Kløvertretthet er en fellesbetegnelse på sykdom og misvekst hos kløver og kan skyldes både nematoder og sopp. Slike

skadegjørere har blitt påvist på engarealer i Sør-Norge

Serikstad, Grete Lene

Organic Eprints

12 Nr. 50/52 - 20. desember 2017Kløvertretthet er en fellesbetegnelse på sykdom og misvekst hos kløver og kan skyldes både nema-toder og sopp. Slike skadegjørere har blitt påvist på engarealer i  Sør-Norge. Grete Lene Serikstad, forskerNorsk senter for økologisk landbrukForebyggende tiltak som vekstskifte og god hygiene, sammen med resistente sorter, begrenser skadeomfanget.Lite kunnskapDårlige kløveravlinger kan skyldes næringsmangel, overvintringsskader, dårlig jordstruktur eller lite egnete sorter. Mye nitrogen i jorda kan dess-uten gi dårlig etablering av kløver-plantene. Dårlige avlinger kan også skyldes planteparasittære nemato-der og jordboende sopp. Økt bruk av belgvekster, kombinert med ensidige vekstskifter og klimaendringer i form av lenger vekstsesong og milde vintre fører til bedre levevilkår for jordbo-ende skadegjørere. Det er mange år siden forekomsten av slike skadegjø-rere har blitt kartlagt i Norge. RegistreringerKløverrik eng er viktig i konvensjo-nell-, og ikke minst i økologisk drift.Kartlegging av skadegjørere på økologiske bruk i andre land har på-vist nematoder og rotråte på økolo-giske gårder med grovfôrproduksjon. Jord- og planteprøver ble tatt på øko-logiske gårder i Sør- og Midt-Norge fra 2011 til 2016 for å få mer kunn-skap om forekomsten av potensielle skadegjørere. NematoderI alt 8 ulike planteparasittære nema-toder ble påvist i prøvene. Det var særlig rotsår-, stunt- og spiralnema-toder som forekom i prøvene. I noen av prøvene var antall individer av en-kelte nematodeslekter svært høyt. I 2015 utgjorde spiralnematodene mer enn 90 % av alle de planteparasittære nematodene. SoppI 2015 ble prøvene også analysert for sopp, for om mulig finne en sammen-heng mellom de ulike skadegjørerne. Alle disse prøvene var infisert av rot-råte. Plantene fra tre av gårdene var alvorlig angrepet, med mørkfarge på rothalsen og på innsiden av røttene. Kløverråte ble ikke påvist på plan-tene ved prøvetaking eller i observa-sjonsperioden om høsten. Fruktlege-mer av denne soppen kan sees med det blotte øye om våren. Ingen slike ble oppdaget våren etter, soppen ble heller ikke påvist ved inkubering av prøvene. Det ble ikke funnet noen klar sammenheng mellom antall ne-matoder i jorda og angrepsgraden av rotråte på kløverplantene eller pro-sentandel kløverdekke i enga.Hva forteller resultatene?Antallet prøver i prosjektet er for lite til å gi en oversikt over forekomsten av jordboende skadegjørere på kløver i norsk eng, men resultatene viser nødvendigheten av tiltak som kan bi-dra til å holde forekomsten på et nivå som ikke gir avlingstap. Resultatene fra registreringene viste liten sammenheng mellom forekomst av nematoder i jorda og skadeomfang på kløveren. Plantepa-rasittære nematoder ble påvist også der rødkløveren så ut til å trives godt. Variasjoner mellom år og tidspunkt i sesongen gjør resultatene usikre.I enkeltprøver var tettheten av spiral- og rotsårnematoder på høyde med anslått skadeterskel for andre kulturer. Dessverre fins det ikke til-svarende informasjon om skade-terskler for rødkløver. Kløver er imid-lertid en god vertsplante for ulike nematodearter og kan bidra til at de oppformerer seg, for siden å kunne gi skade på f.eks. jordbær og gulrot. Registreringene ble gjort på økolo-giske arealer, og det ble ikke utført til-svarende prøvetaking på konvensjo-nelle gårder. Resultatene kan derfor ikke brukes til sammenligninger av forekomst mellom ulike driftsformer. Flere sider av økologisk landbruk kan tenkes å påvirke mengden av Vær på vakt mot kløvertretthetBioforsk Økologisk startet arbei-det med kløvertretthet i 2011. Arbeidet ble videreført i prosjek-tet «Kløvertrøtthet – oversikt og skadebegrensning», støttet av Landbruksdirektoratet 2014-2016. I 2016 overtok NORSØK ansvaret for prosjektet. Analy-sene har blitt utført ved avdeling for plantehelse i Bioforsk, nå NIBIO. I prosjektet er det lagt mest vekt på planteparasittære nematoder.Munnbrodd: Utformingen av munn og svelg hos nematodene varierer med hva de spiser. Planteparasittære nematoder har en kraftig munnbrodd, som denne spiralnematoden. Foto: Christer Magnusson, NIBIO.Nr. 50/52 - 20. desember 2017 13jordboende skadegjørere.  Bruk av belgvekster, mer ugras og kontinuer-lig plantedekke for å unngå nærings-tap kan tenkes å øke antall plantepa-rasittære nematoder, særlig de som har mange vertsplanter, f.eks. rots-årnematoder. Andre driftstiltak kan derimot tenkes å redusere slike ska-degjørere. Tilførsel av organisk gjød-sel øker mengden av organisk materi-ale i jord. Dette gir gode forhold for et allsidig jordliv, inkludert naturlige fi-ender av de planteparasittære nema-todene. Bruk av vekstskifte vil hindre planteparasittære nematoder med få vertsplanter i å formere seg.Hva kan du som bonde gjøre for å unngå skade?Det aller viktigste er å unngå at skade-gjørerne etablerer seg og på den måten unngå spredning og oppformering før problemene oppstår. Det viktigste forebyggende tiltaket er å ha et allsidig vekstskifte. Dette ødelegger mulighe-tene skadegjørerne har til å oppforme-re seg i «fred og ro». Nematoder kan spres med infisert plantemateriale, jord og dreneringsvann. God hygiene i alle ledd av dyrkingen vil hindre at skadegjørerne kommer inn i jorda på gården, f.eks  gjennom frøsmitte eller ved lån av redskaper fra andre. Mange ugrasarter er vertsplanter for skadegjørere som også går på kul-turplanter. Ugraskontroll er derfor et viktig tiltak mot nematoder med flere vertsplanter. Tilførsel av orga-nisk materiale som husdyrgjødsel, kompost og grønngjødsel stimulerer bakterielivet i jorda og dermed nema-todenes naturlige fiender. Direkte tiltakVekstskifte og god hygiene er viktig også når skade har oppstått. Bruk av andre engbelgvekster enn rødkløver kan bidra til å dempe skadeomfanget, f.eks tiriltunge og hvitkløver. God høstpløying kan være aktuelt mot frittlevende nematoder. Ikke-kjemis-ke tiltak mot nematoder i åkerkultu-rer og i veksthusdyrking er utviklet, blant annet jorddesinfeksjon og bio-logisk kontroll. Dette er lite aktuelt for kløver. Ingen kjemiske midler til bruk mot nematoder er godkjent. Mer kunnskap og god agronomiSkaff deg kunnskap om plantepara-sittære nematoder og sopp som kan gi skade på kløver. Er det flekkvis dår-lig kløvervekst i enga, og du har mis-tanke om at det kan skyldes nemato-der eller sopp, er det viktig å kontakte Norsk Landbruksrådgivning for hjelp. Bruk motstandsdyktige kløv-ersorter hvis det fins! Alt som styrker kløverplantene gjør det vanskeligere for skadegjørerne å angripe, og redu-serer skadene på kløverplantene når de blir angrepet. God innvintring, tilførsel av passende mengder av ma-kro- og mikronæringsstoffer, gunstig pH i jorda, ikke for hyppig slått og god jordstruktur gjør plantene mer motstandsdyktige.LitteraturSerikstad, G.L., C. Magnusson & A. de Boer 2017. Kløvertretthet – hvordan hindre avlingstap. NORSØK Faginfo nr. 3, 2017Serikstad, G.L., C. Magnusson & A. de Boer 2017. Kløvertretthet. Kartleg-ging av forekomst av mulige skadegjø-rere, med vekt på nematoder. NORSØK Rapport nr. 2, 2017Les om nematoder og ulike råter i Plantevernleksikonet, www.plantevern-leksikonet.noVær på vakt mot kløvertretthetFlekker: Ved flekkvis dårlig vekst i enga bør en undersøke om det skyldes nematoder  eller sopp. Foto: Anne de Boer, NIBIOSpiral: Spiralnematoder ble registrert i mange av prøvene.  Foto: Christer Magnusson, NIBIO.Små: Nematoder i jord er gjerne 0,3-1,0 mm lange, noen kan bli opptil 0,5 cm. De er oftest gjennomsiktige og derfor vanskelig å  se uten bruk av mikroskop. Foto: Christer Magnusson, NIBIO.

Vær på vakt mot kløvertretthet

Kløvertretthet er en fellesbetegnelse på sykdom og misvekst hos kløver og kan skyldes både nematoder og sopp. Forebyggende tiltak som vekstskifte og god hygiene, sammen med resistente kløversorter, begrenser skadeomfanget

http://orgprints.org/33307/1/Ringreven%201%202018%20Kl%C3%B8vertretthet.pdf

Vær på vakt mot kløvertretthet

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Organic Eprints

Organic Eprints