Denne studien handler om støttende behandling i Norsk Psykomotorisk Fysioterapi (NPMF). Det foreligger lite forskning på det kan kalles støttende behandling i psykomotorisk fysioterapi. Støttende behandling er en behandlingstilnærming som tradisjonelt kategoriseres å tilhøre innenfor psykiatrien. Formålet med studien er å undersøke hvordan støttende behandling forstås og begrunnes i psykomotorisk fysioterapi. Studien er en kvalitativ intervjustudie, basert på semistrukturerte intervjuer med tre informanter som har takst kompetanse A9, psykomotorisk fysioterapi. Studien sine empiriske funn drøftes ut i fra Merleau-Pontys fenomenologi om kroppsskjema, tradisjonell psykomotorisk fysioterapi litteratur og kommunikasjon. Empirien ble inndelt i temaer og presenteres med sitater i fra informantene med empirinære kommentarer. Temaene er undersøkelse, målsetting, endring, føle og kjenne, proksemikk, massasje, grensesetting, jording og grounding og tilstedeværelse. Resultatene i studien synliggjør at tiltakene som brukes i støttende behandling kan til dels skilles med kroppsskjema og kroppsbilde tenkemåte. Denne tenkemåten kan settes i forbindelse med den tilvante kropp og den aktuelle kropp i Merleau-Pontys fenomenologi
