Dybdelæring i et yrkesfaglig perspektiv

Abstract

In-depth learning is a key concept in the new overarching part of the curriculum in The Subject Renewal 2020. The purpose of this article is to highlight what in-depth learning can be in vocational upper secondary education, especially in the broad vg1 programs and how in-depth learning is taken care of in the new vg1 curricula. This study sheds light on the following issue: What can in-depth learning be for vocational education in vg1? The issue is explored through the following research questions: a) How is in-depth learning taken care of in the vg1-curricula? and b) How can in-depth learning be understood in a vocational context at vg1? This study examines in-depth learning as a concept, related to learning theories about the need for mastery, development of motivation, participation, critical thinking and vocational didactics. The study includes a document analysis of intention and management documents in The Subject Renewal. The study also includes a qualitative survey among members of the curriculum groups for vg1, to map their understanding of the concept in-depth learning. Our analysis shows that the curricula at vg1 provide different guidelines for in-depth learning. The lack of common national guidelines for in-dept learning in the new curricula, places a great responsibility on the vocational teachers, for interpretation of the term, and for ensuring in-depth learning for first-year students in vocational education and training. The concept In-depth learning is, by national authorities, barely concretized in vocational contexts. Neither research nor policy discusses challenges related to in-depth learning in vocational education programs in upper secondary education. This article is therefore a theoretical contribution to discussions concerning how in-depth learning can be understood and taken care of during the first year of Norwegian vocational education and training (vg1), seen in the light of other key guidelines in The Subject renewal.Dybdelæring er et sentralt begrep i fagfornyelsen og ny overordnet del av læreplanverket i Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Denne artikkelen har til hensikt å synliggjøre hva dybdelæring kan være i yrkesfaglig videregående opplæring, spesielt i de brede vg1-programmene. Bakgrunnen for denne studien er tidligere forskning knyttet til relevans i fag- og yrkesopplæringen, som viser at mange elever og lærlinger ikke opplever yrkesrelevans i første år av fag- og yrkesopplæringen (vg1). Artikkelen tar utgangspunkt i problemstillingen: Hva kan dybdelæring være for yrkesfaglig opplæring i vg1? Den utforskes gjennom forskningsspørsmålene: a) Hvordan er dybdelæring ivaretatt i læreplanen på vg1? og b) Hvordan kan dybdelæring forstås i en yrkesfaglig kontekst på vg1? Denne studien undersøker dybdelæring som begrep, sett i lys av læringsteorier om mestringsbehov, utvikling av motivasjon, medvirkning, kritisk tenkning og yrkesdidaktikk. Vi har gjennomført en dokumentanalyse av intensjons- og styringsdokumenter i fagfornyelsen. I tillegg har vi gjort en kvalitativ spørreundersøkelse blant medlemmer i læreplangruppene for vg1 for å kartlegge deres forståelse av dybdelæringens betydning i fagfornyelsen. Vår analyse viser at læreplanene på vg1 gir ulike føringer for dybdelæring. At det ikke var en felles forståelse mellom medlemmene i læreplangruppene av hva dybdelæring betyr for yrkesfagene, kan redusere verdien av læreplanen som verktøy for å oppnå dybdelæring. Mangelen på felles nasjonale retningslinjer for dybdelæring i de nye læreplanene legger et stort ansvar på yrkesfaglærerne, for tolkning av begrepet, og for å sikre dybdelæring for førsteårselevene i fag- og yrkesopplæringen. Dybdelæring er, av nasjonale myndigheter, i liten grad konkretisert i yrkesfaglige kontekster. Hverken forskning eller politiske føringer drøfter utfordringer knyttet til dybdelæring i yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Denne artikkelen er derfor et kunnskapsbidrag til diskusjoner vedrørende hvordan dybdelæring kan forstås og ivaretas det første året i norsk yrkesopplæringen (vg1), sett i lys av andre sentrale føringer i fagfornyelsen