Hvorfor ikke deliberativt demokrati? Et undersøkende felteksperiment på en trøndersk ungdomsskole med fokus på elevenes samtaleetikk og tro på egen innflytelse

Abstract

Målet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvilke effekter den deliberative demokratimodellen kan ha på elevenes oppfatning av tro på egen innflytelse i samfunnet, og viktighet av samtaleetikk i politiske diskusjoner. Gjennom pretest og posttest har jeg forsøkt å fange opp hvordan et seks uker langt undervisningsopplegg har påvirket eksperimentgruppen og kontrollgruppen. Opplegget ble gjennomført våren 2017 på to tiendeklasser i Trondheim. Forskjellen mellom gruppene har vært innholdet i undervisningen. Eksperimentgruppen har jobbet med det deliberative demokratiets prosess og beslutningsfase gjennom fokus på samtaleetikk og å argumentere mot hverandre med mål om konsensus. Kontrollgruppen har jobbet med det representative demokratiets prosess og beslutningsfase gjennom fokus på diskusjon for å tydeliggjøre ulike sider av saken, og deretter vedta ved valg. Funnene i eksperimentet gir indikasjoner på at deliberasjonen ikke gir særlige utslag på elevenes tro på egen innflytelse, men eksperimentgruppen opplever samtidig saklig og faktabasert argumentasjon som noe av det viktigste ved det å delta i demokratiet. Funnene er brukt som utgangspunkt for en større diskusjon rundt deliberasjonens rolle i norsk samfunnsfagundervisning, og som inspirasjon til et utvidet deliberasjonsprosjekt som kan gjennomføres i norsk skole. Dette er gjort på bakgrunn av at studien ble gjennomført før masterarbeidet ble påbegynt. Refleksjoner, erfaringer og innsikten i etterkant har inspirert meg til å diskutere hvordan forskningsfeltet, fagdiskursen og den politiske sfæren kan arbeide videre med denne type problemstillinger i fremtiden.The aim of this master thesis is to examine two possible effects of employing deliberation in education. The first effect is how students perceive their own ability to influence the society, and the second is how important they find speech ethics in political discussions. The pre- and post-test have been applied to capture possible effects after six weeks of teaching both experiment and control groups. The experiment was conducted during the spring of 2017 with two 10th grade groups in Trondheim. The difference between the groups was educational content. In the experiment group, the treatment consisted of the deliberative content through democratic process (discussions with speech ethics) and decision phase (discussions leading to consensus), while the treatment in the control group was the liberal process (discussions to substantiate differences) and decision phase (elections). The main findings indicate that there are no decisive results when it comes to the students’ perception of their own influence. Nevertheless, the experiment group perceive factually based argumentation as the most important part of democratic participation. The findings have been used as a stepping stone for a broader discussion concerning the role of deliberation in teaching social studies, and as a source of inspiration for creating an extended deliberation project that potentially could be executed in Norwegian schools. The study was conducted a year before I started the work on my master thesis. The experiences and new insight I have gained during this process has inspired me to discuss how deliberative democracy might be employed in both research and education in the future