OsloMet - storbyuniversitetet/Oslo Metropolitan University
Abstract
Introduction: There is increasing emphasis on cooperation between schools and working life in professional education. Vocational teacher students are being encouraged to cooperate with the practical fields during their studies, and colleges try to organize their teaching in a way which makes that possible. The idea of a school as a learning organization by way of increased collegial cooperation and willingness for change and development is interesting. But experiences from previous studies show that it is not easy to achieve, and that we know little about the students\u27 commitment in cooperating.This study is theoretically embedded in cognitive and social constructivist learning theories, which focus on the participants\u27 individual experiences of the learning process and with a particular emphasis on the interaction between participants in communities of practice.The majority of the Masters students in this study are employed as Vocational teachers in Upper Secondary schools and are undertaking the Master program on a part-time basis. The purpose of the study has been to generate new knowledge about cooperation between students, working life and the University College as a step both in further development of the Master\u27s program in Vocational Pedagogy, and to strengthen professional learning.The research question: To what extent is there a link between students initiated cooperation with colleagues and employers compared to what the students actually experience of cooperation? Has the Master thesis (development work) led to development of competence in their work place or just for the students themselves?Method: The study is based on a quantitative questionnaire conducted at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences, Institute of Vocational Teacher Education. The respondent selection consisted of 84 part time students on the Master program in Vocational Pedagogy in the academic years 2009 to 2012. The response rate was 55%. The collected data was analyzed by using regression and reliability analysis. The purpose of the questionnaire was to find out the extent to which students generally initiated cooperation with colleagues and whether there is a link between the extent of their initiative and their experience of the cooperation. The data obtained by the questionnaire is based on the students\u27 own reflections and experiences of the cooperative processes with their colleagues and employers.The results show a statistical correlation between the students\u27 own initiative and experience of cooperation with colleagues or employers, that is to say that a colleague or manager has participated in the research work: for example with data collection, by making his or her teaching available in the research or by having participated in the analysis of the results, reflection and discussions. The tests show that this only occurs to a very limited extent. There are other factors that are involved and these are not considered as variables in the study.Although the students have taken initiative to cooperate with leaders and colleagues in their workplace they experience only a limited degree of cooperation with them. Furthermore, the results show that the knowledge gained by the individual students is seldom shared with their colleagues at work / community of practice. Conclusion: The study concludes that there is a correlation between students\u27 initiated cooperation and students\u27 experience of cooperation with colleagues and employers. Still, it cannot be taken for granted that colleagues and employers will be interested even if students take the initiative to cooperate. The findings highlight continued research on other relevant forms of cooperation, where Master degree students in Vocational pedagogy find partners outside and not within their own work place.Innledning: Det legges i økende grad vekt på samarbeid mellom skole og arbeidsliv i profesjonsutdanningene. Yrkesfaglærerstudenter blir oppfordret til å samarbeide med praksisfeltet under sine studier og lærerstedene forsøker å organisere undervisningen slik at dette blir mulig. Tanken om skolen som en lærende organisasjon gjennom økt kollegialt samarbeid og vilje for endring og utvikling er interessant. Men erfaringene fra tidligere studier viser at dette ikke er enkelt å oppnå, og vi vet lite om studentenes eget engasjement for å samarbeide. Studien er teoretisk forankret i kognitiv- og sosialkonstruktivistiske læringsteorier, hvor det fokuseres på deltakernes individuelle opplevelser av læringsprosessen og med særlig vekt på samspillet mellom aktørene i praksisfellesskapet. De fleste masterstudentene i studien er deltidsstudenter som til daglig arbeider som yrkesfaglærere i den videregående skolen. Hensikten med studien har vært å utvikle ny kunnskap om samarbeid mellom studentene, arbeidslivet og høgskolen, som et ledd i videre utvikling av masterstudiet i yrkespedagogikk, og å styrke profesjonslæringen.Problemstilling: I hvilken grad er det sammenheng mellom studentenes initiativ til samarbeid og studentenes erfarte samarbeid med kolleger og arbeidsgiver? Har masteroppgaven ført til kompetanseutvikling på egen arbeidsplass eller kun for studentens egen utvikling? Metode: Studien er basert på en kvantitativ spørreundersøkelse gjennomført ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for yrkesfaglærerutdanningen, og utvalget består av 84 informanter som var deltidsstudenter ved masterstudiet i yrkespedagogikk i studieårene 2009 – 2012. Svarprosenten var 55%. Data som ble innhentet ble analysert med bruk av regresjonsanalyse og reliabilitetsanalyse. Hensikten med spørreundersøkelsen var å kartlegge i hvilken grad studentene generelt sett tok eget initiativ til å samarbeide med kolleger, og om det kan sies å være en sammenheng mellom grad av initiativ og erfart samarbeid. Dataene som fremkommer gjennom spørsmålene, er basert på studentenes egne refleksjoner og opplevelser av samarbeidsprosessen med kolleger og arbeidsgivere. Resultatene viser en statistisk sammenheng mellom studentenes eget initiativ og opplevelsen av samarbeid med kollega eller arbeidsgiver, det vil si at en kollega eller leder har deltatt i forskningsarbeidet eksempelvis med innhenting av data, stilt sin undervisning til disposisjon for forskningen eller deltatt i analyse av resultater, refleksjon og diskusjon. Testene viser at dette kun skjer i en svært liten grad. Det er andre faktorer som spiller inn og disse er ikke tatt inn som variabler i undersøkelsen. Selv om masterstudentene tar initiativ til å samarbeide med ledelse og kolleger, erfarer de i liten grad samarbeid med disse på egen arbeidsplass. Videre viser resultatene at kunnskap som oppnås hos den enkelte masterstudent, formidles sjelden til andre ansatte ved arbeidsplassen eller praksisfellesskapet. Konklusjon:Studien kan konkludere med at det er en sammenheng mellom studentenes initiativ til samarbeid og studentenes erfarte samarbeid med kolleger og arbeidsgiver. Det kan likevel ikke tas for gitt at kolleger og arbeidsgivere skal bli interessert selv om studentene tar initiativ til å samarbeide. Funnene aktualiserer videre forskning på andre aktuelle samarbeidsformer, hvor masterstudentene i yrkespedagogikk finner samarbeidspartnere eksternt og ikke internt på egen arbeidsplass
