Hvis 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk, så må omleggingsfarten øke. En spørreundersøkelse viser at det er 4% som vil legge om, mens 18% er potensielle nykommere. Ingen av dem svarer at "størst mulig inntekt er motivet"

Koesling, Matthias

Norwegian

Organic Eprints

34 Økologisk Landbruk 4/05--------forsking--------Hvem blir de nye økobøndene?Tekst: Matthias Koesling, forsker ved NORSØK; matthiask@norsok.no, 71 53 20 22Hvis 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk, så måomleggingsfarten øke. En spørreundersøkelse viser at det er 4% som vil legge om, mens18% er potensielle nykommere. Ingen av dem svarer at «størst mulig inntekt er motivet».I 2003 gjennomførte NorgesVeterinærhøgskole, NILF ogNORSØK en spørreundersøkelse,hvor 1018 planteprodusenter ogmelkebønder svarte. Disse dreventen konvensjonelt eller økologisk.18% potensielle omleggereUndersøkelsen viser at for 74 % avde konvensjonelle bøndene er detutelukket å legge om til økologiskdrift innen 2009, 18 % var usikre(potensielle omleggere) og 4 % varfast bestemt på å legge om(nykommere). 93 % avøkobøndene var sikre på at de villefortsette med økologisk drift.Mest fôrareal på økogårderGruppene økobønder ognykommere har i snitt mestjordbruksareal med vel 270 dekar.Økobøndene bruker nesten totredjedeler av arealet til å dyrke fôr,mye mer enn de andre gjør. Bådekonvensjonelle bønder ognykommere bruker mer areal tildyrking av korn og oljevekster.Nykommere 50% kraftfôrMed ca 5100 kg melk per årsku isnitt har økologiske melkebruklavest avdrått. De gir også minstkraftfôr, nemlig 27 % per år.Nykommere har færrest dyrmed vel 13 årskyr og bruker mestkraftfôr i fôrrasjonen, nesten 50 %.For noen av disse gårdene vil detvære en utfordring å tilfredsstillekravet om å ikke bruke mer enn 40% kraftfôr i fôrrasjonen vedøkologisk drift.Bærekraftig drift viktigstI forhold til de andre gruppeneskilte økobønder seg ut ved atnesten 80 % av dem rangerte ”ådrive miljøvennlig og bærekraftig”som viktigste mål for gardsdrifta,tett fulgt av ”å produsere mat avgod kvalitet”. På plass tre kom”sikker og stabil inntekt”.De tre andre gruppene rangertemålene om matkvalitet og inntektpå plass en og to. Bådekonvensjonelle bønder ogpotensielle omleggere rangertemålene ”å forbedre gården til nestegenerasjon”, ”å ha mindre gjeld,bli gjeldfri” og ”å få størst muliginntekt” høyere enn økobønder.For ingen av gruppene var det”å få størst mulig inntekt” særligviktig. En av de som svarte skrevat han aldri hadde blitt bonde hvisdette målet hadde vært viktig.Konvensjonelle bønder la mindrevekt på å arbeide med dyr ogplanter enn det økobønder gjorde.For ingen av gruppene hadde det åøke privatforbruket, øke formuenog dekke sosiale behovnevneverdig betydning.Produsere mat av høy kvalitetFor økobønder var det ”åprodusere mat av høy kvalitet” detviktigste motivet for å driveØkologisk Landbruk 4/05 35--------forsking--------økologisk, se figuren. ”Bedrejordfruktbarhet, mindreforurensning” og ”fagligeutfordringer” fulgte på plass to ogtre. Andre viktige motiver var”mindre helserisiko” og”ideologiske og filosofiskegrunner”. Mindre viktig var”dyrevelferd”, ”bedre lønnsomhet”og ”ekstra tilskudd til økologiskdrift”. Ubetydelig var ”naturgitteforhold” og ”mer stabil inntekt”.Dette viser at de tradisjonellemotiver miljø, matvarekvalitet ogideologiske, filosofiske grunnerfortsatt er viktige.Økonomiske motiverFor bønder som har planlagt ålegge om i løpet av de neste åreneer derimot produksjon av ”matmed høy kvalitet” og ”ideologiske,filosofiske grunner” langt mindreviktig. Samtidig er økonomiskemotiver som ”bedre lønnsomhet”og ”ekstra tilskudd ved økologiskdrift” viktigere for nykommere ennfor økobønder.Denne utviklingen kan være etresultat av landbrukspolitikken, derdet hovedsakelig har vært bruktøkonomiske virkemidler for åmotivere bønder til å legge om.Mer effektiv driftMer effektiv drift er et viktigargument for å drive konvensjoneltNykommerne nevnte ”mulighetenefor effektiv drift (bruk avkunstgjødsel, plantevernmidler,innkjøpt fôr m.m.)” som denviktigste grunnen for å drivekonvensjonelt.Andre viktige motiver var”bedre lønnsomhet”, ”mer stabilinntekt”, ”mindre arbeidsbehovenn ved økologisk drift”,”naturgitte forhold” og”produksjon av matvarer av høykvalitet”. De samme motivene bleogså nevnt av gruppenkonvensjonelle bønder.Disse resultatene viser atøkonomiske motiver vektlegges avbåde konvensjonelle bønder og desom vil legge om. De tyder også påat bøndene oppfatter konvensjonelldrift som tryggere med hensyn tilinntekt.”Dyrevelferd”, ”bedre jord-fruktbarhet, mindre forurensning”,”interessante faglige utfordringer”og ”ideologiske, filosofiskehensyn” ble av de to gruppene ikkenevnt i særlig grad som grunn for ådrive konvensjonelt.Ulike meningerAlle de fire gruppene mente atøkologisk landbruk gir ”mer romfor større biologisk mangfold” oginnebærer ”mindre fare forforurensning”, dog i forskjelliggrad.Gjennomgående var økologiskeog konvensjonelle bønder mestpositive til den driftsformen dehadde valgt. Nykommeresvurdering lå alltid mellomøkobønder og konvensjonellebønder. Konvensjonelle bønder varenig i at ”kunstgjødsel må til for ågi plantene næring til rett tid”,”kunstgjødsel er nødvendig forikke å pine ut jorda” og”konvensjonelt jordbruk er merbærekraftig enn økologisk”, mensøkobønder var ganske uenig iforhold til disse utsagn.Vanskelig å kutte utkunstgjødsel og sprøytemidlerBåde økobønder, nykommere ogpotensielle omleggere var enige i at”kjemiske plantevernmidlerreduserer matvarekvaliteten” og at”økologisk dyrehold er bedre forhusdyras naturlige behov/velferd”.For potensielle omleggere erbruken av ”kunstgjødsel viktig forå gi plantene næring til rett tid”for å unngå utpining av jorda, menmindre viktig enn forkonvensjonelle bønder. Bådenykommere, potensielle omleggereog konvensjonelle bønder forventerat ugrasmengden øker uten bruk avkjemiske plantevernmidler. Ogsåøkobønder antydet at det ikke erlett å handtere ugras.15 % kommer ikke selvNår regjeringen har som mål 15 %økologisk produksjon, vil detantakelig være mest hensiktsmessigå rette tiltakene mot nykommere ogpotensielle omleggere, samt å bidratil at færrest mulig økobøndermelder seg ut av kontrollordningen.For å få nykommere ogpotensielle omleggere til å starteomleggingen til økologisk drifthjelper det lite med enkelttiltak.Bønder trenger kunnskap omhvordan praktiske utfordringer kanløses i henhold til regelverket:ugrasproblemene, næringsforsyningtil plantene, arbeidsbehovet ogtilstrekkelig inntekt.Ut over dette er det viktig åinformere om økologisk landbrukspositive effekt på matvarekvalitet,jordfruktbarhet og miljøet, å hjelpetil at markedet for økologiskeprodukt utvikles og at det gistydelige signaler at det ønskes merøkologisk produksjon.Politikk den største risikoenPolitikk ble oppfattet som denstørste risikokilden i forhold tilgardsdrifta. Siden omleggingen forbåde jord og dyr tar tid er detekstra viktig at lover, regler ogtilskuddsordninger er forutsigbare.Skulle antall økobønder øke til15 %, vil dette selvfølgeliginnebære en endring av økomiljøet.Resultatene i spørreundersøkelsengir ingen informasjon omnykommere og potensielleomleggere på sikt vil bli mer likdagens økobønder, eller ikke.Vi retter en stor takk til allebøndene i spørreundersøkelsen forderes velvilje til å svare på allespørsmålene.

Hvem blir de nye økobøndene?

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Organic Eprints