Trondheim kommune vil øke andelen økologisk mat i skoler og

barnehager. Derfor er kommunen valgt til å være et norsk ”case” i forskningsprosjektet ”Økologisk

mat til ungdommen” (iPOPY). Økologisk skolemelk er

tilgjengelig i Trondheim, og en høyere andel økomelk kan bidra til å innfri kommunens målsetning. Etter kraftig prisstigning, er salget av økologisk skolemelk nå drastisk redusert på landsbasis

Bårdsen, Mari Greta

Løes, Anne-Kristin

Norwegian

Organic Eprints

39Nr. 42009Mer økologisk skolemat i Trondheim!Trondheim kommune vil øke andelen økologisk mat i skoler og barnehager. Derfor er kommunen valgt til å være et norsk ”case” i forskningsprosjektet ”Økologisk mat til ungdommen” (iPOPY). Økologisk skolemelk er tilgjengelig i Trondheim, og en høyere andel økomelk kan bidra til å innfri kommunens målsetning. Etter kraftig prisstigning, er salget av økologisk skolemelk nå drastisk redusert på landsbasis.Anne-Kristin Løes | Bioforsk Økologisk Mari Greta Bårdsen | student i stats-vitenskap ved NTNUvedtok bystyret i oktober 2007 at 20% flere barnehager, skolefritidsordninger (SFO) og skoler i Trondheim skal tilby økologisk frukt og grønnsaker/mat i 2011, sammenlignet med 2007. De vedtok samtidig at andelen økologisk mat som tilberedes ved kommunens produksjonskjøkken skal utgjøre 30% prosent i 2011. Vedtaket var med på å gi Trondheim status som Økoløft kommune.  Stemningen var høy i 2007. Forslaget ble fremmet av SV, og alle partier unntatt FrP støttet det. Imidlertid er det ingen partier som har innarbeidet midler til å gjennomføre forslaget i sine budsjettforslag etter 2007. Uten penger er det vanskelig å gjøre betydelige endringer. Økosatsingen i Trondheim skjer i stor grad gjennom kursing av personale med ansvar for kosten i barnehager, SFO og etter hvert kanskje også skoler. Dette skjer i regi av ”Grønn barneby”, der ett av virkemidlene er ”Grønt flagg” sertifisering. Mange av skolene og barnehagene i Trondheim har kvalifisert seg til et Grønt flagg, og når tiltak for energisparing og søppelsortering er godt innarbeidet kan kanskje økologisk mat bli et mulig virkemiddel i den årlige Grønt flagg sertifiseringen?Skolemat i NorgeFor de aller fleste norske skoleelever består lunsjen av medbrakt matpakke, supplert med skolemelk og frukt. Siden 2007 har alle skoler med ungdomstrinn fått statlig støtte til å kjøpe inn en frukt per elev per dag. Andre skoler tilbyr frukt som abonnementsordning på linje med skolemelka. Ved forrige valg hadde SV store ambisjoner om å innføre et gratis skolemåltid, på linje med Sverige og Finland. Det har imidlertid vært overraskende lite drahjelp å få fra grasrota, i form av engasjerte foreldre, elever eller skolefolk. For eksempel har Foreldreutvalget for grunnskolen ingen egne meninger om skolemat, men henviser til foreningen ”Skolematens venner”.   Enkelte kommuner har valgt å trosse regjeringens linje og bruke fruktpengene til andre budsjettposter. Det har ikke omsettingElever ved SFO på Berg skole i Trondheim ser ut til å trives med økomelk på kartongen. Foto: Mari Greta Bårdsen.Trondheim kommune er en av svært få norske kommuner som har vedtatt en målsetning om økologisk mat i skoler og barnehager. Inspirert av suksessen med økologisk mat på St. Olavs hospital, 40 Nr. 420090100000020000003000000400000050000006000000700000080000002005 2?006 2?007 2?008020?00040?00060?00080?000100?000120?000140?000160?000konv?lettekstralettkakaoØKOLETTomsettingreist seg noen proteststormer der dette har skjedd, noe som indikerer at nordmenn flest aksepterer at mat på skolen er et privat ansvar i Norge. Skolene mangler infrastruktur og personale til å ta seg av en eventuell matservering. Smøremåltid med ferskt brød og sunt pålegg er enklere å innføre enn varm mat, og var planlagt som et trinn to etter innføringen av gratis frukt. Verken skolefrukt, skolemat eller skolemåltid er imidlertid nevnt med ett ord i den ferske regjeringsplattformen Soria Moria II.   Økt trivsel og læringSelv om debatten om skolemåltidet i Norge er nærmest ikke-eksisterende, er det mange gode argumenter for å innføre en slik ordning. Praktiske forsøk viser at trivselen og læringsevnen øker. For elevgrupper der alternativet er usunn mat eller ingen mat, vil helseeffekten være stor. Den norske skoledagen blir dessuten stadig lenger, noe som øker behovet for skikkelig matpause i hyggelige omgivelser.Økologisk skolematHvis man vil øke den økologiske andelen av den maten som elevene daglig konsumerer i norske skoler, er det tre mulige veier å gå: -  Oppfordre elever og foreldre til å kjøpe økologisk mat.-  Oppfordre skoler og foreldre til å velge økologiske leverandører av frukt og grønt.-  Oppfordre skoler og foreldre til å velge økologisk skolemelk. I denne artikkelen ser vi nærmere på den økologiske skolemelka i området Tine-meieriet på Tunga leverer til, og spesielt i Trondheim.Økologisk skolemelk - Tines stebarn?Tine er det eneste norske meieriet som tilbyr skolemelk. Skolemelka er subsidiert av Tine, slik at den ikke skal bli uforholdsmessig dyr for elevene å kjøpe sammenliknet med melkeprisen i butikk. Tine tjener ikke penger på skolemelk, men melkesalg i skolen representerer selvsagt en viktig merkevarebygging for selskapet. I kvartliters kartonger kan elevene velge mellom melketypene ekstra lett, lettmelk, økologisk lettmelk og en type ekstralett kakaomelk som ble lansert i 2006. Kakaomelka er laktoseredusert og dermed noe søtere på smak, og den er tilsatt 1% sukker og D-vitamin. Enkelte skoler synes det er for krevende å administrere fire typer melk, og tilbyr derfor færre.  Tine begynte å tilby økologisk lettmelk til skoler i indre Østfold i 2001. I 2005 ble tilbudet avviklet i dette området pga strukturendringer. Etter oppslag i media og lokalt press blant annet i Kristiansand, var det i noen år tilbud om økologisk skolemelk i Sørlandsområdet og Rogaland. Melka ble tappet på Sola og i Haugesund. 1. februar 2009 sluttet Tine å produsere kvartliters økomelk-kartonger i region Sør. Årsaken var en sterkt synkende etterspørsel, den var mer enn halvert sammenliknet med året før. Det er grenser for hvor lave kvantum Tine kan produsere av en type produkt, og de ønsker selvsagt ikke å kaste melk. Dermed er det for tida bare elever i Midt-Norge som har mulighet til å kjøpe økologisk skolemelk. Det er tre meieri i regionen, Høgset, Tunga og Namsos, som tilbyr dette (se Fig. 2). Slutt på subsidieringenI perioden 2003-2007 subsidierte Tine økologisk lettmelk og kakaomelk slik at prisen til skolene var lik for alle melketyper. Høsten 2007 ble denne politikken endret, og prisen på kakaomelk og økologisk lettmelk økte betydelig. Begrunnelsen var at prisene i større grad måtte gjenspeile kostnadene i produksjonen.  For skoleåret 2007/08 var prisen per kartong levert på skolene, inkludert mva 2,62 kr for ekstralett og lettmelk, og 3,11 kr for kakaomelk og økologisk lettmelk (19% merpris). Per 1. juli 2009 hadde disse prisene økt til 3,36 og 4,70 kr, og merprisen er nå 40%. Merprisen alene har økt fra 49 øre til 1,34 kr på bare to år!  Det er grunn til å spørre seg om denne merprisen er rettferdig. Den bidrar neppe til å innfri Tines egen målsetning fra november 2007 om at 6% av kumelka skal være økologisk innen 2012. Synkende salgDet totale salget av skolemelk på kvartliters kartonger i perioden 2005-2008 er vist i Figur 1. Som vi ser er salget av økologisk skolemelk kraftig redusert. Konkurranse med nye melketyper, kraftig prisvekst, urimelig høy merpris og manglende markedsføring er nærliggende forklaringer på dette.  Styremedlem i Tine og økologisk melkeprodusent Eva Kaldahl kommenterer at det har vært en nødvendig prisøkning på skolemelk, men at vanlig lettmelk og ekstra lett forsatt er et billig tilbud til elevene. De produktene som det koster Tine langt mer å tilby har fått en høyere pris. Det har i alle år vært en sterk subsidiering av skolemelka fra norske melkeprodusenter fordi dette er viktig ernæringsmessig, samfunnsmessig og som et strategisk grep for å innarbeide gode melkevaner. Kostnadene har imidlertid blitt for store, og det er fokus på å få til en lønnsomhet for Tine på dette området.  Kaldahl ønsker nå en evaluering av prissettingen som er gjort og hvilke effekter den har hatt. Det kan være riktig å heve prisen for vanlig skolemelk slik at prisforskjellen mellom økologisk og konvensjonell blir akseptabel for kundene.Figur 1. Totalt salg av melk (liter per år) i kvartliters kartonger med ulike melketyper til skoler, barnehager og SFO i Norge i årene 2005-2008. For økologisk lettmelk gjelder høyre akse i figuren.41Nr. 42009ProdusenterMelketransport, Konvensjonell Melketransport, økologiskØkologisk og konvensjonell melk blir fraktet til meieriene i separate tankerTine Midt-Norge Produksjons meieriRøros produksjons meieriØkologisk produksjon:•Tjukkmelk•Skolemelk ¼ liter•Rømme•Forskjellige typer ost•SmørSkoler, barnehager, SFOØkologisk produksjon:•Surmelk 1 liter•Melk 10 liter Tine kjøper økologisk  skolemelk ¼ liter fra RørosDeretter blir den økologiske skolemelken distribuert ut til enheteneFra ku til klasseromSiden bare ett anlegg i hele landet tapper økologisk lettmelk på kvartliters kartonger, er det et langreist produkt som havner på pulten i spisefrikvarteret. I Midt-Norge tappes melka i Røros, og sendes til anleggene på Namsos, Tunga ved Trondheim og Høgset på Nordmøre for videre distribusjon (Fig. 2). Meieriet på Tunga leverer skolemelk i området fra Kyrkseterøra, Oppdal og Tolga i sør til Levanger i nord, og solgte totalt 572 000 liter skolemelk i første halvår av 2009. Av dette ble en tredjedel solgt i Trondheim. Andelen økomelk var betydelig høyere i Trondheim enn distriktet for øvrig (Tabell 1). Vi kan ellers merke oss at flere i byen foretrekker magrere melk (kakao og ekstra lett), mens konvensjonell lettmelk er dominerende i landkommunene.  Få skoler tilbyr økomelkDet er litt overraskende at økomelka utgjør 5 % av det totale skolemelksalget i Trondheim når bare 11 skoler tilbyr økologisk skolemelk, mens hele 62 tilbyr konvensjonell lettmelk (Tabell 2). For området utenom Trondheim var det 22 skoler som tilbød økologisk lettmelk, mens 210 skoler tilbød konvensjonell. Det bør være et rimelig krav at elevene skal kunne kjøpe økologisk lettmelk i en kommune som deltar i et Økoløft-prosjekt.  Tabell 2 viser ellers at skoler kan ha mange ulike strategier for melkesalget. Berg skole tilbyr kun to typer melk, og har gjort et godt arbeid med å markedsføre den økologiske.  Steinerskolen tilbyr ikke kakaomelk, men den magre varianten ekstralett viser seg som en konkurrent til økomelka. Kanskje er det på tide at Tine tilbyr en magrere økomelk? Hallset skole er interessant, her har de tydeligvis kuttet ut den konvensjonelle lettmelka på bekostning av den økologiske, kanskje for å forenkle skolens administrasjon og samtidig støtte opp om øko-satsingen? Bare et fåtall skoler tilbyr alle typer melk, så de fleste prøver nok å forenkle administrasjonen.  Vi besøkte Berg skole for å spørre om årsakene til den høye andelen med økomelk. Denne skolen ønsker å ha en miljøprofil, og da er mest mulig økologisk mat er naturlig valg. Det ble bestemt at SFO ved Berg skulle servere mest mulig økologisk mat, og at skolemelka skulle være økologisk. Foreldrene har støttet opp om denne linja, og skolen fokuserer på positive sider ved økologisk mat og landbruk. Holdningen på SFO på Berg er klar: ”Vi sparer ikke penger når det kommer til mat!”. Øko-satsingen på Berg startet ca et halvt år før vedtaket i bystyret. Også på Berg skole etterlyses en sterkere markedsføring av økologiske varer fra Tine sin side. Som matansvarlig på SFO sier, ”hos Tine måtte man finne ut av hva som ble tilbydd økologisk selv”.Stort potensial for økningØkologisk lettmelk er tilgjengelig i Trondheim både som skolemelk, i 1 l kartong og som 10 liters ”bag in box”. Med en bedre markedsføring fra Tines side, Figur 2. Melkas vei fra ku til klasserom i Midt-Norge. Økomelka følger de grønne pilene.Melketype Økolett Konv.lett Ekstralett KakaoTrondheim 5 35 26 34Distriktet ellers 1 54 21 25Skole Økolett Konv.lett Ekstralett KakaoBerg 2503 173 0 0Steinerskolen 1670 103 813 0Brundalen barneskole 1260 228 1283 1422Hallset 1160 0 1885 1752Byåsen 1098 3395 2855 4509Solbakken   755 83 0 1422Birralee int.skole 143 738 333 681Breidablikk 30 1283 1428 2190Rye 13 618 0 978Bratsberg 5 780 638 0Tabell 2. Skoler i Trondheim med tilbud om økologisk skolemelk våren 2009, rangert etter samlet salg (liter solgt første halvår 2009), sammenliknet med annet salg av skolemelk ved de samme skolene.Tabell 1. Prosentandeler av økologisk og andre typer skolemelk i Trondheim sammenliknet med andre kommuner som Tine-meieriet på Tunga leverer til.anne-kristin.loes@bioforsk.noog med hjelp fra Økoløft prosjektet, burde det være mulig å øke andelen av skoler og SFO som tilbyr økologisk melk. Ved å informere tydeligere om fordelene med en økologisk driftsform, vil elever og foreldre bli mer interessert i dette produktet. Økt salg av økologisk skolemelk vil være en enkel måte for kommunen å nå målsetningen i vedtaket fra 2007.Mer om forskningsprosjektet finner du på www.ipopy.coreportal.org.

Mer økologisk skolemelk i Trondheim!

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Organic Eprints