Kritisk literacy, multimodalitet og sosiale medier: En utforsking av multimodale fritidstekster og tekstpraksiser på Instagram, ungdommers vurdering av dem, og hvordan de kan inngå i norskfagets arbeid med kritisk tilnærming til tekst

Abstract

Vi lever i en tid hvor samfunnet preges av rask teknologisk utvikling, og hvor stadig nye digitale verktøy, medier og teksttyper byr på stadig nye utfordringer og muligheter. I de norske læreplanen, Kunnskapsløftet 2020 (LK20), framgår det at elever skal utvikle kompetanse i å reflektere kritisk over tekster blant annet fra sin egen samtid. Vi vet at digitale og sosiale medier er sentrale i unge menneskers hverdag. Men hva slags tekster er det de der presenteres for, og hvordan oppfatter de disse selv? Og hvordan kan kunnskap om fritidstekster i sosiale medier benyttes i norskundervisningen for å legge til rette for at elevene tar med seg ferdighetene de tilegner seg på skolen, ut til praksisene de deltar i på fritiden? I denne avhandlingen undersøker jeg multimodale fritidstekster og tekstpraksiser på Instagram, hvordan ungdomsskoleelever vurderer og reflekterer over disse, og hvordan kunnskap om denne typen tekster og tekstpraksiser kan inngå i norskfagets arbeid med kritisk tilnærming til tekst. Målet er å utvikle ny kunnskap om fritidens tekster og tekstpraksiser, og om hvilke utfordringer og muligheter de kan by på i undervisning i kritisk literacy. Forskningsprosjektet består av tre delstudier som undersøker ulike aspekter ved multimodale tekster og tekstpraksiser i sosiale medier, ungdomsskoleelevers vurderinger, samt tekstenes potensial i undervisningen. I delstudie 1 utforsker jeg hva som kjennetegner noen av de multimodale tekstene og tekstpraksisene som preger unges hverdag, og hvordan ungdommer møter og vurderer disse. Dette gjør jeg gjennom en multimodal kritisk diskursanalyse av tre markedsføringstekster som er publisert av norske influensere på Instagram, og en spørreundersøkelse hvor 49 elever fra 10. trinn blir bedt om å vurdere de tre tekstene. Et sentralt funn i studien er at det benyttes en hybrid av personlige og kommersielle diskurser i influensernes tekster, og at dette kan gjøre det utfordrende å avdekke tekstenes hovedhensikt og hvem sine interesser tekstene tjener. Funnene indikerer at denne sammenblandingen av diskurser er blitt så normalisert at ungdommene oppfatter kommunikasjonen som naturlig og uproblematisk. Studien understreker dermed behovet for å inkludere fritidens tekster og tekstpraksiser i undervisning i kritisk literacy, slik at elevene kan lære å gjenkjenne hvordan ideologisk mening kommuniseres i tekster de oppfatter som naturlige eller hverdagslige. I delstudie 2 har jeg søkt å få innblikk i hva som kjennetegner slike tekster i sosiale medier som ungdommer selv anser som viktige å innta en kritisk tilnærming til, og hva ungdommene forstår som sentralt i vurderingen av denne typen tekster. Her har fire elever fra 10. trinn fått i oppdrag å velge eksempler på so-me-tekster som de mener at de trenger kritisk tekstkompetanse i møte med. I første del av studien utfører jeg og medforfatteren min en multimodal analyse av de valgte tekstene. I andre del analyserer vi svar fra semistrukturerte intervjuer med ungdommene. Studien viser at ungdommene anser det som viktig å ha kritisk tekstkompetanse i møte med tekster som ikke har en åpenbar hensikt og påvirkning på leseren. De multimodale influensertekstene som ungdommene har valgt, kjennetegnes av å framstå som personlige og uformelle, selv om de er publisert offentlig i en kommersiell kontekst. Ungdommene i studien framstår som kritiske og reflekterte i sine vurderinger. Samtidig som de viser forståelse for hva tekstene kommuniserer, indikerer imidlertid funnene et behov for mer konkret opplæring i kritisk analyse av teksters multimodale meningsinnhold. I delstudie 3 presenterer og drøfter jeg et undervisningsopplegg som gjennom multimodal tekstproduksjon hadde som mål å styrke ungdomsskoleelevers kritiske literacy. Her analyserer jeg og medforfatterne mine 31 multimodale elevtekster laget av elever på 8. trinn. Elevtekstene er analoge reproduksjoner av Instagram-innlegg som forestiller norrøne guders identitetskonstruksjoner. Funnene fra analysen indikerer at elevene har kritisk bevissthet om influenserkommunikasjon, da de gjennom intertekstuelle referanser og reproduksjon av tekstpraksiser og tekniske funksjoner fra Instagram framstiller de norrøne gudene som stereotypiske influensere. Tekstene er preget av høy kreativitet, og valgene elevene har tatt i tekstproduksjonen, vitner om humor og kritisk distanse. Studien antyder dermed at undervisningsopplegget kan hjelpe elever til å oppnå distanse til tekster og tekstpraksiser som de er kjent med fra sin fritid, og at dette følgelig kan være et godt utgangspunkt for arbeid med kritisk literacy i undervisningen. Samlet sett bidrar avhandlingen med ny kunnskap om noen av de multimodale digitale tekstene og tekstpraksisene som er sentrale i unge menneskers hverdag, og om hvordan ungdommer selv vurderer disse. Den viser også hvordan det å arbeide kritisk med hverdagens tekster og tekstpraksiser i klasserommet kan hjelpe ungdommer til å forholde seg kritisk til digital meningsskaping, noe de er avhengige av for å kunne både konsumere og produsere fritidens tekster på en kritisk og bevisst måte. Samtidig som studiene identifiserer noen utfordringer i ungdommers møte med sine fritidstekster, synliggjør avhandlingen hvordan unges erfaringer med og refleksjoner omkring sosiale medier kan benyttes som en ressurs i arbeidet med å utvikle ungdomsskoleelevers kritiske literacypublishedVersio