Tidligere forskning har vist at det er en forbindelse mellom personlighet og jobbtilfredshet, til tross for at dette forskningsområdet har vært preget av stridigheter. Formålet med denne oppgaven var å foreta en kunnskapsoppsummering av teori som kan belyse, og forskning som undersøker sammenhengen mellom personlighet og jobbtilfredshet. En annen problemstilling i denne oppgaven er å presentere teori, som er relevant i forhold til å forklare de personlighetsmessige ulikhetene med hensyn til jobbtilfredshet, og i den forbindelse vil følgende emner bli tematisert: (1) Hvorfor reagerer mennesker forskjellig på hendelser i arbeidslivet? og (2) Hvilke medierende psykologiske prosesser er sentrale? Deretter vil det bli en avsluttende diskusjon og søkelyset blir rettet mot begrensninger ved forskningen og implikasjoner for framtidig forskning. Resultatene viste at jobbtilfredshet hadde noen av de sterkeste negative korrelasjonene med neagtiv affekt (-.33) og nevrotisisme i fem-faktor modellen (-.29). På den andre siden viste det seg at jobbtilfredshet hadde sterke positive korrelasjoner med positiv affekt (.49), utadventhet (.25), samvittighetsfull (.26) og trekkene i primær selvevaluering hvor korrelasjonene varierte fra .45 (mestringstro) til .24 (emosjonell stabilitet). Det ble konkludert med at for framtidig forsking på dette området, så virker det spesielt nyttig å undersøke nærmere personlighetstrekkene i fem- faktor modellen og primær selvevaluering. Et alternativ for å integrere de to modellene kan være å slå sammen trekkene i primær selvevaluering under begrepet nevrotisisme i fem- faktor modellen
