Siden 2002 har mellom 150 og 200 produsenter årlig meldt seg ut av Debio. Den viktigste årsaken til utmelding var for mye byråkrati med kontroll og sertifisering. For dem som driver økologisk er det viktigste problemet uforutsigbare politiske rammevilkår. Økonomiske forhold var viktige årsaker eller problemer for alle

Flaten, Ola

Koesling, Matthias

Lien, Gudbrand

Løes, Anne-Kristin

Norwegian

Organic Eprints

253PostereLøes, A.K. et al. / Bioforsk FOKUS 4(2)Noen økobønder slutter - hva er årsakene? Siden 2002 har mellom 150 og 200 produsenter årlig meldt seg ut av Debio. Den viktigste årsaken til utmelding var for mye byråkrati med kontroll og sertifisering. For dem som driver økologisk er det viktigste problemet uforutsigbare politiske rammevilkår. Økonomiske forhold var viktige årsaker eller problemer for alle.  Anne-Kristin Løes¹, Ola Flaten², Gudbrand Lien³ og Matthias Koesling¹¹Bioforsk Økologisk, ²Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), ³NILF og Høgskolen i Lillehammeranne-kristin.loes@bioforsk.noLangsomt flere, men stadig størreI årene 2002 - 2008 meldte 1267 primærprodusen-ter seg ut av Debio, mens 1805 meldte seg inn. Det har vært omlag 180 utmeldinger per år (figur 1), og trenden ser ikke ut til å avta. Interessen for omleg-ging var liten i 2004-06, men er nå igjen økende. Per 1.1.2009 var 2704 produsenter med i Debio-ordnin-gen, og inkludert karens var 5,1 % av jordbruksarealet økologisk. Det er imidlertid fortsatt langt igjen til må-let om 15 % økologisk matproduksjon i 2015. Bioforsk Økologisk og NILF har nylig avsluttet et forskningspro-sjekt for å undersøke årsakene til at norske bønder melder seg ut av Debio, og de viktigste resultatene er omtalt her.  I 2004-07 hadde om lag 16 % av økobøndene for lite driftsomfang til å motta produksjonstilskudd. Blant de utmeldte var det omtrent like mange, 19 %. Det er altså ikke bare små eller svært ekstensivt drevne gårder som blir utmeldt. Likevel går strukturutviklin-ga betydelig raskere i økologisk landbruk. Fra 2002 til 2007 økte jordbruksarealet på en gjennomsnittsgård fra 176 til 213 daa; for økogårder var økningen fra 197 til 255 daa. Antall melkekyr i en gjennomsnittlig besetning økte fra 15 til 18; for økobesetninger var økningen fra 15 til 20 (Koesling & Løes 2008). De som melder seg ut har mindre areal og færre dyr enn de som melder seg inn.Fortsatt utmeldingBønder som planlegger å avvikle drifta kan tjene på å legge om til økologisk landbruk de siste årene. Årlig legges det ned flere tusen gårdsbruk i Norge. Er det blant disse at vi finner de utmeldte økobøndene? Et omfattende spørreskjema ble sendt til alle produ-senter som var utmeldt av Debio mellom 2004 og september 2007 og berettiget til produksjonstilskudd (523 stk), og en kontrollgruppe som hadde mottatt tilskudd til økologisk produksjon i 2006 (621 stk). Bare 18 % av de utmeldte hadde lagt ned drifta (Lien et al. 2008). Det er altså ikke mange bønder som har brukt omlegging som en nedleggingsstrategi.De fleste bøndene svarte på hvilken driftsform de vur-derer at det er på gården om 5-10 år. Hele en av fire med Debiogodkjenning i 2006 svarte at drifta ikke vil daa daaÅr Innmeldt Utmeldt Økologisk areal Karensareal (1000 daa)2002 397 199 252,556 72,9042003 357 210 308,835 72,9542004 191 182 349,567 60,7932005 154 153 365,002 65,3252006 157 151 387,978 57,6522007 270 160 401,805 87,7842008 279 212 403,763 118,724 data per 12.01.09SUM 1805 12670 100 200 300 400 500 600 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 2002  2003  2004  2005  2006  2007  2008 Areal,  1000 daa Antall gårder År Økologisk areal  Karensareal  Innmeldt  Utmeldt Figur 1. Utvikling i antall primærprodusenter i Debio over tid, vist som inn- og utmeldte gårder, sammenholdt med utvikling i Debiogodkjent økolo-gisk areal og karensareal i perioden 2002-2008. 254Løes, A.K. et al. / Bioforsk FOKUS 4(2)fortsette å være økologisk. 20 % av dem som vil gi seg planlegger å legge ned, 40 % vil drive konvensjonelt og 40 % vil drive etter økologiske prinsipper, men uten godkjenning fra Debio. Blant disse økointeresserte bøndene er det over halvparten som hevder at de aldri bruker kunstgjødsel eller kjemiske plantevern-midler. (Lien et al. 2008). Likevel ønsker de ikke å delta i Debio-ordningen og motta tilskudd til økolo-gisk drift. Planteproduksjonen hos disse økoinspirerte er overveiende grovfôr. Det gjør det enklere å forstå den lave bruken av konvensjonelle innsatsfaktorer. Samtidig er det tydelig at et godkjent økologisk driftsopplegg krever mer enn fravær av kunstgjødsel og sprøytemidler. Årsaker til utmeldingBøndene rangerte problemer med å drive økologisk, eller årsaker til å melde seg ut, ved å bedømme ulike utsagn på en skala fra 1 (”ikke viktig”) til 7(”svært viktig”). De viktigste årsakene til utmelding var for mye byråkrati, for små tilskudd, for lav merpris, uforutsigbare politiske rammevilkår og et komplisert økologisk regelverk (tabell 1). Økologene har mindre problemer med regelverk og kontroll, men klager over uforutsigbare politiske rammevilkår. De ønsker seg også høyere merpris og mer tilskudd, men er likevel mer fornøyd med det økonomiske resultatet enn dem som melder seg ut for å drive konvensjonelt. Agrono-miske utfordringer var mindre viktige enn økonomis-ke, men mange hadde problem med ugras. Veiledning og sosiale forhold, var av mindre betydning. Mange kommenterte at de savnet mer kommunikasjon og hjelp til å tilpasse seg regelverket fra Debio sin side. Hvordan få færre til å slutte?Norske myndigheter bør øke forståelsen for at vi trenger regler og kontroll for å definere og forvalte økologisk landbruk. Det bør også kommuniseres bedre hva som gjøres for å ivareta norske interesser, for ek-sempel for å få unntak fra EU-regler som er dårlig til-passet norske forhold. Offentlige kontrollorganer skal ikke drive kommersiell rådgivning, men må likevel ha fokus på å yte service. Det bør vurderes om kontrollen kan forenkle, for sksempel med sjeldnere inspeksjoner. Økobønder som satser er mer inspirert av miljø- og sunnhetshensyn enn dem som gir opp. Dette understre-ker betydningen av å informere om fordeler ved den økologiske driftsformen utover de rent økonomiske. Gardbrukere trenger slik informasjon for å bli inspirert til å legge om, og motivert til å fortsette. Det trengs tydelige røster med tillit blant bønder flest som kan forklare argumentene for økologisk drift, og hvorfor myndighetene ønsker å støtte denne driftsformen.ReferanserKoesling, M. & A.K. Løes. 2008. Alt under kontroll? Økologisk landbruk 2008(1):42-43.Lien, G., O. Flaten, M. Koesling & A.K. Løes. 2008. Utmel-ding av norske økobønder – hva er årsakene? Resultater fra en spørreundersøkelse høsten 2007. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Diskusjonsnotat 1/2008: 60 s.Tabell 1. De 11 viktigste problemer eller årsaker til utmelding blant tidligere og nåværende økobønder i Norge rangert etter gjennomsnittsverdi blant alle informanter, og rangeringen av disse 11 problemene/årsakene blant fire grupper av bønder. Gruppene er: Økolog = Økologisk drift om 5-10 år. Økoinspirert = Utmeldt eller planlegger utmelding innen 5-10 år, driver eller vil da drive etter økologiske prinsipp, men uten Debiogodkjenning. Konvensjonell = Utmeldt og driver konvensjonelt, eller vil gå over til konvensjonell drift innen 5-10 år. Nedlagt = Utmeldt eller planlegger utmelding på grunn av nedleggelse innen 5-10 år.Utsagn Økologisk Økoinspirert Konvensjonell Nedlagt1 For mye byråkrati med Debio-sertifisering og –kontroll 6 1 1 72 For små tilskudd til økologisk landbruk 3 5 3 23 Uforutsigbare politiske rammevilkår for økologisk landbruk 1 4 5 54 For lave pristillegg på økologiske varer 2 6 4 15 For kostbare økologiske driftsmidler (såfrø, fôr..) 4 7 8 26 Endringer i regelverket for økologisk drift 5 3 9 117 Komplisert økologisk regelverk 8 2 6 108 Utilfredsstillende økonomiske resultater 10 9 2 49   Lite motiverende at økologiske varer i omsetningsledd selges som konvensjonelle7 8 12 810  Stor usikkerhet/risiko om framtidig inntekt 11 10 7 611  Ugrasproblemer 9 16 11 9

Noen økobønder slutter - hva er årsakene?

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Organic Eprints