Foreldres samlivsbrudd representerer ofte en betydelig omveltning i barns liv, og kan medføre emosjonelle, sosiale og praktiske belastninger. Slike endringer kan påvirke barns skoleprestasjoner, som igjen har konsekvenser for videre utdanningsløp og fremtidige muligheter. Denne masteroppgaven undersøker hvordan samlivsbrudd som inntreffer i perioden mellom barnets 11. og 16. leveår er assosiert med standpunktkarakterer i 10. klasse. Analysen bygger på nasjonale registerdata for barn født mellom 1997 og 2002.
Tidligere forskning har i hovedsak dokumentert små, men statistisk signifikante negative sammenhenger mellom samlivsbrudd og barns skoleprestasjoner. Samtidig utgjør seleksjonsskjevhet en vedvarende metodisk utfordring, ettersom familier som gjennomgår samlivsbrudd avviker fra andre familier på flere observerbare og ikke-observerbare dimensjoner. For å redusere omfanget av slik skjevhet benyttes Coarsened Exact Matching (CEM), en metode som søker å balansere relevante bakgrunnsvariabler mellom barn som har erfart samlivsbrudd og en sammenligningsgruppe. Resultater fra nasjonale prøver i 5. klasse inngår i matchingsgrunnlaget, og fungerer som en indikator for kognitive ferdigheter og uobserverte familierelaterte faktorer som kan ha betydning for senere skoleprestasjoner. Selv om matching bidrar til å kontrollere for flere sentrale kjennetegn ved barna og deres familiebakgrunn, kan oppgaven likevel ikke fastslå kausale årsaksforhold. Resultatene må derfor tolkes med varsomhet. Det empiriske grunnlaget begrenser seg til barn som opplever samlivsbrudd i ungdomsårene, og gir ikke innsikt i konsekvenser for barn som opplever familieoppløsning tidligere i oppveksten.
De overordnende funnene viser en gjennomgående negativ sammenheng mellom samlivsbrudd og skoleprestasjoner i 10. klasse. Sammenhengene er statistisk signifikante og stabile på tvers av ulike matchingskriterier. Dette gjelder også ved en mer restriktiv implementering, der hvert barn som har erfart samlivsbrudd matches med et fast antall sammenlignbare barn som ikke har opplevd samlivsbrudd (K-til-K-matching). Resultatene er i tråd med tidligere empiriske studier og understreker behovet for økt oppmerksomhet rundt konsekvenser av familieendringer i sentrale faser av barn og unges skoleløp.
Analysene er gjennomført i programpakken Stata/SE 18.5.MasteroppgaveECON391MASV-SØKPROF-SØ
