Formålet med denne utredningen har vært å oppnå innsikt i hvordan ekspertvurderinger
utføres i produksjonen av kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR). Med denne utredningen
ønsker vi å bidra til litteraturen med en bredere innsikt i hvordan ekspertvurderinger utføres,
samt hvordan produksjonen av nasjonalregnskapet foregår. Det vil i gjøre ved å undersøke
hvordan ekspertvurderinger utføres i en KNR-kontekst.
KNR er av stor betydning for økonomisk styring og planlegging, men til tross for dette har
forskningslitteraturen viet mindre oppmerksomhet til å studere hva som legges til grunn for
publisert KNR. Videre er ekspertvurderinger belyst i ulike kontekster, men ikke innenfor
nasjonalregnskapet. Basert på dette anser vi utredningens tema for å være viktig og interessant
å studere nærmere. Ved hjelp av en kvalitativ casestudie av Seksjon for nasjonalregnskap i
Statistisk sentralbyrå, har vi basert på intervju og observasjon, analysert hvordan
ekspertvurderinger utføres i KNR, med utgangspunkt i eksisterende litteratur innenfor
ekspertvurderinger.
I KNR gjør behovet for ekspertvurderinger seg gjeldende som en følge av usikre og
manglende kildedata. Utførelsen av ekspertvurderinger er vesentlig i produksjonen av KNR,
ettersom SSB søker med regnskapet å vise et mest mulig virkelighetsnært bilde av norsk
økonomi. Gjennom analysen har vi avdekket at forhold belyst i tidligere litteratur knyttet til
ekspertvurderinger, også gjør seg gjeldende i vårt case. Vi har funnet at erfaring og kunnskap,
standarder, samt bevissthet rundt egne begrensninger og konferering med andre utgjør en stor
del av det å utføre ekspertvurderinger av KNR-tallene. Videre finner vi at bruk av verdianker
inngår som et viktig element i ekspertvurderingen. Det sistnevnte er særlig interessant da dette
ikke har vært avdekket i tidligere litteratur innenfor ekspertvurderinger. Utredningen kan
således bidra med verdifull innsikt, og være av interesse for andre som utfører
ekspertvurderinger av tallmateriale i andre kontekster.nhhma
