Teater i skvis

Abstract

Teateret har en betydningsfull rolle i samfunnet, og fungerer som en plattform for å utforske temaer som identitet, makt, og empati. I lys av økende kutt i kultursektoren og en markedsorientert tilnærming til kunst, er det viktig å forstå hva som driver teaterledere i deres arbeid. Gjennom kvalitative intervjuer med tre teatersjefer, ble det avdekket at en av de sentrale drivkreftene for dem er et dypt ansvar overfor samfunnet og kunsten. De opplever et kall til å bidra til en demokratisk samfunnsutvikling gjennom teater, og ser på sin rolle som en mulighet til å påvirke enkeltmenneskers liv. Teatersjefene beskriver ledelse som en prosess der de tilrettelegger for medarbeidernes selvledelse og kreative potensial. De erkjenner at høyt spesialiserte kreative arbeidere krever autonomi for å blomstre. Deres ledelsespraksis er preget av myndiggjørende tilnærminger som fremmer tillit og samarbeid, men de opplever også press fra eksterne krav om rapportering og økonomiske resultater. Dette skaper en spenning mellom behovet for kreativ frihet og kravene fra finansieringskilder. Avslutningsvis fremhever studien hvordan teaterledelse kan gi verdifulle innsikter til andre bransjer, men advarer samtidig om de potensielle konsekvensene av å undervurdere kunstens samfunnsnytte. Teaterets evne til å fremme empati og samfunnsdebatt er i fare dersom det reduseres til en profittdrevet vare. Teatersjefenes refleksjoner illustrerer nødvendigheten av å bevare kunstens frie rom for å sikre en demokratisk og kulturell utvikling i samfunnet.The theater as an institution plays a significant role in society, serving as a platform for exploring themes such as identity, power, and empathy. In light of increasing cuts to the cultural sector and a market-oriented approach to art, it is essential to understand what drives theater leaders in their work. Through qualitative interviews with three theater directors, it was revealed that a central driving force for them is a profound sense of responsibility towards society and the art form itself. They view their role as an opportunity to influence the lives of individuals and contribute to democratic societal development through theater. The theater directors describe leadership as a process where they facilitate self-leadership and creative potential among their employees. They acknowledge that highly specialized creative workers require autonomy to thrive. Their leadership practices are characterized by empowering approaches that promote trust and collaboration, but they also experience pressure from external demands for reporting and financial results. This creates tension between the need for creative freedom and the requirements from funding sources. In conclusion, the study emphasizes how theater leadership can provide valuable insights for other industries while simultaneously warning about the potential consequences of underestimating the societal value of art. The theater's ability to promote empathy and societal debate is at risk if it is reduced to a profit-driven commodity. The reflections of theater directors illustrate the necessity of preserving the free space of art to ensure democratic and cultural development in society