Nyere litteratur undersøker i liten grad europeiseringen av sub-nasjonale styringsnivåer, særlig med hensyn til enhetsstater og/eller tett integrerte ikke-medlemsstater. Denne artikkelen undersøker om tilstedeværelsen av EU/EØS i fylkeskommunale beslutningsprosesser er sterk nok til å kunne utfordre statlig innflytelse på disse prosessene, og viser at EU/EØS har like sterk tilstedeværelse som Statsforvalteren selv i sluttfasen av fylkeskommunenes beslutningsprosesser. Ettersom Statsforvalteren i rollen som statens representant i fylkene og bindeledd mellom staten og sub-nasjonale forvaltningsnivåer tradisjonelt har utøvet viktig innflytelse på sub-nasjonale beslutningsprosesser, indikerer artikkelen dermed flernivåadministrative prosesser og «by-passing» av statlige aktører. EU/EØS og Statsforvalteren kobles imidlertid til ulike beslutningsprosesser og «konkurrerer» dermed i liten grad med hverandre. Dette kan bidra til at ulike deler av fylkeskommunene opptrer som satellitter for ulike eksterne aktører, og reiser spørsmål om hvorvidt flernivåadministrative prosesser kan svekke mulighetene for overordnet styring av sub-nasjonale enheters samlede oppgaveporteføljer. Artikkelen kombinerer kvantitative teknikker (N = 1109) med kvalitativ tekstanalyse.Recent literature has, to a limited extent, explored the Europeanization of sub-national levels of governance, particularly in unitary states and/or closely integrated non-member states. This article examines the Europeanization of the final stages of decision-making processes in Norwegian regions (County Municipalities). By drawing empirically on a sub-national level of governance in a smaller unitary state and closely integrated non-member state, the article contributes to expanding the literature on “top-down” Europeanization with a “less likely case”. The study demonstrates how various policy areas are affected to varying degrees by Europeanization in the final stages of decision-making processes, with potential implications for cross-sectoral coordination and the actual governance of regional decision-making processes. Europeanization can, among other things, challenge cross-sectoral coordination by causing Europeanized “enclaves” within the county administrations to develop different decision-making behavior than other parts of the administrations. The article raises questions about whether Europeanization and multi-level administrative processes may weaken the possibilities for overall management of the comprehensive task portfolios of sub-national entities.
The article combines quantitative techniques (N=1109) with qualitative text analysis.Nyere litteratur undersøker i forholdsvis liten grad europeisering av sub-nasjonale styringsnivåer, særlig med hensyn til enhetsstater og/eller tett integrerte ikke-medlemsstater. Denne artikkelen analyserer europeisering av sluttfasen i norske fylkeskommunale beslutningsprosesser. Ved å ta empirisk utgangspunkt i et sub-nasjonalt styringsnivå i en mindre enhetsstat og tett integrert ikke-medlemsland, bidrar artikkelen til å utvide litteraturen om «top-down»-europeisering med et «less likely case». Artikkelen viser hvordan ulike politikkområder også i sluttfasen av beslutningsprosessene berøres av europeisering i ulik grad, med potensielle implikasjoner for tverrsektoriell samordning, og for den reelle styringen av regionale beslutningsprosesser. Europeisering kan bl.a. utfordre tverrsektoriell samordning ved å bidra til at europeiserte «enklaver» i fylkesadministrasjonene utvikler en annen beslutningsadferd enn andre deler av administrasjonene. Artikkelen reiser spørsmål om hvorvidt europeisering og flernivåadministrative prosesser kan svekke mulighetene for overordnet styring av sub-nasjonale enheters samlede oppgaveporteføljer. Artikkelen kombinerer kvantitative teknikker (N=1109) med kvalitativ tekstanalyse.Nyere litteratur undersøker i liten grad europeiseringen av sub-nasjonale styringsnivåer, særlig med hensyn til enhetsstater og/eller tett integrerte ikke-medlemsstater. Denne artikkelen undersøker om tilstedeværelsen av EU/EØS i fylkeskommunale beslutningsprosesser er sterk nok til å kunne utfordre statlig innflytelse på disse prosessene, og viser at EU/EØS har like sterk tilstedeværelse som Statsforvalteren selv i sluttfasen av fylkeskommunenes beslutningsprosesser. Ettersom Statsforvalteren i rollen som statens representant i fylkene og bindeledd mellom staten og sub-nasjonale forvaltningsnivåer tradisjonelt har utøvet viktig innflytelse på sub-nasjonale beslutningsprosesser, indikerer artikkelen dermed flernivåadministrative prosesser og «by-passing» av statlige aktører. EU/EØS og Statsforvalteren kobles imidlertid til ulike beslutningsprosesser og «konkurrerer» dermed i liten grad med hverandre. Dette kan bidra til at ulike deler av fylkeskommunene opptrer som satellitter for ulike eksterne aktører, og reiser spørsmål om hvorvidt flernivåadministrative prosesser kan svekke mulighetene for overordnet styring av sub-nasjonale enheters samlede oppgaveporteføljer. Artikkelen kombinerer kvantitative teknikker (N = 1109) med kvalitativ tekstanalyse
