En lang rekke langvarige forsøk på produksjonssystemer har blitt gjennomført i de nordiske land. Hovedparten av disse ble startet etter 1980 og forsøkene varierer sterkt i målsetning, utforming og varighet. Men hva kommer ut av disse forsøkene? Har man fått en bedre forståelse av økologiske landbruks- systemer? Har ny kunnskap nådd ut til bonden og forbruke- ren? Og hvordan skjer dette? Til tross for stor interesse for produksjonssystemforsøk finnes det så langt ingen undersøkelse i Norden som systematiserer forsknings- designet og utforsker de kvalitative aspektene av kommunikasjonen mellom forsker, rådgiver og bonde. Kanskje denne hovedoppgaven i agro- økologi kan være til inspirasjon for en ny vurdering av systemforsøk

Adler, Steffen A.

Norwegian

Organic Eprints

6Produksjonssystemforsøk:Hvordan kommuniserer forsker, rådgiver og bonde?– Master thesis i agroøkologi ved Norges landbrukshøgskole –En lang rekke langvarige forsøk på produksjonssystemer har blitt gjennomført i denordiske land. Hovedparten av disse ble startet etter 1980 og forsøkene varierersterkt i målsetning, utforming og varighet. Men hva kommer ut av disse forsøkene?Har man fått en bedre forståelse av økologiske landbruks-systemer? Har ny kunnskap nådd ut til bonden og forbruke-ren? Og hvordan skjer dette? Til tross for stor interesse forproduksjonssystemforsøk finnes det så langt ingenundersøkelse i Norden som systematiserer forsknings-designet og utforsker de kvalitative aspektene avkommunikasjonen mellom forsker, rådgiver ogbonde. Kanskje denne hovedoppgaven i agro-økologi kan være til inspirasjon for en nyvurdering av systemforsøk.Tradisjonelt sett oppfattes måtenlandbruksrelevant kunnskapgenereres, formidles og om-settes på som en enveiskommunikasjon(se figur 1). Beskriver denne modellenrealiteten eller er den historie? I forholdtil produksjonssystemforsøk er dennemodellen for enkel, kommunikasjonenfungerer mer som et nettverk. Denneundersøkelsen tyder på at holistiskorienterte systemforsøk har et mer kom-plekst kommunikasjonsnettverk ennreduksjonistiske forsøk. Grunnen er atkommunikasjonen ikke er integrert iforskningsdesignet.Hva er produksjonssystemforsøk?Siden 1980-tallet er produksjonssystem-forsøk blitt anvendt som en forsknings-strategi i de Nordiske land og spesieltinnenfor økologisk landbruk. Disse eks-perimentene kan sorteres under den hel-hetlig orienterte forskningsretningenlandbrukssystemforskning (farming sys-tems research). Farming systems researchstartet som en motbevegelse på 1970-tallet i utviklingsland da bevissthetenom negative effekter av den grønnerevolusjonen begynte å vokse frem. Fel-les for et mangfold av produksjonssys-temforsøk er at en integrerer flere fakto-rer i forskningsdesignet enn ved renegjødslingsforsøk eller sortsforsøk. Figur2 viser systemgrensene for dyrkings-system, produksjonssystem og gårds-driftssystem. Jo høyere en beveger segopp i hierarkiet jo mer holistisk blir forsk-ningen samtidig som en kan forventemindre eksakte resultater på detalj-spørsmål.48 produksjonssystemforsøki NordenI Norden fant jeg i en survey 48 eksem-pler på produksjonssystemforsøk somer relatert til økologisk landbruk. Disseble karakterisert og gruppert i fem typerved å se på design av forsøksareal, va-righet og forskningsmetodikk. På dettegrunnlaget kunne forsøkene plasserespå en skala fra reduksjonistisk til hel-hetlig forskning.1) Langvarige gjødslingsforsøk2) Økologiske ”verkstedsarealer”3) Produksjonssystemforsøk med reduk-sjonistisk metodikk4) Eksperimenter med små/middelsstore felt og kort/middels varighet5) Holistiske fullskalaeksperimentermed casestudie karakterLangvarige gjødslingsforsøk  er de eldsteeksemplene av produksjonssystemforsøki Norden (f.e. Askovforsøkene Danmark1893, Møystadforsøket Norge 1922). Dekan betegnes som en slags forløper tilsenere systemforsøk. Disse forsøkene haret fast vekstskifte og systemer som lignerpå dagens økologisk landbruk.Forsøksgården i Tåstrup (Kgl. veterinær-og landbohøyskole, Danmark) er et ty-pisk eksempel på et verkstedsareal, sombestår av et fast økologisk vekstskiftesom er utgangspunktet for ulike under-søkelser.Med produksjonssystemforsøk medreduksjonistisk metodikk  menes tilfellerhvor en etablerer ulike produksjons-7systemer i småskala og behandler dissesom småruteforsøk med størst muligkontroll over enkeltfaktorene. Dette girtilsynelatende nøyaktige resultater, mende komplekse interaksjonene somkjennetegner landbrukssystemer ervanskelig å simulere på disse feltene.Dyrkingssystemprosjektet på Apelsvoller et eksempel på dette.Eksperimenter som opererer med små tilmiddels store felt og kort til middels varighetbærer preg av at man ønsker å tilnærmeseg betingelsene i praksis uten å mistekontrollen over forsøksfeltene.Den siste og mest holistiske forsøkstypener fullskala studier som er nærmere encasestudie enn et forsøk. Forskeren foku-serer ikke på reduksjonistiske under-søkelser men på mer overordnetesystemeffekter. Ofte fungerer disseforsøksgårdene samtidig som verksted-sarealer for mindre forsøk. Tingvall,Logården og Öjebyn i Sverige er godeeksempler på denne typen.Multippel casestudieNeste trinn i undersøkelsen var enmultippel casestudie av fire case basertpå kvalitative intervjuer med forskere,rådgivere og bønder. Jeg valgt ut fireeksempler, Apelsvoll (Oppland, Norge),Logården (Västra Götaland, Sverige),Öjebyn (Norrbotten, Sverige) og Ting-vall (Västra Götaland, Sverige).Apelsvoll caseDyrkingssystemforsøkene på Apelsvolli Oppland (Norge) ble etablert i 1989 avPlanteforsk. Økologiske og konven-sjonelle vekstskifter med og uten hus-dyr sammenlignes i et splitt-blokk eks-periment. Overflatevann og drenerings-vann registreres for hver blokk. Feltethar et areal på 3,2 ha. Bakgrunnen forprosjektet var bla. forurensing av Nor-ges største innsjø, Mjøsa, som ligger rettved feltet.Logården caseLogården i Västra Götaland (Sverige) eren av Hushållningssällskapets forsøks-gårder. Den 62 ha store eiendommen blei 1991 delt inn i en økologisk, en integrertog en konvensjonell produksjonsenhet.De tre prototypene av produksjons-systemer utvikles uavhengig av hver-andre. Det er husdyrløs drift på alleenhetene. Hovedmålet er å utvikle bære-kraftige systemer som ikke begrenserfremtidige behov.Öjebyn caseÖjebynprosjektet (1990–2001) ble de-signet som en fullskalasammenligningav økologisk og konvensjonell melke-produksjon i Norrbotten, Sverige. For-søket ble gjennomført av Sveriges land-bruksuniversitet, Röbäcksdalen. Forsøks-gården har et areal på 105 ha, hvoravdet økologiske systemet disponerer 58ha. Motivasjonen for prosjektet var etønske fra bønder om å gjøre rede forhvor miljøvennlig det nordsvenske land-bruket er.Tingvall caseFullskalaprosjektet i økologisk melke-produksjon på Tingvall gård startet i1991. Gården eies av Hushållningssäll-skapet og ligger i Västra Götaland,Sverige. Tingvall gård disponerer 115ha og har en besetning på 50 melkekyr.Figur 1. Er enveiskommunikasjon en god modell?Figur 2. Hierarki og komponenter i et gårdsdriftssystem.8Ved siden av forsøket er et økosenteretablert på gården. Målet med prosjekteter å demonstrere og vurdere positive ognegative sider ved økologisk melkepro-duksjon i fullskala. Både produsenter ogforbrukere anses som målgruppe.Hva karakterisererforskningsdesignet i casene?De fire casene har tilnærmet like forsk-ningsmål, men de varierer mye i hvordanforsøkene er designet og i hvilken gradandre aktører er integrert i metodikken.Ut fra dette har jeg plassert eksperiment-ene mellom ekstrempunktene reduk-sjonistisk og holistisk forskning.Apelsvollprosjektet kombinerer et reduk-sjonistisk feltdesign med en holistisktilnærming til systemer. Feltet består avrelativt små, rektangulære ruter og enforsøker å kontrollere så mange faktorersom mulig for å kunne sammenligne sys-temene. Husdyr er kun simulert i formav importert husdyrgjødsel og gård-brukeren eksisterer ikke.Tingvallprosjektet har et holistisk full-skaldesign som integrer rådgivere, bøn-der og forbrukere. En svakhet er at denneintegrasjonen ikke er del av forsknings-metodikken. Tingvall fungerer mer somen case enn et egentlig eksperiment. Sam-tidig brukes gården som en ramme tilsmåruteforsøk og fôringsforsøk.Logården og Öjebynprosjektet har ele-menter av begge tilnærminger. Logår-dens styrke er strategien å utvikle pro-totyper etter en vitenskapelig metodesom integrerer bønder og forbrukere.Svake punkter er at systemene på Lo-gården ikke når helt opp i fullskala og atdet gjennomføres direkte sammenlignin-ger av for eksempel produksjonsnivåmellom systemene. Öjebynprosjektet eren holistisk casestudie av to fullskalamelkeproduksjonssystemer. Et minus erat systemene er forsøkt holdt så like sommulig (vekstskifte) for å kunne sam-menligne bedre. Dette har muligensbegrenset produksjonspotensialet i detkonvensjonelle systemet noe. Prosjektetble avsluttet etter to vekstskifteomløpog kan derfor ikke gi svar på mer lang-siktige spørsmål.Kommunikasjonen mellomforsker, rådgiver og bondeDen observerte kommunikasjonen varieren god del mellom casene. Den merformelle delen avviker i hvor mange oghvor hyppig ulike kommunikasjons-kanaler som brukes (figur 3). Det er ogsåviktig i hvilken grad forskningspro-sjektet tar initiativ til kommunikasjon.Undersøkelsen tyder på at intensiteten ibruk av kommunikasjonskanaler errelatert til hvor nært aktørene oppfatterderes kontakter.Apelsvoll har færrest kommunikasjons-kanaler og minst variasjon av kanaler.Prosjektet anser det ikke som sin opp-gave å spille en aktiv rolle i kommuni-kasjonsnettverket. Logården, Öjebyn ogMasterprogram i agroekologiAgroøkologi er et toårig mastergrads-program som NOVA-universitet tilbyr.Fagfeltet er en syntese av økologi oglandbruk hvor målet er å identifisereproblemer og muligheter i primær-produksjon basert på naturlige ressur-ser. Den agroøkologiske forskningen haret helhetsperspektiv i spenningsfeltetmellom landbruksproduksjon, miljø-messige aspekter og sosial rettferdighet.Du kan lese mer om agoøkologi påwww.agroasis.orgTingvall bruker flere kanaler. Öjebyn harflest kanaler, men likevel oppfattetaktørene rundt Tingvall avstanden somminst. Tingvall spiller en aktiv rolle ikommunikasjonen.Rådgiverens funksjon oppfattes ofte somen bro mellom forskning og praksis.Nærmest alle rådgivere som ble inter-vjuet i denne undersøkelsen jobber sam-tidig som bonde eller med forskning,undervisning etc. Dette anses for å hastor betydning for oppbygging av tillitmellom profesjonene. Rådgiveren harnaturligvis et nærmere forhold til bon-den, som er oppdragsgiveren hans, enntil forskeren. Derfor er forsknings-stasjonenes aktive bidrag til kommuni-kasjon av stor betydning.Ved siden av de mer formelle trekkeneved kommunikasjon er den personligeevnen og stilen helt avgjørende. Det harblitt observert svært forskjellige måter åkommunisere på.Sammenheng mellom forsknings-design og kommunikasjon?Kommunikasjonsformene som ble obser-vert i denne multippel casestudien varbedre utviklet i case med holistisk forsk-ningsdesign sammenlignet med casesom har et mer reduksjonistisk design.Figure 2.Hvor mange ulike kommunikasjonskanaler brukes mellom forsker, rådgiver, bondeog forbruker?9LitteraturBawden, R.J., Ison, R.L., 1992. The purposeof field-crop ecosystems: social andeconomic aspects. In: Pearson, L.J. (Ed.),Field-crop ecosystems of the world,Elsevier, Amsterdam, pp. 11-35.Eriksson, K., Helander, C.A., Lidberg, J.,1999. Ekologisk odling på Logården1992-1998. HushållningssällskapetSkaraborg, HS report, Nr. 1.Fagerberg, B., Salomon, E., Jonsson, S., 1996.Comparisons between conventional andecological farming systems at Öjebyn,nutrient flows and balances. SwedishJournal of agricultural Research, 26, pp.169-180.Helander, C.-A., 1998. Resurshushållandeväxtodlingssystem – LogårdsprojektetRegional växtodlings- och växtskydds-konferens. Uddevalla 14-15 jan. 1998,Institutionen för jordbruksvetenskapSkara, Swedish University ofAgricultural Sciences.Korsæth, A., Eltun, R., Nordheim, O., 2001.Forandring av forsøksplanen fordyrkingssystemene på Apelsvoll. In:Abrahamsen, U. (Ed.), Jord- og Plante-kultur 2001, pp. 316-323.Kvale, S., 1996. InterViews: An introductionto qualitative research interviewing.Sage Publications, Thousand Oaks,California, 326 pp.McClure, G.D., 1991. An integratedcommunication system for technologytransfer: the CTTA project. Chapter 16.In: Rivera, W.M., Gustafson, D.J. (Eds.),Agricultural extension: worldwideinstitutional evolution & forces forchange. Elsevier Science Publishers B.V.Amsterdam, pp. 175-187.Olrog, L., Arnesson, A., Johansson, B., 2002.Ekologisk drift på tingvall 1990-2002:Växtodling och mjölkproduktion.Hushållningssälskapet Göteborg ochBohuslän, 55 pp.Vereijken, P., 1997. A methodical way ofprototyping integrated and ecologicalarable farming systems (I/EAFS) ininteraction with pilot farms. EuropeanJournal of Agronomy 7, 235-250.Yin, R.K., 1994. Case study research, designsand methods. Second edition. Appliedsocial research methods series Vol. 5.Sage publications, Thousand Oaks,California, 171 pp.To mulige forklaringer er 1) produk-sjonssystemforsøk med et holistisk de-sign fanger interessen hos rådgivere ogøkologiske bønder mer enn reduksjonis-tiske eksperimenter. 2) Holistisk orien-terte forskningsprosjekter har en uttaltmotivasjon om å informere og integrereeksterne aktører i prosjektet. Det ble ogsåobservert en rekke viktige sosiale aspek-ter som spiller inn i kommunikasjons-nettverket, men det var ikke mulig åknytte disse til enkelte prosjekter.Mitt forsøk med å kombinere en surveymed en multippel casestudie har vist segå være en interessant måte å utforskeforskningsdesign og kommunikasjon iøkologiske produksjonssystemforsøk iNorden. Det resulterte i en fra mangeetterspurt oversikt over og karakterise-ring av forskningsprosjekter på dette om-rådet. Arbeidet viser også at det er etstort potensiale for å forbedre eksister-ende eksperimenter. En stor utfordringfor planlegging av nye holistiske system-forsøk må være å integrere eksterne ak-tører i dynamiske forsøk, som en del avden vitenskapelige forskningsmeto-dikken.Steffen AdlerTel: +47 75591565E-post: steffen.adler@planteforsk.noSteffen Adler har bakgrunn i økologisk land-bruk fra Sogn jord- og hagebruksskule,høgskolen i Hedmark og master grad iagroøkologi på Norges landbrukshøgskole. Idag jobber han som prosjektleder medfôringsforsøk på økologiske melkekyr påPlanteforsk Vågønes i Nord-Norge.Orginaltittel:“Research Design and Communicationin Production System Experiments - AMultiple-Case Study in the Nordic Coun-tries”. Steffen Adler. Hovedoppgave iagroøkologi, juni 2003. Norges land-brukshøgskole. Institutt for plantefag.■NYBIRT EFNINY LITTERATURUUSI KIRJALLISUUSFAKTA-blad omaktörssamverkan ilivsmedelskedjan

Produksjonssystemforsøk: Hvordan kommuniserer forsker, rådgiver og bonde?

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Organic Eprints