Det er flere fordeler med å bruke registerbaserte data som grunnlag for
årsverksstatistikk innen kommunalt psykisk helsearbeid og rusarbeid framfor data
samlet inn ved hjelp av skjema. Registerdata vil blant annet redusere bruken av
lokalt skjønn i datainnsamlingen, gi lavere rapporteringsbyrde for kommunene og
muliggjøre kombinasjon av personelldata med andra datakilder. Imidlertid er det
også utfordringer, særlig forbundet med at Standard for næringsgruppering og
KOSTRAs funksjonskontoplan er rettet inn mot tjenester, og ikke brukergrupper.
Kartleggingen av registrerings- og rapporteringspraksis i noen utvalgte kommuner
viste at mulighetene til å skille ut virksomheter i Enhetsregisteret på området
kommunalt psykisk helsearbeid er langt større enn det som er gjennomført til nå.
Kartleggingen viste også at kommunene – og den enkelte rapportør – kan ha ulik
forståelse av hva som skal inkluderes i særrapporteringen av årsverk i IS-24.
Et sentralt punkt i SSBs analyse er å sammenstille data fra særrapporteringen av
psykisk helsearbeid i Helsedirektoratets skjema IS-24 med data fra KOSTRA. I
dette prosjektet har SSB bygget videre på etablerte KOSTRA-systemer for å lage et
testmiljø som sammenholder data fra ulike kilder på ulike aggregeringsnivå
(nasjonalt, kommune, kommunegruppe) og over tid. Analysen søker blant annet å
avdekke kvalitetsutfordringer forbundet med de ulike datakildene. Sammenligning
mellom kommuner viser store forskjeller. Forskjellene kan være reelle, men de kan
også skyldes kvalitetsutfordringer forbundet med skjema IS-24 og/eller KOSTRA.
Analyser av data fra IS-24 viser at boliger med bemanning er et område hvor en
tilnærming med utgangspunkt i Enhetsregisteret kan være formålstjenlig.
Kartleggingen viser at mange kommuner har potensial for å skille ut langt flere
boliger i Enhetsregisteret enn det som er gjort, samtidig som dette er enheter som
ofte er skilt ut internt i kommunenes egne fagsystemer. Det innebærer at en
identifisering av enhetene ikke nødvendigvis medfører mye ekstraarbeid for
kommunen. En oppsplitting i flere virksomheter i Enhetsregisteret betyr riktignok
at kommunene må melde inn nye virksomheter og flytte ansatte over på de nye
virksomhetene. Dette er imidlertid en oppgave som gjøres kun én gang. En
forutsetning for at en registertilnærming skal kunne fungere tilfredsstillende, er at
det eksisterer gode kommunikasjonsrutiner mellom fagavdeling, regnskapsavdeling
og lønnings-/personalkontor.
Registerbasert statistikk har mulighet til å bruke ulike definisjoner når uttrekk
gjøres. Her har utgangspunktet vært søk i Enhetsregisteret etter virksomheter som
inneholder stavelsen ”psyk”. Resultatene varierer etter uttaksdefinisjon, særlig etter
om boliger til personer med utviklingshemming og pedagogisk-psykologisk
tjeneste (PP-tjeneste) blir inkludert eller ikke. Dersom register skal benyttes som
kilde, er det en utfordring å spesifisere uttrekk som inkluderer flest mulig – men
bare – relevante årsverk. Den store fordelen med registerbasert statistikk er at alle
kommuner blir behandlet likt i datafangst og beregninger.
Notatet presenterer også en oversikt over registermulighetene for rusområdet.
Helsedirektoratet skal fra og med rapporteringsåret 2010 innhente opplysninger om
kommunalt rusarbeid i nytt skjema IS-8. Årsverk i kommunalt rusarbeid er enklere
å identifisere gjennom register enn årsverk i psykisk helsearbeid, ettersom det
eksisterer to egne næringskoder for området. I likhet med psykisk helsearbeid kan
også rusarbeidet være integrert i de øvrige tjenestene.
Avslutningsvis fremmes noen anbefalinger om videre arbeid. Her trekkes særlig
fram nytten av å opprette et eget internt arbeids-/delregister for området i SSB. Det
innebærer et uttrekk av identifiserte virksomheter innen psykisk helsearbeid og
rusarbeid fra Enhetsregisteret, samtidig som tilleggsvariable som kan bidra til ulike
klassifikasjoner av enhetene kan legges til etter behov. SSB foreslår at arbeidet i
første omgang konsentreres om å identifisere bemannede boliger rettet inn mot
personer med psykiske lidelser/vansker og/eller rusmiddelproblemer, og foreslår i
tillegg fokus på å forbedre oppføringer i Enhetsregisteret i samarbeid med
kommunene
