'Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Library'
Abstract
Denne masteroppgaven presenterer en kasusstudie sentrert rundt oversettelse av slang elementer i de norske undertekstene til Netflix-serien Love Is Blind (UK). Slang elementer i materialet ble identifisert ved bruk av Mattiellos (2008) slang definisjoner og nettbaserte ordbøker, samt et utvalg populærkilder som magasiner og sangtekster. Slang elementene ble så klassifisert etter slang type, ved bruk av terminologi fra Roth-Gordon (2020). Oversettelsen av slang elementene ble analysert ved bruk av Pedersens (2011) taksonomi for oversettelsesstrategier, tilpasset slang som forskningsobjekt. Resultatene av analysen viser at en klar majoritet av slang elementene ble oversatt gjennom strategien Generalisering (Generalisation), som førte til at slang elementene blir tapt i de norske undertekstene. Dette funnet kan forklares med at teksteren valgte å prioritere at meningsinnholdet ble forstått, fremfor at den språklige stilen ble vedlikeholdt. Videre viser resultatene at Direkte Oversettelse (Direct Translation) var den nest vanligste strategien anvendt i datamaterialet. Dette kan være et resultat av påvirkning fra nasjonal språkpolitikk som er opptatt av ivaretakelse og styrking av Norsk språk. Til sist viser resultatene en sammenheng mellom slang typen Sammensetning (Compounding) og Direkte Oversettelse. Denne sammenhengen kan skyldes at den semantiske betydningen av Sammensetninger ofte er tett knyttet til betydningen av ordene som har blitt satt sammen. Dette gjør at det er mindre risiko for feilaktige eller forvirrende oversettelser når Direkte Oversettelse blir brukt på Sammensetninger enn når strategien blir brukt på andre slang typer.This thesis presents a case study which examines how slang items are rendered in the Norwegian subtitles of Netflix reality series Love Is Blind (UK). The slang was identified using the definitions of Mattiello (2008), online dictionaries, and a selection of layman sources, e.g. magazine articles and song lyrics. The slang was then classified according to slang type, utilising terminology derived from Roth-Gordon (2020). The rendering of these slang items in the Norwegian subtitles were analysed using Pedersen’s (2011) baseline categories of translation strategies, adapted to slang as the object of research. Results from the analysis show a dominant trend of Generalisation and slang loss in the TT, aligning with previous research. This finding may be explained by intelligibility being prioritised over stylistic maintenance by the subtitler. Additionally, the results show that Direct Translation was the second most common strategy, which may be the result of influence from national language policies focused on maintenance of Norwegian language. Finally, the results reveal a notable correlation between the slang type Compounding and the translation strategy Direct Translation. This correlation may be attributed to the semantic meaning of Compounds often being closely tied to the meaning of the original lexical components. Thus, applying Direct Translation to Compounds involves less risk of mistranslation or confusion than with other slang types
