Denne masteroppgaven undersøker hvordan Holocaust fremstilles i norske og svenske lærebøker fra 1980- til 2010-tallet. Studien analyserer fremstillingen av overgripere, ofre og tredjepartsaktører, og hvordan dette har utviklet seg over tid, i lys av minnekulturelle endringer i de to landene.
Funnene viser at både Norge og Sverige har gått fra en forenklet og nasjonsbyggende tilnærming, til å bære preg av en mer kompleks og selvkritisk fremstilling. Begge land har beveget seg i samme retning, men på ulik måte og med forskjellige prioriteringer, noe som kan knyttes til minnekulturelle skifter.
Oppgaven konkluderer med at forskjellene mellom de norske og svenske fremstillingene speiler de ulike nasjonale minnekulturene, der Norge i større grad har beveget seg mot en selvkritisk historiekultur, mens Sverige har vært mer opptatt av å bruke Holocaust som et verktøy for demokratisk dannelse.This master’s thesis examines how the Holocaust is presented in Norwegian and Swedish textbooks from the 1980s to the 2010s. The analysis focuses on the portrayal of perpetrators, victims, and third-party actors, and how these roles have changed over time in light of developments in the memory cultures of the two countries.
The findings show that both Norway and Sweden have shifted from simplified, nation-building narratives toward more complex and self-reflective representations. Although the overall trajectory is similar, the two countries have taken different paths and emphasized different priorities, differences that can be understood in relation to their respective national memory cultures.
The thesis concludes that the variations in textbook portrayals reflect these divergent historical orientations: Norway has increasingly moved toward a self-critical and accountability-focused memory culture, while Sweden has placed more emphasis on using Holocaust education as a tool for democratic formation and value-based learning
