Stavelseslengde spiller en viktig rolle i det norrøne versemålet drottkvætt, og forståelse av hvordan kvantitet utspiller seg deri kan berike vår kunnskap om norrønt språk og metrikk. Ettersom drottkvætt er en del av gammelgermansk allittererende diktning, har tidligere forskning hovedsakelig bygget på tradisjonelle, aksentuerende modeller. Mens stavelseslengde står i skyggen av trykkforhold, forblir det uklart nøyaktig hvor stor dens rolle er for rytmen av drottkvætt. Denne masteroppgaven tar for seg kvantitetsforhold i drottkvætt-versemålet og skifter fokus fra trykk til stavelseslengde i denne utløperen av norrøn diktning. Hovedmålet med denne oppgaven er å utforske hvor stor rolle kvantitet spiller i versemålet ved å se på drottkvætt som kvantiterende vers. Mine forskningsspørsmål er om drottkvætt eventuelt kan bygge sin rytme på kvantitetsveksling alene og hvor mange rytmiske typer som er nødvendig for å beskrive metrumet som følger av uenigheter rundt metrisk styrke til fjerde, prekadentiske posisjon og rollen til stav- og innrim for rytmen. Denne problemstillingen støter på flere aspekter av kvantitet som inkluderer definisjon av en lang stavelse og tvetydig bruk av mora-begrepet, den minste lengdeenheten. Metoden presenterer en tverrfaglig, dvs. lingvistisk og filologisk tilnærming til kvantitet og metrikk med relevans til klassisk diktning og består av to deler. For det første klargjør jeg de nevnte aspektene av kvantitet ved å legge fram et nytt syn på stavelseslengde i norrønt og analyserer drottkvætt som klassisk latinsk diktning eksemplifisert av daktylisk heksameter. Analysen viser at drottkvætt i enkelte tilfeller kan bygge sin rytme på kvantitet alene og bekrefter tre rytmiske typer med metrisk svak fjerde posisjon foreslått av lingvisten Kristján Árnason. Bestemmelse av rytmisk type i de fleste linjene avhenger imidlertid av trykkforhold, så for det andre er linjer innordnet disse tre typene. Funnene legger til rette for en mer håndskriftsnær lesning av drottkvætt-linjer som i minst mulig grad er påvirket av redigering og valg av alternative former. På denne måten kan versemålet skildres som en kombinasjon av aksentuerende og kvantiterende vers, der kravet om stavelseslengde stilles kun til sterke posisjoner. Resultatene presenterer den rytmiske naturen til drottkvætt i et nytt lys.Syllabic length plays an important role in Old Norse dróttkvætt-poetry, and understanding of how the syllabic quantity operates can enrich our knowledge of Old Norse language and metre. As dróttkvætt is a part of Old Germanic alliterative verse, previous research has primarily built on traditional, accentuating models. While syllabic quantity is overshadowed by accent, it remains unclear exactly what role it plays in the rhythm of dróttkvætt. This master’s thesis deals with quantity in dróttkvætt-metre and shifts focus from accent to syllabic length in this offshoot of Old Norse poetry. The main objective is to explore the role of quantity in dróttkvætt by means of reading it as quantitative verse through the examination of two research questions. The first concerns whether dróttkvætt can eventually build its rhythm on quantity alternations alone. The second explores how many rhythmic types are necessary in order to describe the metre. The latter question arises as a consequence of disagreement revolving around the metrical strength of the fourth, pre-cadential position, and the role of alliteration and internal rhyme for the rhythm. This overarching problem formulation comprises several aspects of quantity, such as definition of a long syllable and ambiguous use of the term ‘mora’, the minimal unit of length. The method presents an interdisciplinary, linguistic, and philologic approach to quantity and metre with relevance to classical poetry and consists of two parts. First, I clarify the mentioned aspect of quantity by bringing forward a new view on syllabic quantity in Old Norse and analyse dróttkvætt as Classical Latin poetry, exemplified by dactylic hexameter. Analysis shows that dróttkvætt in some respects can base its rhythm on quantity alternations alone and confirms the three rhythmical types with metrically weak fourth position proposed by the linguist Kristján Árnason. However, in most cases the decision of the rhythmical type depends on accent-relations, so secondly, I conform the metrical lines to those three types. Findings enable a more manuscript close reading of dróttkvætt lines, which to a lesser degree, influenced by redaction and choice of alternative forms. In this way, the metre can be depicted as a combination of accentuating and quantitative verse where restrictions on quantity are put only on strong positions. The results present the rhythmic nature of dróttkvætt in a new light.Norrøn filologi masteroppgaveNOFI350MAHF-NOF
