Gjennomskjæring av aksjeselskap - Argumentene for ulovfestet ansvarsgjennombrudd med oppmerksomhet mot betydningen av kreditors styrke

Abstract

Som utgangspunkt har aksjeeiere et indirekte og begrenset ansvar, jf. aksjeloven § 1-1 annet ledd og 1-2 annet ledd. Ansvarsbegrensningen medfører at aksjeselskapets selskapskreditorer må ha særlig rettsgrunnlag for å rette sine krav mot aksjeeierne. Aktuelle eksempler på slike rettsgrunnlag er uaksomhetsregelen i aksjeloven § 17-1, eller at aksjeeieren har garantert personlig for selskapets oppfyllelse. Det er imidlertid et uavklart spørsmål om det i norsk rett finnes en gjennomskjæringsregel, som i tilfelle gir ulovfestet grunnlag for å holde aksjeeiere personlig ansvarlig for selskapsforpliktelser. Både Høyesteretts praksis og aksjelovens forarbeider åpner for at ulovfestet ansvarsgjennombrudd kan være et selvstendig rettsgrunnlag etter gjeldende rett, men uten å uttrykkelig stadfeste dette. Så sent som i 2016 behandlet Høyesterett en tvist hvor ulovfestet ansvarsgjennombrudd var anført som grunnlag for aksjeeieransvar, uten å avklare regelens eksistens. Videre har både Gulating og Borgarting lagmannsrett gitt selskapskreditorer medhold i direktekrav på grunnlag av ulovfestet ansvarsgjennombrudd. De er ingen ensartet oppfatning om hva kriteriene og argumentene for gjennomskjæring i tilfelle går ut på. I oppgaven rettes oppmerksomheten mot kriteriene og momentene som i tilfelle kan begrunne ansvarsgjennombrudd. I den forbindelse vies betydningen av selskapskreditorens styrke for spørsmålet om gjennomskjæring særlig oppmerksomhet. Mer presist er spørsmålet om, og i tilfelle hvordan, det gjøres skille for ansvarsgjennombrudd til fordel for ufrivillige, svake og sterke kreditorer

    Similar works