Ungdomsgarantien ble innført i 2023 som et ledd i en større satsning på å hindre at flere unge havner i utenforskap. Denne masteroppgaven undersøker hvordan ungdomsveiledere i Nav opplever at garantien påvirker deres arbeid. Gjennom intervjuer med åtte veiledere ved to Nav-kontorer, utforskes forståelsen av garantien, hvordan den omsettes i praksis, og hvilke strukturelle og metodiske endringer den medfører.
Jeg bruker Lipskys (2010) teorier for å beskrive en del av de utfordringene som Nav-veiledere står i, og kaster lys på hvordan handlingsrom og skjønn brukes aktivt for å balansere politiske føringer i møte med ungdommene. Zackas (2017) utdypning av hvordan bakkebyråkratene kan påvirke og forvalte sitt handlingsrom er tatt med som et perspektiv for å bidra til å forstå og forklare Nav-veiledernes opplevelser når ny politikk, i denne sammenheng ungdomsgarantien, skal settes ut i livet.
Hovedfunnene viser at garantien oppfattes som nettopp den politiske satsningen den er. Føringene virker uklare for veilederne i den forstand at det ikke er avklart nøyaktig hva, eller hvor mye, som ligger innenfor tett oppfølging. Den tydeligste endringen er en øvre grense for porteføljestørrelse. Selv om veilederne tolker garantien ulikt, er de enige om at mindre porteføljer gir rom for tettere oppfølging. Målet om å få ungdom i jobb er fortsatt det samme. Det er økt fokus på relasjons- og inkluderingskompetanse, men veilederne opplever ikke å jobbe etter spesifikke metoder.
Veilederne opplever at ungdom prioriteres høyt i Nav, men dette skaper skjevhet i ressursfordelingen i organisasjonen. Samtidig opplever veilederne økt arbeidspress og behov for fleksibilitet. Det er for tidlig å si om garantien faktisk reduserer utenforskap, ifølge informantene
