Fysisk aktivitet og psykisk helse hos ungdom: betydningen av treningsarena, treningshyppighet og kroppspress. En kvantitativ studie som undersøker sammenhengen mellom trening på ulike arenaer og psykiske helseplager hos ungdom

Abstract

SAMMENDRAG Studiens hensikt og problemstillinger: Studien undersøker sammenhengen mellom ulike treningsarenaer og psykiske helseplager hos ungdom. Videre undersøkes det om hyppighet på treningen har betydning for rapportering av psykiske helseplager, og om kroppspress påvirker sammenhengen. Studien har som mål å styrke helsesykepleiers kunnskap om hvilken betydning fysisk aktivitet kan ha for ungdoms psykiske helse. Metode: Studien anvender et kvantitativt forskningsdesign med data fra Ungdata-undersøkelsene 2022 og 2023/24. Studien inkluderer 238 648 respondenter fra 8. trinn til Vg3. Det er benyttet multippel logistisk regresjonsanalyse for å analysere sammenhengen mellom trening, kroppspress og psykiske helseplager. Resultat: Moderat fysisk aktivitet i idrettslag, treningsstudio og på egenhånd er assosiert med lavere odds for å rapportere psykiske helseplager. Ungdom som trener i idrettslag har lavest odds for å rapportere psykiske helseplager. Mye trening på egenhånd er assosiert med økt odds for å rapportere psykiske helseplager. Kroppspress viser en sterk positiv sammenheng med psykiske helseplager og opptrer som en konfunderende variabel. Konklusjon: Moderat fysisk aktivitet kan ha en beskyttende effekt mot psykiske helseplager hos ungdom. Kroppspress har stor betydning for ungdoms psykiske helse og bør adresseres i helsefremmende arbeid. Helsesykepleiere har en viktig rolle i å formidle at moderat aktivitet er helsefremmende, og at trening på sosiale arenaer kan ha en spesielt beskyttende effekt. Nøkkelord: Helsesykepleier, psykiske helseplager, fysisk aktivitet, ungdom, kroppspress, treningsaren