Masteroppgave i anvendt økologi. Evenstad 2012English: Urbanization is a serious threat to stream ecosystems. Culverts fragment habitats, and
can function as migration barriers. If migratory individuals are prevented to move
between important habitats, this could potentially result in spatial variation in lifehistory
traits.
Brook charr (Salvelinus fontinalis) is an introduced salmonid species of North-
American origin. It has shown to be mobile within systems, and its life history patterns
to be phenotypic plastic. Despite being an unwanted species in the Norwegian fauna, it
has received little attention as it has been considered to be a competition-weak species.
In this study I tested the hypothesis that; a the degree of local-scale connectivity,
including both natural- and man-made barriers, influences migration probability, and
bowing to local-scale influence on within- stream section environmental conditions
there are among-section differences in brook charr life history traits like growth,
survival, and maturation.
The hypothesis was tested in Oslo’s most urban stream, Hovinbekken. The study
stream was divided into four spatially separated sections, where individuals of brook
charr were caught using electroshocking, tagged with PIT-tags, and recaptured, during
an eighteen months period (2010-2012). Over five sampling occasions, in total 528
brook charr individuals were caught, of which 452 were tagged.
Out of 143 recaptured individuals, 8 moved between stations. 6 of them moved
between the two stations without natural or man-made barriers, a pattern attributed to
spawning and winter-migration. 2 individuals moved in a downstream direction
through culverts, none the opposite way. Upstream migration through natural and
artificial fragmented landscape seems therefore to be absent, probably impossible.
Growth, survival, and length at maturation varied at a temporal and spatial scale; the
southernmost and most urban stations had highest growth rate for 0+, longer growth
before stagnation, and matured at longer lengths, probably due to favorable
temperature conditions. Survival probability seemed in general to be lowest over
winter. Additionally, winter survival was size-dependent, i.e. larger fish having the
highest survival. In contrast, and over summer, survival was negatively sizedependent.
Spatial variation in size-dependent seasonal survival was found, and
attributed to pool characteristics. Because of the inconsistence in size-independent
spatial variation in survival, and the impossibility to determine age at sexual
maturation, further research is needed to gain more knowledge of brook charrs life
history traits in Hovinbekken.
I also recommend continuing studying brook charr in Hovinbekken to obtain further
knowledge for best management practice.Norsk: Urbanisering er en trussel mot elve-økosystem. Kulverter fragmenterer habitat, og kan
således fungere som migrasjonsbarrierer. Om mobile individer blir hindret i å bevege
seg mellom viktige habitat, kan dette resultere i romlig variasjon i livshistorietrekk.
Bekkerøye (Salvelinus fontinalis) er en introdusert art i laksefamilien, opprinnelig fra
Nord-Amerika. Den har vist seg å være mobil innad i systemer, og dens livshistorie å
være fenotypisk plastisk. Til tross for at den er en uønsket art i norsk fauna, er den lite
studert, trolig grunnet den generelle oppfatningen at den er konkurransesvak, og derav
utøver liten biologisk trussel.
Hypotesene testet i dette studiet var at agraden av lokal-skala konnektivitet, inkludert
både naturlige og menneskeskapte barrierer, påvirker muligheten for migrasjon, samt
bgrunnet småskala påvirkninger på lokale miljøforhold er det vekst, overlevelse, og
kjønnsmodnings-relaterte forskjeller mellom seksjoner.
Hypotesene ble testet i Oslos mest urbane bekk, Hovinbekken. Studieområdet ble
videre inndelt i fire adskilte seksjoner. Bekkerøye ble fanget med elektrisk
fiskeapparat, merket med PIT-tags, og gjenfanget iløpet av en atten måneder lang
periode (2010-2012). Over totalt fem runder ble 528 enkeltindivider fanget, hvorav
452 merket.
Av i alt 143 gjennfangede enkeltindivider ble 8 funnet å forflytte seg mellom
stasjoner. 6 av disse hadde flyttet seg mellom de to stasjonene uten naturlige eller
menneskeskapte barrierer, trolig henholdsvis gyte- og vintervandring. 2 individer
vandret nedstrøms gjennom kulverter, ingen oppstrøms; oppstrømsvandring i det
naturlige og menneske- fragmenterte miljøet synes således å være fraværeende, trolig
umulig.
Vekst, overlevelse, og lengde ved kjønnsmodning varierte både over tid, og mellom
stasjoner; Bekkerøye i de nederste og mest menneskepåvirkede stasjonene hadde best
0+ vekstrate, vekststagnerte senest, og var lenger ved kjønnsmoden tillstand, trolig
grunnet mer gunstige temperaturforhold. Overlevelsessannsynlighet viste seg generelt
å være noe lavere gjennom vinteren. Vinteroverlevelse var videre størrelsesavhengig,
med høyere overlevelse for større individer. Sommeroverlevelsen derimot, var negativ
størrelsesavhengig. Romlig variasjon i sesongmessig størrelsesavhengig overlevelse
ble funnet, og har trolig en sammenheng med egnede kulper. Ettersom det ikke ble sett
noe klart mønster i størrelsesuavhengig romlig overlevelse, samt at det ikke var mulig
med sikkerhet å bestemme alder ved kjønnsmodning, er videre forskning nødvendig
for å tilegne seg mere viten om livshistorietrekk for bekkerøye i Hovinbekken.
Jeg foreslår også å fortsette å studere bekkerøye i Hovinbekken med bakgrunn i det å
tillegne seg mere kunnskap og derav best mulig forvalte arten i fremtiden
