Sakprosabildebøker som arena for kritisk tenking En litterær analyse av hvordan boka Herman – historier fra en udiagnostisert oppvekst kan åpne opp for kritisk tenking

Abstract

Denne masteroppgaven er en litterær analyse som undersøker problemstillingen: «Hvordan kan sakprosabildeboka Herman – historier fra en udiagnostisert oppvekst gi rom for kritisk tenking?» (2022), skrevet av Erlend Loe og Herman Flesvig og illustrert av Bård Sletvold Torkildsen. I historien skildres Hermans udiagnostiserte barndom, der tema som sårbarhet, annerledeshet og utenforskap blir beskrevet gjennom verbaltekst og illustrasjoner med en humoristisk undertone. Med utgangspunkt i læreplanens vektlegging av kritisk tilnærming til tekst, tar oppgaven utgangspunkt i teorier om kritisk literacy, multimodalitet, sakprosa, og bildebøker. Analyserammeverket tar utgangspunkt i Sanders (2017), og undersøker hvordan paratekster og framstillingen av karakteren Herman kan åpne for kritisk tenking. Overordnet viser analysen at det er stort potensiale i boka for kritisk tenking, særlig fordi det er en ambivalens i framstillingen av Herman som karakter, hvor det balanseres mellom sårbarhet og humor. Dette kommer i stor grad til uttrykk gjennom tekstlige tomrom som i henhold til Iser (2014), leseren selv må fylle. Dette aktiviserer leserens fortolkende rolle og skaper en dialog mellom leser og tekst som kan åpne opp for kritisk tenking. Samtidig viser analysen at det også finnes steder i boka hvor leseren i liten grad inviteres til kritisk tenking. Dette gjelder særlig de delene av boka som tematiserer diagnostisering og medisinering. I tråd med Janks (2010) sitt perspektiv på å lese mot teksten, belyser og diskuterer jeg i drøftingsdelen hvordan ulike modellesere med utgangspunkt i epitekstene, for eksempel omtaler av boka, kan utfordre teksten ved å vurdere forfatternes intensjoner og avdekke underliggende maktstrukturer. I tillegg synliggjør drøftingen hvordan boka kan brukes didaktisk for å utvikle elevers kritiske leseferdigheter, og løfter fram konkrete didaktiske implikasjoner. Et gjennomgående poeng i drøftingen er at det er behov for bevisste didaktiske grep fra læreren dersom boka skal fungere som et utgangspunkt for kritisk lesing i klasserommet