap om bioøkonomi. 
Gjennom forskning og kunnskapsformidling skal instituttet bidra til matsikkerhet, bærekraftig 
ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre 
biobaserte næringer. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte og kunnskap til 
anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig. 
NIBIO er eid av Landbruks- og matdepartementet som et forvaltningsorgan med særskilte 
fullmakter og eget styre. Hovedkontoret er på Ås. Instituttet har flere regionale enheter  
og et avdelingskontor i Oslo.  
 


https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/11250/2380430/3/NIBIO_RAPPORT_2015_1_25.pdf

Moose browse survey. Ringsaker 2015

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

NIBIO Brage

HSN Open Archive