OsloMet - storbyuniversitetet/Oslo Metropolitan University
Abstract
The reason for the study was that the Curricula in vocational subjects could be regarded as unclear and that this could have the effect that the content and degree of relevance of the same vocational training program may vary. It may also result in a lack of validity in qualifying examinations and apprentices’ final examinations. The article discusses what vocational competence may consist of and which competence elements different crafts and vocations have in common. The article also highlights how to identify competence elements in the curriculum which it is relevant to include as test elements in the qualifying examinations and the apprentices’ final examinations to ensure the validity of the examinations in relation to the actual competence requirements in the crafts and vocations in question.The theorethical approach for this study is related to content of the concepts vocational competence, asessment, valuing and curriculum analysis in the perspectives of Goodlads and Engelsens theories.The theoretical basement for the study presented in this article, is related to Goodlads and Engelsens perspective of the concepts vocational competence, evaluation and curriculum analysis.The study was based on a hermeneutic research approach. The methods used in the study were qualitative interviews of five respondents engaged in different crafts and vocations as well as a document analysis of curricula for apprenticeships in enterprises/Upper secondary level 3 (Vg3) in the respondents’ crafts and vocations. The interviews show what vocational competence is in the various crafts and vocations. The findings from the interviews have been categorized and presented in the form of a tool for analysis of curricula, which the respondents tested through an analysis of the curricula for the craft or vocation in which they themselves have acquired competence.The study defines joint competence elements for different crafts and vocations. It also points out that there is a mismatch between the content of the curricula and the competence requirements in working life as well as a need for further research into competence analysis and competence description. The findings of the study constitute a tool for analysis of curricula. Bakgrunnen for studien er at Læreplanene i yrkesfag kan oppfattes som uklare som kan resultere i ulikt innhold og ulik grad av relevans i samme yrkesutdanning, og dermed gi manglende validitet i fag- og svenneprøver.Artikkelen belyser hva yrkeskompetanse kan være og hvilke kompetanseelementer ulike yrker har til felles. Den belyser også hvordan kompetanseelementer i læreplanen, som er relevante å prøve til fag-og svenneprøven, kan identifiseres og dermed sikre validitet i prøvene i forhold til yrkenes reelle kompetansebehov. Den teoretiske forankringen til denne studien er knyttet til innholdet i begrepene yrkeskompetanse, vurdering og læreplananalyse og støtter seg blant annet til Goodlads og Engelsens perspektiv på læreplananalyse.Studien hadde en hermeneutisk forskningstilnærming. Metodene som ble brukt i studien var kvalitative intervjuer av fem yrkesutøvere i fem ulike yrker og dokumentanalyse av læreplaner for bedrift/Vg3 i respondentenes yrker.Intervjuene belyser hva yrkeskompetanse er i de ulike yrkene. Funn fra intervjuene kategoriseres og presenteres i form av et verktøy for analyse av læreplaner, som respondentene prøvde ut gjennom analyse av læreplanene for det lærefaget de selv har kompetanse i.Resultatet av studien viser felles kompetanseelementer for ulike yrker. Studien indikerer også manglende samsvar mellom innholdet i læreplanene og kompetansekravet i arbeidslivet, samt behov for videre forskning på analyse av kompetanser og kompetansebeskrivelse. Resultatet av studien er et verktøy for analyse av læreplaner.
