I denne oppgaven ser jeg på optimal bruk av statlige finansformuer gjennom en teoretisk
økonomisk modell med flere generasjoner. Fremtidig produktivitet påvirkes av learning by
doing og offentlige investeringer, og en samfunnsplanlegger ønsker å maksimere dagens
og fremtidige generasjoners nytte. Finansformuen kan brukes på pengeoverføringer og
realinvesteringer. Modellen finner at optimal bruk av finansformue i periode 1 er større
når myndighetene åpner for å gjøre realinvesteringer. Når realinvesteringer gjøres med
varer/tjenester fra konkurranseutsatt sektor får vi det høyeste nivået av forbruk og nytte
for dagens og fremtidige generasjoner
