Verden i dag er preget av usikkerhet og risiko. Denne masteroppgaven undersøker om det finnes en sammenheng mellom tillit til myndigheter og sivilbefolkningens egenberedskap. Ettersom tillit til myndigheter knyttet til sivilbefolkningens egenberedskap ikke er forsket like mye på som andre aspekter som for eksempel etterlevelsen av tiltak under Covid-19, ønsket vi å bidra til å berike kunnskapen på dette feltet. Studien bygger på teorier om etterlevelse, risikopersepsjon og risikokommunikasjon. Gjennomgangen av litteratur viser til motstridende perspektiver på tillit og etterlevelse. Enkelte studier viser til en positiv sammenheng mellom tillit og etterlevelse (Shanka & Menebo, 2022), andre viser til at sammenhengen avhenger av andre faktorer (Guglielmi et al., 2020). På samme måte viser Im et al. (2014) og Subedi & Kubeickova (2024) at tillit ikke er en avgjørende faktor, men avhengig av andre faktorer. Motstridende funn illustrerer relevansen for valg av tema.
Analysen er utført ved hjelp av data fra European Social Survey & European Union, samt en lineær regresjonsanalyse. En sammenligning av egenberedskapen i høy- vs. lavtillitsland illustrerer at det ikke er en statistisk signifikans. Sistnevnte ble utført for å finne ut om det finnes en sammenheng mellom tillit til myndigheter og sivilbefolkningens egenberedskap. Funnene viste at det ikke er en positiv korrelasjon mellom de to variablene. Dette forklares ved hjelp av flere faktorer basert på relevante forskningsartikler og teorier. Det argumenteres for at ulike elementer spiller inn på tillit og etterlevelse i forhold til sivilbefolkningens egenberedskap
