Formålet med denne studien var å kartlegge nivået av egenberedskap blant studenter og undersøke hvordan psykologiske, sosiale og demografiske faktorer påvirker studenters beredskapsatferd. Studien tok utgangspunkt i et økende samfunnsmessig fokus på individuell egenberedskap, særlig i lys av hyppigere og mer alvorlige kriser som ekstremvær, pandemier og forsynings-usikkerhet, og belyste studenters særskilte sårbarhet knyttet til økonomiske og praktiske rammebetingelser. Studien benyttet et kvantitativt, tverrsnittbasert design, der 108 studenter ved norske universiteter og høyskoler i Innlandet besvarte et strukturert spørreskjema. Skjemaet inkluderte validerte skalaer for psykologisk beredskap (PPDTS-21), personlighet (TIPI), samt spørsmål om praktisk egenberedskap, bekymring og sosiale forhold. Analysene omfattet faktoranalyser, korrelasjons- og hierarkiske regresjonsanalyser. Resultatene viser at studentenes fysiske egenberedskap primært predikeres av praktiske forhold (tilgang på lagringsplass), kunnskap og forberedelse, samt faglig bakgrunn innen beredskapsrelaterte studier. Self-efficacy, eller mestringstro, fremstod som en sentral psykologisk driver for praktisk beredskap. Personlighetstrekk hadde derimot liten selvstendig forklaringskraft når det ble kontrollert for øvrige faktorer. For bekymring for kriser var psykologiske faktorer som stress og hyppige tanker om fremtidige kriser de sterkeste prediktorene, mens demografiske og praktiske forhold spilte en mer begrenset rolle. Konklusjonen er at både psykologiske ressurser og strukturelle rammebetingelser er avgjørende for studenters beredskap, mens bekymring for kriser fremstår som et mer sammensatt og psykologisk fenomen. Resultatene indikerer behov for både økt kunnskapsformidling, styrking av mestringstro og bedre tilrettelegging for praktisk beredskap blant studenter, samt at tiltak må ta høyde for både individuelle og strukturelle barrierer. Fremtidig forskning bør i større grad undersøke dynamikken mellom psykologiske prosesser og praktiske rammebetingelser over tid.The aim of this study was to map the level of personal preparedness among students and to examine how psychological, social, and demographic factors influence students’ preparedness behaviour. The study was motivated by an increasing societal focus on individual preparedness, particularly in light of more frequent and severe crises such as extreme weather events, pandemics, and supply chain insecurity. It highlights the specific vulnerability of students due to economic and practical constraints.
A quantitative, cross-sectional design was employed, with 108 students from Norwegian universities and university colleges in the Inland region responding to a structured questionnaire. The questionnaire included validated scales for psychological preparedness (PPDTS-21), personality (TIPI), as well as questions about practical preparedness, worry, and social factors. Analyses included factor analyses, correlation analyses, and hierarchical regression analyses.
The results show that students’ physical preparedness is primarily predicted by practical factors (such as access to storage space), knowledge and preparation, and academic background in preparedness-related fields. Self-efficacy emerged as a central psychological driver for practical preparedness. In contrast, personality traits showed little independent explanatory power when other factors were controlled for. Regarding worry about crises, psychological factors such as stress and frequent thoughts about future crises were the strongest predictors, while demographic and practical factors played a more limited role.
In conclusion, both psychological resources and structural conditions are crucial for students’ preparedness, while worry about crises appears to be a more complex and psychologically driven phenomenon. The findings indicate a need for increased dissemination of knowledge, strengthening of self-efficacy, and better facilitation for practical preparedness among students. Furthermore, interventions must consider both individual and structural barriers. Future research should further investigate the dynamics between psychological processes and practical constraints over time
