Denne undersøkelsen har som målsetning å finne klarere kriterier om det skal harves, når det skal harves, hvordan harva skal stilles inn og hvilke harvtyper og tindetyper som er optimale på forskjellige jordtyper. Videre skal en se på hvordan underkultur kan tilpasses ugrasharving. Resultatene første år er interessante, men det er for tidlig å trekke konklusjoner

Brandsæter, Lars Olav

Mangerud, Kjell

Wærnhus, Kjell

Norwegian

Organic Eprints

Ugrasharving i kornKjell Mangerud1), Lars Olav Brandsæter2), Kjell Wærnhus2) / kjmang@frisurf.no1)Høgskolen i Hedmark avd. for landbruks- og naturfag, Blæstad, 2)Planteforsk Plante-vernetSammendragDenne undersøkelsen har som målsetning å finne klarere krite-rier om det skal harves, når det skal harves, hvordan harvaskal stilles inn og hvilke harvtyper og tindetyper som er opti-male på forskjellige jordtyper. Videre skal en se på hvordanunderkultur kan tilpasses ugrasharving. Resultatene første årer interessante, men det er for tidlig å trekke konklusjoner.InnledningFlere undersøkelser innen ugrasharving i korn de siste årene har vist sværtvariable resultater og ofte uten at de som har gjennomført undersøkelsenehar kunnet forklare hvorfor resultatene varierer så mye (Brandsæter et al.2001). Ugrasharving i korn har både en pluss-side, for eksempel bekjempelseav ugraset, og en minus-side, som er skade på kulturplanta. I prinsippet harvi for alle typer ugraskontroll samme dilemma, men vi vet at ugrasharvingaunder visse forhold kan skade kulturveksten betydelig, mye mer enn kjemis-ke ugrasmidler. Det er derfor svært viktig å vite under hvilke forhold det øko-nomisk lønner seg å harve. Vi snakker her om skadeterskler for ugrasharvingi korn. FoU-aktiviteten som har vært basis for rådgivningen innen ugrashar-ving i Norge er i stor grad gjort ved sydligere breddegrader og har ofte værtforskjellig fra norske forhold mht både jordtype og klima. I Norge er det storeområder med stivere jord og med mer stein.Det har vært stor forskningsaktivitet vedrørende harving i Danmark. Litt akti-vitet har det også vært i Norge, blant annet utført av forsøksringer i økologisklandbruk (Dæhli 1993) og Planteforsk Plantevernet (Fykse & Wærnhus 2000;Brandsæter et al. 2001). Ugrasharving i korn foretas vanligvis på 3 forskjelli-ge stadier i kornets utvikling: (1). Umiddelbart før kornets oppspiring (blind-harving) og frem til tidlig ettbladstadium. (2). Når kornet har 3-5 blader (i375 K. Mangerud et al. / Grønn kunnskap 9 (2)Grønn kunnskap2005dansk litteratur kalt ’alminnelig ugrasharving’) og (3). I kornets busknings-og strekningsfaser (i dansk litteratur kalt ’selektiv ugrasharving’). Den tredjeharvingen utføres sjelden i Norge. Blindharvingen, som foretas i en dybde avca 2 cm, kan gjennomføres med alle harvetyper for ugrasbekjempelse. Denneførste harvingen skal drepe spirende ugras, spesielt tidlig spirende arter, utenat kornet skades nevneverdig. En må forvente at ugras som har spirt på dettetidspunktet vil konkurrere sterkest med kornet og produsere flest spiredyktigefrø pr plante. All harving, inklusiv blindharving, vil også forårsake nyspringav ugras. Blindharving vil i tillegg til å ha ugraseffekt, også løse eventuelljordskorpe som hindrer kornet i oppspiringa. Fra Danmark har det værtmeldt om opp til 70-80% ugraseffekt under gunstige betingelser (Rasmussen& Rasmussen 1995), dvs. at ugraset har begynt å spire før blindharving, og atdenne gjøres under optimale klimatiske forhold. Undersøkelser i Norge harimidlertid gitt betydelig mer variable og ofte dårligere resultater (Fykse &Wærnhus 2000; Brandsæter et al. 2001). I forbindelse med blindharving vilsåbedet og fuktighetsforholdene etter såing ha stor betydning for oppspiringav ugrasfrø. Klumpet overflate og tørt vær etter såing vil sannsynligvis redu-sere oppspiringa av ugras. En har for lite kunnskap til å bedømme om blind-harving skal utføres bestandig som en sikring. Dette er det viktig å få klar-lagt.Ved ugrasharving i korn er det viktig at kornet skånes mest mulig samtidigsom ugraset bekjempes effektivt. Rasmussen et al. (1997b) bruker i dennesammenheng begrepet ”selektivitet” (etter at kornet er kommet opp) og defi-nerer dette som forholdet mellom den prosentdel av ugraset som blir bekjem-pet og den prosentdel av kornet som blir dekket av jord. Ugrasharvinga erikke like effektivt mht alle ugrasarter, for eksempel er klengjemaure vanske-lig å kontrollere (Koch 1964). I danske forsøk har det som en tommelfinger-regel blitt konkludert med at selektiviteten blir god hvis ugrasets høyde er entredel av kornets (Rasmussen et al. 1997b). I tillegg til selektivitet er styrkenav ugraskonkurranse (ugrastrykk) en viktig faktor. Det siste reiser spørsmåletom hvor mye ugras som skal til før det er lønnsomt å harve. Her er det medandre ord snakk om skadeterskler, men det er få undersøkelser som har gått idybden på dette. I de fleste undersøkelser hvor også sprøyteledd inngår, harman fått redusert avling ved harving sammenlignet med sprøyteleddene. I mange undersøkelser har harving gitt bedre avling enn ubehandlet kontroll(for eksempel Rasmussen & Rasmussen 2000), men eksempler på det motsat-te finnes også (Fykse & Wærnhus 2000).Hva kan man gjøre for å bedre selektiviteten? Alle tiltak som gir kornet øktforsprang på ugraset er gunstige. På generelt nivå kan god jordstruktur ognæringsforsyning nevnes. I tillegg vil forebyggende tiltak som godt såbed,valg av konkurransesterk art/sort, frø med god spireevne og nedfelt gjødsel376 K. Mangerud et al. / Grønn kunnskap 9 (2)Grønn kunnskap2005øke kulturplantas konkurranseevne. Blant tiltak som kan redusere ugrasetskonkurranseevne er falsk såbed, jordarbeiding/såing i mørke og nedfelt gjød-sel. Klimaforhold under harvinga vil også påvirke selektiviteten. Harving nårjorda er for våt vil kunne skade kulturveksten samtidig som at effekten påugraset da er dårligere. Danske undersøkelser viser at selektiviteten bedresom man øker radavstanden opp til 20 cm (Rasmussen et al. 1997b), menfortsatt bruker vanlig mengde frø pr. arealenhet. Begrunnelsen er at dette gjørsåraden tettere sånn at tindene viker for radene og presses mer ut i gangenemellom radene.Det teknisk aspektet ved ugrasharving er oppsummert av Mangerud (2000;2002). Av harver finnes i prinsippet tre forskjellige typer: (1). ”Gammeldags”ugrasharv / såbedsharv, som er leddelt med stive tinder (Korsmos ugras-harv). (2). Strigelen; som har stive tinder på et nett. (3). Langtindeharv; somhar lange fjærende tinder. Av sistenevnte er det to typer som dominerer mar-kedet i dag. Den ene representert ved fabrikat som ’Hatzenbichler’ og ’Ein-böck’, har 6-8 millimeter tykke rette eller knekte ståltinder med senterav-stand 25 millimeter. Den andre typen representert bl.a. ved ’CMN’ og ’MarskStig’, har 10 millimeter tykke rette ståltinder, de er lengre enn den forrigetypen og de har en senteravstand på 50 millimeter. I Danmark er detgjennomført omfattende studier av mange typer ugrasharver, men det er ikkefunnet forskjell på deres selektivitet (Rasmussen et al. 1997a). Om de ulikeharvetyper blir stilt inn og kjørt på en slik måte at de dekker en viss andel avkornplantene med jord, vil alle harvetyper drepe om lag like mye ugras.Disse undersøkelsene har blitt foretatt på relativt lett jord. Om en kan trekkesamme konklusjon for stivere jord eller steinholdig jord har en ikke noenklar dokumentasjon på. En nederlandsk undersøkelse (Kurstjens et al. 2000)har vist at løsrivingen av ugraset avtar raskt når en går til sides for tinden.Like ved tinden ble 40-80% av ugraset revet løs. 6 millimeter til sides for tin-den var det bare 20 % av det ugraset som hadde kommet på frøbladstadietsom var revet løs, mens 40 % av det ugraset som hadde spirt, men ikkekommet opp, ble revet løs. Dette var i sandjord, på leire vil en antakelig fåstørre reduksjon ut til siden for tinden (Mangerud 2002).Materiale og metoderDette prosjektet fokuserer på ulike aspekter omkring ugrasharving: a) Ugrasets konkurransetrykk og artssammensetning: Hvor hardt skal detharves? b) Ulike jord/klimaforhold: Ved hvilke tidspunkt er det best å harve?c) Ulike jordtyper: Hvilke harvtype (tindetype) og intensitet skal velges?d) Harving og bruk av underkultur/ fangvekster: Hvordan kan dettekombineres? 377 K. Mangerud et al. / Grønn kunnskap 9 (2)Grønn kunnskap2005378 K. Mangerud et al. / Grønn kunnskap 9 (2)Grønn kunnskap2005For å gi svar på de to første spørsmål er det anlagt forsøk på tre lokaliteter,Ås med lett leire, Bjørklangen med en ganske stiv siltig leire og Jønsberg medleirholdig, steinholdig morene. Det benyttes en delvis faktoriell forsøksplanmed tre gjentak på alle steder. Harveintensiteten vil i dette forsøket differensi-eres med følgende kriterier: 1) harvedybde (2 og 3 cm), 2) hastigheten (8, 12og 16 km/t), 3) tindetype (rett og knekt), 4) tindetykkelse (7, 8 og 10 mm)og 5) harvtype (Einböck og CMN, Ugrasharver fra Einböck GmbH & CoKG, A-4751 Dorf, Østerrike og CMN Maskintec A/S D-7790 Thyholm, Danmark).Harvetidspunktene som benyttes innbefatter a) før oppspiring (kornet), b)tidlig ettbladstadium, c) tobladstadiet, d) 3 – 4- bladstadiet, e) like før flagg-bladet kommer og kombinasjoner av disse. Ikke alle mulige varianter av harveintensitet og tidspunkt er med på alle forsøksstedene. På alle stedenehar en imidlertid med kontroll (ubehandlet), kun harving før oppspiring, harving før oppspiring og på 3-4-bladstadiet, dybde 2 cm og 3 cm ved blind-harving og 2 cm ved harving på 3-4- bladstadiet. På alle stedene er Einböckmed 7 mm knekt tinde kjørt med 12 km/t og CMN med 10 mm rett tindekjørt med 16 km/t. På konvensjonell drevet jord har vi dessuten også med etsprøytet ledd. På Ås har en i tillegg: Harvetidspunkt b), c) og e), 8, 12 og 16km/t både ved blindharving og på 3-4-bladstadiet og 2 og 3 cm ved bådeblindharving og på 3-4-bladstadiet På Bjørkelangen har en i tilegg kjørt med8 mm knekt tinde på Einböck. På Jønsberg har en i tillegg: Harvetidspunktb), c) og e), 8 mm rett tinde på Einböck På denne måten vil en få en meromfattende analyse av dybde og hastighet på Ås, få avdekket om en på leir-jord bør velge en stivere tinde (Bjørkelangen) og om en på steinholdig jord(Jønsberg) kan bruke en rett tinde som plukker opp mindre stein.Når en skal ha med så mange faktorer i et forsøk ville det bli uoverkommeligstort dersom en skulle bruke vanlige (6m brede) ugrasharver med vendeteigmellom hvert gjentak. I forsøket blir det derfor brukt 1,5 m brede harver(Figur 1) og traktorer hvor hjulene har blitt stilt ut slik at de kan kjøre skrevsover forsøksruta. Hver rute er 1,5 x 10 m, hvorav 1,5 x 6 m er høsterute. Pådenne måten har vi redusert variasjonen mht. jordtype og ugrasmengdeinnenfor hver blokk (gjentak). Ved kjøring har vi stilt inn hastighet og harv,kjørt «skrevs» over alle forsøksruter i ei stripe, og sluppet ned harva på denruta som skal behandles. Figur 2 viser feltkartet ved første harvetidspunkt påÅs. Ruter med lik farge har lik behandling på dette tidspunktet. Ruter somikke har farge er kontrolledd eller de skal harves på senere tidspunkt.Figur 1. I det nye prosjektet blir det brukt 1,5 m brede harver og traktorer hvor hjulene blir stilt utslik at de kjøres på utsiden av forsøksruta.Ved kjøring slippes harva ned i fart på den ruta somskal behandles.Tegning: Hermod KarlsenFigur 2. Feltkartet på Ås ved første harving (blindharving). Feltet er 90 x 30 m og har 3 gjentak.Ruter med lik farge har samme behandling. Ruter uten farge harves ikke (1) eller harves påsenere tidspunkt. Rutene 42 sprøytes379 K. Mangerud et al. / Grønn kunnskap 9 (2)Grønn kunnskap2005I prosjektet har vi med vanlige avlingsregistreringer så vel som standardiserteugrastellinger og høstinger. Videre vektlegger vi sterkt å karakterisere underhvilke jord- og fuktighetsforhold vi gjennomfører ugrasharvingen. I den for-bindelse blir vanninnholdet i jorda målt, samt penetrometer- og skjærfast-hetsmålinger ved alle harvetidspunkt. For å definere hvor aggressivt vi harverblir det dessuten tatt digitale bilder før og etter harving. Disse bildene blirsenere analysert vha et dataprogram som bestemmer kornets dekningsgrad.I tillegg til forsøkene som fokuserer på hvordan selve ugrasharvingen utføres,blir det også gjennomført en forsøksserie som belyser hvordan man best kankombinere ugrasharving og etablering av underkultur i korn. Denne forsøks-serien innbefatter såing av underkultur til ulike tider, samt bruk av ulike klø-verarter og forskjellige gjødselnivå. Resultater og diskusjonI denne artikkelen har vi valgt å ikke komme med en detaljert gjennomgangav forsøksresultater, men heller vektlegge en presentasjon av problemstilling-ene vi reiser i dette prosjektet, samt litt om metodikken vi benytter. Selv omvi ved senere anledninger vil komme med en mer detaljert resultatgjennom-gang har vi valgt å gi en kort presentasjon av resultatene fra sist sommers(2004) feltforsøk, men med vektlegging av forsøksfeltet på Ås (Figur 3, øverstneste side).Av de foreløpige resultatene fra Ås-feltet i 2004 ser vi at de aller fleste harve-behandlingene dette året har gitt bedre avlinger enn det ubehandlede leddet(kontrollen). Dette skyldtes nok dels at det var relativt mye ugras i dette fel-tet (ubehandlet = 321 ugrasplanter per kvadratmeter) og at det oppstod skor-pedannelse kort tid etter såing av kornet. Effekten av harvingene var derfordels at ugraskonkurransen ble redusert men også at ugrasharvingen brøtskorpen og dermed ga bedre oppspiring av kornet. Den skorpebrytende effek-ten som ugrasharvingen kan gi så vi enda bedre på feltet på Romerike (dataikke presentert). Figur 3 viser dessuten at ugraseffekten av harving var god,en stor del av behandlingene har redusert ugrasbiomassen med mellom 60 og80 prosent. I et innledende forsøk (data ikke presentert) på Ås i 2003 gaugrasharving dårligere resultat enn det vi så i 2004. Avlingsnedgangen skyld-tes sannsynligvis at det var lite ugras i dette feltet (ubehandlet = 182 ugras-planter per kvadratmeter) og at harvingen dermed skadet kornet mer enn detkonkurransen fra ugraset påvirket avlingen. 380 K. Mangerud et al. / Grønn kunnskap 9 (2)Grønn kunnskap2005381 K. Mangerud et al. / Grønn kunnskap 9 (2)Grønn kunnskap20050100200300400500600700ubehandletCMN blindh. 8km/2cmCMN blindh. 8km/3cmCMN blindh. 12km/2cmCMN blindh. 12km/3cmCMN blindh. 16km/2cmCMN blindh. 16km/3cmEinbøck blindh. 8km/2cmEinbøck blindh. 8km/3cmEinbøck blindh. 12km/2cmEinbøck blindh. 12km/3cmEinbøck blindh. 16km/2cmEinbøck blindh. 16km/3cmCMN ettblad 16km/2cmCMN ettblad 16km/3cmEinbøck ettblad 12km/2cmEinbøck ettblad 12km/3cmCMN toblad 12km/2cmCMN toblad 12km/3cmEinbøck toblad 8km/2cmEinbøck toblad 8km/3cmCMN 3-4blad 16km/2cmCMN 3-4blad 16km/3cmEinbøck 3-4blad 12km/2cmEinbøck 3-4blad 12km/3cmCMN blindh. 16km/2cm + 3-4blad 8km/2cmCMN blindh. 16km/2cm + 3-4blad 8km/3cmCMN blindh. 16km/2cm + 3-4blad 12km/2cmCMN blindh. 16km/2cm + 3-4blad 12km/3cmCMN blindh. 16km/2cm + 3-4blad 16km/2cmCMN blindh. 16km/2cm + 3-4blad 16km/3cmEinbøck blindh.12km/2cm + 3-4blad 8km/2cmEinbøck blindh. 12km/2c) + 3-4blad 8km/3cmEinbøck blindh. 12km/2cm + 3-4blad 12km/2cmEinbøck blindh. 12km/2cm + 3-4blad 12km/3cmEinbøck blindh. 12km/2cm + 3-4blad 16km/2cmEinbøck blindh. 12km/2cm + 3-4blad 16km/3cmCMN blindh. 16km/2cm + 3-4blad 12km/2cm + flaggbl.12km/2cmEinbøck blindh. 12km/2cm + 3-4blad 8km/2cm + flaggbl. 8km/2cmsprøytaKornavling (bygg), kg. dekar-1 020406080100120Totalbiomasse ugras (% av ubehandlet)avlingugrasFigur 3. Foreløpige resultater: Total tørrstoffmengde av ugras, presentert som prosent av ube-handlet (=8,9 gram per kvadratmeter) og byggavling for forsøksfeltet på Ås i 2004. Når det står foreksempel «blindh.» etter harvtype, betyr det at det bare har blitt harvet før kornet har kommet opppå denne behandlinga.Tallene hhv før og bak skråstreker tilsier kjørehastighet og hvor dypt har-vetindene har gått i jordenGrønn kunnskap2005K. Mangerud et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 382Konklusjon Det er for tidlig å trekke noen konklusjoner. Resultatene hittiler interessante og en forventer å få et godt grunnlag for å gisvar på de spørsmål som er stilt i utgangspunktet. Metodikkensom er valgt ser ut for å fungere etter hensikten.ReferanserBrandsæter, L.O., Fykse, H. &. Wærnhus, K. 2001. Ugraskontroll ved hjelp av forebyggende tiltakog harving i økologisk korndyrking. Plantemøtet Østlandet 2001. Grønn Forskning 1/ 2001: 197-206.Dæhli, E.B. 1993. Ugrasharving i korn og erter. Småskrift 5 / 93. 11s.Fykse, H. &. Wærnhus, K. 2000. Harving og sprøyting mot frøugras i kornåker. Plantemøtet Øst-landet 2000. Grønn Forskning 2/2000: 72-79.Koch, W. 1964. Ukrautbekämpfung durch Eggen, Hacken und Meisseln in Getreide II. Das verhal-ten der einzelnen Unkrautarten genenüber Egge, Hacke, und Meissel. Zeitschrift für Acker- undPflanzenbau 212: 84-96.Kurstjens, D.A.G. & Perdok, U.D. 2000.The selective soil covering mechanism of weed harrowson sandy soil. Soil & Tillage Research 55: 193-206Kurtstjens, D.A.G., Perdok, U.D. & Goense, D. 2000. Selective Uprooting by Weed Harrowing onSandy Soils.Weed Research 40: 431-447.Mangerud, K. 2000. Optimalisering av ugrasharving i korn for norske forhold. Høyskolen i Hed-mark , Rapport nr. 7: 19-28.Mangerud, K. 2002. Ugrasharving i korn - teori og praksis. Plantemøtet Østlandet 2002. GrønnForskning 2/2002: 29-35.Rasmussen, J., Lund, I.& Petersen, H. 1997a. Hvilken langfingerharv er bedst til korn? 14. Dan-ske Planteværnkonfrence 1997 Ukrudt. SP rapport nr. 7: 203-213.Rasmussen, I., Melander, B., Rasmussen, K. & Rasmussen, J. 1997b. Regulering af ukrudt. I:Økologisk Planteproduktion (Red.: E.S. Kristensen). SP-rapport nr. 15: 63-86.Rasmussen, K. & Petersen, J. 1997. Gødningsplacerings inflydelese på mekanisk ukrudts-regulering i vårbyg. 14. Danske Planteværnkonference 1997 Ukrudt. SP rapport nr. 7: 193-202.Rasmussen, J. & Rasmussen, K. 1995 A strategy for mechanical weed control in spring barley.9th EWRS Symposium Budapest 1995: Challenges for Weed Science in a Changing Europe: 557-564.Rasmussen, K. & Rasmussen, J. 2000. Barley seed vigour and mechanical weed control. WeedResearch 40: 219-230.

Ugrasharving i korn

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Organic Eprints