Anekdotiske bevis indikerer at langrenns utøvere på høyt nivå klarer å henge til begge sider uten vanskeligheter ved lave og moderate intensiteter. Videre, når intensiteten øker, henger de bare til én side. Målet med denne studien å undersøke om denne skjevheten hos langrenns utøvere, er relatert til generell lateralitet, intensitet, muskelstyrke- og kraft asymmetri. Konklusjon: Denne studien viser at langrenns utøvere har en preferert hengside og at denne preferansen blir sterkere når intensiteten øker. Langrennsutøvernes mestring av preferert hengside holder seg stabil på tvers av alle intensiteter, men mestring av ikke-preferert heng-side reduseres når intensiteten øker
