Denne masteroppgaven hadde som hensikt å utforske hvordan intensivsykepleiere og
sykepleiere ved en barneavdeling erfarte overflytting av barn fra intensivavdeling til
barneavdeling. Målet var å identifisere faktorer som bidro til trygghet og kontinuitet i
overflytting, samt utfordringer som kunne hindre dette. Studien hadde et kvalitativt design, og
datamaterialet ble samlet inn gjennom ett fokusgruppeintervju, ett dyadisk intervju og ett
pilotintervju. Totalt deltok elleve sykepleiere fra intensiv- og barneavdelingen. Intervjuene ble
transkribert og analysert ved hjelp av Braun og Clarkes refleksive tematiske analyse.
Analysen resulterte i fire hovedtemaer: «Grundige forberedelser bidrar til forutsigbarhet i
flytteprosessen», «Strukturert og tydelig kommunikasjon forbedrer samarbeid mellom
avdelingene», «Sosial støtte fremmer trygghet hos barnet og foreldrene» og «Fleksibilitet og
forståelse fremmer respekt for hverandres arbeidshverdag». Resultatene ble drøftet i lys av
pasientsikkerhet og Afaf Meleis’ overgangsteori. Funnene viste at tidlig planlegging, god
informasjonsflyt og anerkjennelse av hverandres kompetanse la grunnlaget for trygge og
helhetlige overflyttinger. Foreldrenes behov for emosjonell støtte og involvering ble også
fremhevet som viktig. Studien avdekket at kapasitetsutfordringer og ulik tilgang på ressurser
kunne gjøre overflyttingen krevende og uforutsigbar. Likevel viste funnene at godt samarbeid,
gjensidig respekt og relasjonell kompetanse mellom avdelingene var avgjørende for å sikre
pasientsikkerhet og kontinuitet. Studien tydeliggjorde også behovet for en mer systematisk
samhandling mellom avdelingene for å sikre forutsigbare og helhetlige overflyttinger.This master’s thesis aimed to explore how intensive care nurses and nurses in a paediatric ward
experienced the transfer of children from intensive care units to general paediatric ward. The
goal was to identify factors that contributed to safety and continuity during the transfer, as well
as challenges that could hinder this. The study had a qualitative design, and data were collected
through one focus group interview, one dyadic interview, and one pilot interview. A total of
eleven nurses from both the intensive care unit and the paediatric ward participated. The
interviews were transcribed and analysed using Braun and Clarke’s reflexive thematic analysis.
The analysis resulted in four main themes: «Thorough preparation contributed to predictability
and stability throughout the transfer process», «Structured and clear communication improved
collaboration between wards», «Social support promoted safety for the child and parents», and
«Flexibility and mutual understanding promotes respect for each other’s workday». The
findings were discussed in light of patient safety and Afaf Meleis’ transition theory. The
findings showed that early planning, effective communication, and mutual recognition of each
other’s expertise were essential for safe and cohesive transitions. Emotional support and the
involvement of parents were also emphasised. The study further revealed that capacity
challenges and unequal access to resources could make the transition process demanding and
unpredictable. Nevertheless, the findings highlighted that collaboration, respect, and relational
competence between wards were crucial to ensure patient safety and continuity. The study
underscores the need for more systematic collaboration between wards to support predictable
and holistic transitions
